Video: John J. Storholt.

Potetsetting på gammelmåten

Publisert

Pinseaften, 22. mai, tok jeg bilen og kjørte ned til Surnadal for å se litt på livet på Skei.

Da jeg svingte av mot sentrum, oppdaget jeg en liten gjeng, som dreiv på med potetsetting på eiendommen til Kirsti og Holger Skei.

Traktoren ble kjørt av Øyvind Holte, og bak på potetsetteren satt to gutter: Lars Holte, som er barnebarnet til Øyvind, og kameraten Even Hyldbakk.

Holger Skei og Øyvind Holte er to gode kompiser, som hjelper hverandre - ikke bare på revyscenen, men også i potetåkeren.

Øyvind og guttene tok seg tid til en liten prat, som du kan se i videoen.

Lars Holte (t.v.) og Even Hyldbakk.
Lars Holte (t.v.) og Even Hyldbakk.

– Det er ikke mange som holder på med potet lenger, for det må vedlikeholdes og sprøytes utover sommeren, og da er det ikke noe økonomi i det. Men det har sin sjarm å gå i potetåkeren og finne nypotet i sin egen potetåker, synes jeg, sier Øyvind Holte, og fortsetter:

– Jeg kjørte potetopptakeren da jeg var 16-17 år. Da dro jeg rundt i bygda, og det var vanlig med kaffelag i potetåkeren. Det at man fikk med seg de kaffelagene rundt omkring var et av høydepunktene. Nå er det ikke så mange igjen lenger.

Øyvind slår fast at tidene har forandret seg, og at poteten er på vei ut.

– Ungdommen bruker ikke potet lenger, men historisk sett berger poteten mange liv. Selv må jeg ha potet på middagsbordet hver dag, sier han, og legger humrende til:

– Jeg blir også veldig glad hvis jeg finner kald potet i kjøleskapet.

Også Lars og Even sa seg enige med Øyvind i at potet, det må det være når det er middag. Likevel har ikke Øyvind særlig stor tro på at poteten kommer tilbake for fullt.

– Jeg har ikke noe tro på at den kommer tilbake, men jeg håper. Det er nok for mye arbeid, og man må drive så stort, sier han.