Regjeringspartia si forhandling om ny domstolsstruktur

I ulike aviser kan vi lese at regjeringspartia og FrP no forhandlar om ei anna løysing for den framtidige domstolsstrukturen enn det forslaget regjeringa har fremja i Prop 11L (2020-2021). Det vert mellom anna sagt at dei skal foreslå lovendringar som syter for at bemanninga i dei nedlagte domstolane som no vert rettstadar, vert den same som i dag og også at ei nedlegging av rettstaden skal fastsetjast av Stortinget. Det er oppsiktsvekkande at dette foregår bak lukka dører som ein del av budsjettforhandlingane. Det er i aller høgste grad interessant for offentlegheita å få vite korleis regjeringspartia vektar den tredje statsmakt si framtidige organisering opp imot det dei elles forhandlar med FrP om.

Dessutan, om ein skal ta Peter Frølich (H) på ordet når han lovar at aktiviteten i distrikta skal gå opp, så må det bety at innbyggjarane som i dag soknar til store domstolar, må belage seg på å reise ut i distrikta for å få avvikla sakene sine, sidan talet på saker i domstolane ikkje er aukande. Kanskje vert forslaget mindre akseptabelt når ein innser at reisebyrda og ulempene vert lagt på byfolket?

I Prop 11 L har regjeringa fremma eit forslag til ny domstolsstruktur med avdelingskontor som ikkje har vore utgreia. Det same forslaget var til vurdering i 2000. I St. meld 23 (2000-2001) skriv departementet dette:

«Departementet har vært inne på om en sammenslåing av domstoler med inndeling i ett hovedsete og én eller flere avdelinger kan være en mulig løsning til å kombinere en mer effektiv samlet ressursbruk med opprettholdelse av det lokale tjenestetilbudet til publikum. Hovedsetet kan tenkes å få ansvaret for fellesfunksjoner som administrasjon, regnskap, personalsaker m.m, mens både hovedsetet og avdelingskontorene betjener publikum. Domstolleder vil kunne fordele ressursene utfra en samlet vurdering av hele domssognet, og begrense sårbarheten ved de minste avdelingene ved sykdom og annet fravær.

Departementet ser imidlertid noen uheldige sider og en rekke uavklarte forhold ved å innføre en slik modell. Det er en viss fare for at filialene ikke blir betraktet som fullverdige domstoler verken av de ansatte eller av publikum, og at de får et omdømme som mindre betydningsfulle domstoler i motsetning til hovedsetet og andre større domstoler. Videre kan det by på problemer å rekruttere ansatte til en slik avdelingsmodell. Særlig gjelder det dommere som ikke lenger blir domstolledere, men avdelingsdommere på små steder med et begrenset faglig miljø i det daglige. Endelig kan det virke negativt på alle ansatte at de på kort varsel må kunne forflytte seg innen domssognet. Forutsetningen om en viss reisevirksomhet innen domssognet kan også gjøre ordningen kostbar.»

Dei same ulempene knytt til regjeringa sitt forslag gjeld i dag. Det er synd at dagens regjering har slikt hastverk at ein ikkje kan handsame dette på ein måte som gir rom for ei grundig vurdering av både fordelar og ulemper. Om regjeringa no i tillegg forhandlar med FrP om endringar i forslaget, vil det vere i strid med Stortinget sin eigen høyringsinstruks å vedta dette utan ytterlegare utgreiing og høyring, jfr Utredningsinstruksen 3-3:

«3-3 Høring1

Offentlige utredninger, forslag til lov og forskrift og forslag til tiltak med vesentlige virkninger skal normalt legges ut på høring. Høringene skal være åpne for innspill fra alle. Høringsfristen skal tilpasses omfanget av tiltaket og hvor viktig det er. Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker.

Høring kan unnlates dersom den

• ikke vil være praktisk gjennomførbar
• kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller
• må anses som åpenbart unødvendig.

En beslutning om å unnlate høring skal treffes av øverste leder i det ansvarlige forvaltningsorganet. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet, og skal følge saken.

Hvis høringsuttalelsene eller andre forhold fører til vesentlige endringer i forslaget, skal det reviderte forslaget legges ut på ny høring.» (Vår utheving).

Ein må kunne forvente at justisdepartementet og regjeringa forheld seg til gjeldande reglar for utgreiingar og høyringar og at ein no tek seg tid til å utgreie forslaget skikkelig, der ein vurderer både fordelar og ulemper, samt konsekvensar på kort og lang sikt.

Elisabeth Wiik
Sorenskrivar
Søre Sunnmøre tingrett

Svein Eikrem
Sorenskrivar
Romsdal tingrett

Ole Ingar Ødegaard
Sorenskrivar
Nordmøre tingrett