Oddgeir Bruaset:
Egne ord om et levd liv
Oddgeir Bruaset har vært journalist i NRK i over 40 år. Mannen bak den folkekjære serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» ser seg tilbake, og deler sine egne livserfaringer mellom to permer. Torsdag presenterte han boka si i Surnadal kulturhus.
– Det var slettes ikke meningen at dette skulle bli en biografi, konstaterer Bruaset.
Han er kanskje mest kjent for serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Men hvem er han egentlig, denne mannen som har stått bak kamera i alle disse årene?
Bruaset fortalte om oppveksten i Romsdal, om hardt arbeid og enkle kår, og om veien til NRK.
Oppfordret til å fortelle om seg selv
Da Bruaset ble pensjonist, fikk han mange tilbakemeldinger på at han hadde brukt all sin tid på å snakke om andre. Var det ikke nå på tide å snakke om seg selv?
Dette traff Bruaset, og han syntes de hadde et poeng. Derfor begynte han å fundere over erfaringer han hadde fått gjennom livet, og om dette kunne være av interesse for andre. Dermed ble det en ekstra bok, selv om han egentlig hadde bestemt seg for å ikke gi ut flere bøker.
En fullsatt sal i Surnadal kulturhus overvar foredraget til Oddgeir Bruaset, hvor han presenterte sin nye bok «Vegen som vart min», om sitt hendelsesrike liv, der han ser tilbake på små og store hendelser.
Han ønsket helst å unngå at dette skulle bli en biografi. De han har jobbet sammen med blir også omtalt i boken. En bok bare om han selv ville være atypisk for han, påpekte Bruaset.
Han beskriver seg selv som relativt beskjeden, en som ønsker å stå i bakgrunn, og han vil at folk fortsatt skal tro på det. Han trivdes best bak kamera.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Når vi først møter Bruaset, kommer vi ikke utenom å høre hans egne ord om serien.
Han fortalte om innspillingen, og om hvordan de fant gårdene og kandidatene. Dette er mennesker som aldri tidligere har vært i rampelyset, og ikke er vant til å bli intervjuet. For å få dem i tale, gjaldt det å prøve å få dem til å slappe av. De måtte bruke lang tid for å oppnå tillit.
– Når vi kom til et nytt sted, så satte vi oss ned over en kaffekopp, og pratet i lang tid, for å få dem til å slappe av. Det var viktig at vi ikke tok for stor plass, og hørte på hva de hadde å si, og bygget selvtilliten hos dem. Hvis det gikk i stå, tok vi opptakene om igjen til begge parter var fornøyde. Det gjaldt å ufarliggjøre situasjonen.