Grunneiere bekymret for Trollheimen

Trollheimen feirer 30 år som landskapsvernområde i 2017. Området berører over 500 grunneiere og rettighetshavere i seks kommuner: 66% av Trollheimen ligger i Møre og Romsdal og resten i Sør-Trøndelag, hvorav 39% i Surnadal, 23% i Oppdal, 15% i Sunndal, 12% i Rindal, 8% i Rennebu og 3% i Meldal. Området dekker nærmere 37% av det totale landarealet i Surnadal kommune.

Forvaltning med forviklinger

Siden 1988 har Trollheimen blitt forvaltet av et samarbeidsutvalg på åtte personer, men fra 2010 ble forvaltningen av området utvidet til å inkludere 10 personer, deriblant representanter fra kommunene rundt Trollheimen samt to representanter fra Sametinget som driver med tamreindrift i området. Utvidelsen kom på initiativ fra Miljøverndepartementet.

I 2012 sendte verneområdestyret brev til departementet med søknad om at grunneiere går inn i verneområdestyret. Dette ble innvilget, forutsatt at styret samtidig ble utvidet med flere brukerinteressenter: representanter fra Trondheim Turistforening, Rindal og Surnadal saueavlslag samt Forum for natur og friluftsliv i Møre og Romsdal. Sametinget protesterte nylig på søknaden fra verneområdestyret, noe som førte til at Miljødirektoratet bestemte at nok en representant fra Sametinget skulle inn – og dermed øke det totale antallet til 16 personer i et partssammensatt styre. Styret har sagt ja til prøveordningen med fire års varighet, med start i 2017.

Flere grunneiere føler nå at de ikke er inkludert i utvidelsen av verneområdestyret, og klager derfor på mangelfull saksorientering ovenfor grunneierne samt deres rett til å uttale seg. Klagen er signert Folldalen og Gråsjøen grunneierlag, Vindøldalen utmarkslag, Halle og Husby grunneierlag og flere enkeltpersoner.

- Verneområdestyret har gått bort fra vedtatt forvaltningsplan og blant annet inkludert en person fra reindrifta uten noen form for kjent saksbehandling og uten begrunnelse. Det synes vi er fryktelig urettferdig, sier Hugo Pedersen.

Ordfører Lilly Gunn Nyheim representerer Surnadal kommune i verneområdestyret. Hun har klaget til saksbehandler blant annet på grunnlag av at saken var for lite opplyst, og derfor bedt om utsettelse av saken til klagen fra grunneierne er behandlet. Klagen fra Nyheim ble ifølge Pedersen ikke tatt hensyn til.

- Det er direkte uhøflig. Dette er dårlig forvaltning og slett saksbehandling, sier Pedersen.

Verneområdeforvalter og saksbehandler Hege Sæther Moen opplyser til Trollheimsporten at klagen er oversendt Miljødirektoratet for videre avgjørelse da vedtakene er av en karakter som ikke vurderes å være enkeltvedtak, og skal derfor ikke behandles av verneområdestyret for Trollheimen. Sæther Moen viser ellers til møteprotokollen datert 30.12.2016.

Nasjonalparkstatus

I tillegg til følelsen av å bli ekskludert fra lokal forvaltning ser grunneierne med bekymring på forslaget om å omgjøre Trollheimen til nasjonalpark, som kom i september i fjor.

- Forslag om nasjonalpark skal komme nedenfra, fra grunneiere og kommune, mener Pedersen, ikke fra forvalter og verneområdestyre.

Grunneierne har vært imot hyttebygging og støttet begrensninger av nye kraftutbygginger og masseuttak, samt tatt godt vare på utmark, skånsom hogst og beiting. Det er grunneiernes bruk av Trollheimen som har gjort at hele området har blitt verneverdig, mener Pedersen. Han synes derfor forslaget er malplassert fra verneområdestyrets side.

- Det er direkte frekt og uhørt, og langt utenfor deres mandat. Det har gått for langt og vi føler oss parkert som grunneiere, fastslår han.

Han advarer mot at en nasjonalparkstatus vil få store konsekvenser for alle interessenter i Trollheimen.

- Status som nasjonalpark medfører et atskillig strengere vern. I verste fall kan de ta fra oss jakta, sier Pedersen.

Leder for verneområdestyret for Trollheimen, Ola T. Heggem, presiserte i september ovenfor Trollheimsporten at forslaget kun kom opp som et muntlig innspill fra et enkeltmedlem, og at det ikke ble gjort vedtak om å forberede mulighetene for utredning. Hege Sæther Moen opplyste da at styremedlemmene kun ville få en orientering om verneregler for nasjonalparker, noe som fant sted på møte i november i fjor. Ut over dette er saken ikke behandlet videre, forteller Heggem. Lederen forsikrer om at styret i alle tilfeller kommer til å gå inn for en bred prosess hvor alle skal bli hørt og alle konsekvenser vil bli utredet - hvis saken i det hele tatt kommer opp for behandling.

- Vi har registrert sterk motstand fra grunneierne, spesielt i Surnadal, og dette er noe vi tar med oss videre. Men det blir i alle fall ikke noen søknad i jubileumsåret, fastslår Heggem.

Samerett i Surnadal

Grunneiere Pedersen og Karlsen ber politikerne om å følge med på Regjeringens pågående oppfølging av Den nye sameretten, fremmet i Samerettsutvalget i 2007. Pedersen advarer om at hvis den blir vedtatt, vil det føre til et alvorlig angrep på eiendomsretten og gi omfattende bestemmelser til fordel for samene og reindriften i Norge. Det foreligger blant annet forslag om å opprette en egen utmarksdomstol og en ny saks- og konsultasjonslov i tillegg til forvaltningsloven. Håpet er at reindriften i Trollheimen blir holdt utenfor sameretten, da det kan få store konsekvenser for kommunen som helhet.

- Dette er alvorlig. Den vil føre til at Sametinget kan legge seg borti absolutt alt i Surnadal kommune, mener Pedersen.

Han avslutter med en tydelig oppfordring til formannskapet om å se sammenhengen i – og å være på vakt ovenfor - de samlede konsekvensene for Trollheimen av et eventuelt partssammensatt styre, den nye sameretten og nasjonalparkstatus. Formannskapet i Surnadal vedtok å støtte grunneiernes klage angående partssammensetning av verneområdestyret.