Kløvvegsmarsjen:

En fin tur for tobeinte og firbeinte

I underkant av 20 personer, derav 4 damer på hesteryggen møtte opp på Rabban i Vindøldalsvegen lørdag formiddag. For min del var dette utrolig nok den første gangen som deltaker.

Publisert Sist oppdatert

Med tilhørighet til Vindøldalen siden 60-tallet. Foreldre med hytte i dalen og mange påsketurer å sjå tilbake på var dette første Kløvvegsmarsjen for meg. Det skal sies; jeg har tenkt meg til å bli med flere år, men det har aldri passa. Turen innfridde virkelig til forventningene. Med perfekt turvær, sekken pakka med næringsrik mat og drikke og trivelig turfølge, så vart dette en skikkelig opptur på alle vis.

Det var perfekt med oppstart på Rabban, det tok nok unna en del tunge motbakker i ulendt terreng. Med en såpass snill start, så var oppoverbakkene i Tverrlia svært så overkommelige. Rast ved Tverrlibekken med litt mat og drikke før videre stigning forbi både Bjønnahi i berget og Kronblom rissa inn i stein ved stien.

Bratte stigninger i starten av marsjen gav oss valuta for litt tung pust da vi nærmer oss Velteret og får ta fram matpakken igjen. Her åpner Vindøldalen seg i all sin prakt og vi får virkelig nyte niste med den beste utsikten.

Med en god rast på Velteret går resten av turen bortover lett og tørt fjellterreng før vi begynner å skrå ned til dalbotn og peiler oss inn på Pebua og hengebrua der.

Sjarmøretappen videre på vegen langs elva vart den tyngste delen for min del. Vonde tær og vonde knær begynte å gjøre seg bemerka, men med positive turdamer i følget fullførte jeg med stor mestringsfølelse.

På Røstasetra stod Tove klar med god og feit rømmegraut og da var turen komplett.

Kløvvegsmarsjen vart en opptur for meg og neste år håper jeg virkelig at enda flere blir med på denne fine turen

Powered by Labrador CMS