Bondens nettverk i Rindal og Surnadal inviterte til kickoff:
Psykt bra oppmøte
Det var høgtidsstemning på Sagatun onsdag kveld. Her møtte bønder opp i hopetall, klare for koldtbord, humor og faglig påfyll. Arrangørene hadde anslått en 10-15 stykk, så at det skulle bli fulle hus, kom som en svært gledelig overraskelse.
Psykt bra kveld
Bondens nettverk ble opprettet i Rindal i juni, og i Surnadal i september. Nå inviterte de til felles kick off med tittelen "Psykt bra kveld", sponset av Trøndelag fylkeskommune. Og 90 personer meldte seg på arrangementet.
- Det er tydelig at det er noe som treffer en nerve. Veldig fint å se at så mange kommer. Humor og mat er nok en god kombinasjon, tror Ingvild Kårvatn, som arbeider i Rindal kommune med psykisk helse og rus.
Kvelden startet med nydelig mat fra Bolme pensjonat, og de frammøtte gikk både 1 og 3 ganger.
- Dette er jo rene julebordet, ble det sagt gjentatte ganger.
Kveldens konferansier var Knut Ole Laksøyen, også kjent for sitt alter ego "Tander Bakli". Han er rett på sak:
- Alle tror jeg er så sosial og full av energi hele tiden. Men også jeg har vært i kjelleren. Det var ikke noe som var morsomt lenger da, forteller han.
Han tror mange velger å overse signalene kroppen gir oss underveis.
- Når du tenker mest på alt det du ikke får gjort, og bekymrer deg for hvordan dette skal gå, da er det noe som er galt. En blir ute av stand til å planlegge, og de økonomiske bekymringene kan påvirke nattesøvnen. Tap av kontroll er en veldig ubehagelig følelse. Skal man ignorere disse tankene og følelsene? Da er du på tur mot veggen, sier Laksøyen av erfaring.
Nå bruker han humor som en måte å holde hodet over vannet på.
- Etterpå kommer Tander en tur, og han sier tilsynelatende mest bare toillprat. Men det er en undertone der også, presiserer Laksøyen.
Møtt veggen med hele seg
Deretter kunne konferansieren introdusere kvelens første taler. Tove Ørsund driver stort med melkeku i Sunndal og har nylig satt opp en ny driftsbygning. Hun har vært intervjuet i flere aviser om sin historie for noen få år tilbake.
- Jeg sa ja, fordi jeg tenker at hvis det at jeg forteller kan bidra til å fjerne skam rundt temaet psykisk helse, og det igjen fører til at én bonde får hjelp, så er det verdt det, forteller Ørsund.
- Mannen min sier det sånn: Når du snakker med kyrne og forstår hva de svarer, da er det på tide å oppsøke noen å prate med, sier Ørsund.
Hun vet hva det vil si å møte veggen. I lange perioder har hun stått i alt for mye, og forsøkt å balansere rollene som melkebonde, byggherre, mor og kjæreste. Selv om fjøset var ferdigstilt, og hun egentlig skulle ha kjent på lettelse, var livet tungt å leve.
Hun forteller om sin opplevelse:
- Jeg var kvalm og hadde store smerter i hele kroppen, til tross for at legen ikke kunne finne noe galt. Jeg greide ikke å spise, og jeg kunne stadig kjenne på hjertebank og lite energi. Korttidshukommelsen var helt borte, og jeg fant ikke lenger ordene. Jeg sluttet å handle på butikken på dagtid, for å unngå å møte noen jeg kjente. Da de virkelig tunge tankene begynte å melde seg, var jeg på et veldig mørkt sted. Jeg husker jeg tenkte at det ikke hadde så mye å si, om traktoren skulle havne i elva og alt ville være over. Ei arbeidsulykke er liksom ikke så skamfullt, minnes Ørsund å ha tenkt.
Mens Ørsund forteller, er det helt stille i salen. Det er tydelig at historien gjør inntrykk.
Ei arbeidsulykke er liksom ikke så skamfullt.
- For som bonde er du vant til å tenke at det bare handler om å ta seg sammen og stå på. Om du ikke greier det, er du lat. Slik tenkte jeg, helt til jeg hadde min første samtale med psykolog. Da forstod jeg at energien min er som en bøtte med hull. Og når hullene i bunnen er store og suger mye krefter, da må det fylles på desto mer for å få overskudd.
- Jeg fikk streng beskjed om å legge inn 30 minutter egentid hver dag. Til å gjøre noe bare for min egen del. Tenk å kaste bort så mye tid, tenkte jeg. Men det tjente jeg raskt inn, for jeg er mye mer effektiv etterpå! Det å finne ut hva som gir meg energi har vært avgjørende. Da jeg kjente på glede igjen for første gang på flere år, var det en viktig øyeåpner for meg.
Tander Bakli
Etter en sosial pause med snakk rund bordene, fikk de frammøtte et artig møte med karakteren "Tander Bakli". Rollefiguren er luftekanalen til Laksøyen.
Her luftes tanker om det å stå så alene med gårdsdrifta, og hvor avhengig man er av gratis hjelp fra kårfolk.
Folk i salen skrattlo da Tander la ut om sine funn i billigkorga på nærbutikken, og av postbudet som sultet i hjel på vei mellom to postkasser i den grisgrendte Laksøybygda.
Det gjør godt å le og prate med andre når tema ellers er nokså dystert.
Mindre tabu
Til sist blir Stein Outzen fra Bonden nettverk i Oppdal presentert. Han er leder i produsentlaget Oppdal, og har vært engasjert siden oppstarten av nettverket i 2018.
Når naboen ikke kjører møkk, da er det noe galt.
- Det går noen år, men så skjer det noe. Kulturen forandrer seg, og det blir mindre skam i det å meddele når ting er krevende, forteller Outzen.
Han har fått flere erfaringer av at nettverket er viktig, både for å finne riktig hjelp og melde bekymring.
- Når naboen begynner å oppføre seg annerledes, og ikke henger med i våronna, da er det min plikt å bry meg. Det skal ikke være kultur for å angi hverandre. Dette handler om at vi står sammen og tar bekymringene på alvor. Det er bedre å handle på det, enn å spre rykter på bygda. Vi vil jo at naboen skal greie å drive videre. Da må en våge å ta praten, sette av tid til den gode samtalen og kaffekoppen, oppfordrer han.
Han forteller at Bondens nettverk senker terskelen for å søke hjelp, og at det gjør det lettere å få oversikt over alle som vil bonden vel. En skal ha noen å ringe til når livet blir krevende. For det er ingen tvil om at mange bønder har en krevende hverdag med stor arbeidsmengde, mye ansvar og mye tid alene med tankene. Outzen vet at det er en del som sliter, og da er det mye bedre å stå sammen og løse problemene enn at det skal gå ut over liv og helse for både bonde og dyr.
- I Oslo er det tydeligvis status å gå jevnlig til psykolog, mens på bygda er det skam. Det er bare tull, mener han.
- Bondens nettverk skal fungere som et støttenett rundt bonden. Jo færre bønder det blir, jo viktigere blir nettverket. Det er i hverdagen vi må ta vare på hverandre.
- Vi har verdens viktigste yrke! Det må vi ta på alvor og skryte mye mer av, når ingen andre gjør det, konkluderer Outzen.
Ingen skal klare alt alene
- Responsen er over all forventning, sier en fornøyd Anita Melkild fra Surnadal kommune. Hun arbeider med psykisk helse, og har stor tro på den forebyggende effekten av et slikt møte:
- Det er lettere å prate med hverandre om det, når det allerede er satt på dagsordenen. Og så er det så viktig å høre at det går an å komme seg igjennom det, og at det kan bli bra igjen.
Elin Moen Lysø forteller at formålet med bondens nettverk er å bidra til å senke terskelen til å be om hjelp, og i neste omgang forebygge kriser.
- Noen ganger ser man det ikke selv, mens naboen kanskje ser det? Da kan man være til støtte for hverandre i nettverket og på den måten fange opp problemer mye tidligere, legger Ingvild Kårvatn til.
- Vi ser at bøndene er veldig flinke til å hjelpe hverandre. Men noen ganger kan det være godt å snakke med noen andre også. Vi har taushetsplikt, og setter bare bonden i kontakt med de aktuelle samarbeidspartnerne i nettverket etter avtale, opplyser Magnhild Bakk fra Rindal kommune.
- En trenger ikke vente til problemene tårner seg opp før en tar tak og ber om hjelp, konkluderer hun.
Les mer på hjemmesidene til Bondens nettverk: