.png)
Svevestøv i Rindalshallen
Noen må ha kastet svevestøv over Rindalshuset lørdag kveld. Konserten med Ketil, Gunhild, Lise, Tormod og ikke minst alle gode musikerne var en kjempesuksess. Publikum likte seg. Koste seg med det flotte tonefølget de fikk utover lørdagskvelden.
Hva svevestøv er? Ikke vet jeg. Men jeg vet hvordan det virker! Lørdagskvelden fikk jeg og mange med meg oppleve dette støvet.. Som svevde oss hen i den halvannen timen konserten varte. Svevestøv- noe godt og inderlig som rører hjerterota. Et teppe av forskjellige toner. Musikalitet. Stemning. Glede. Lekenhet og stormende følelser vevd sammen. Og presentert med kjærlighet.
Halvannen time med disse musikerne var sjelebot og påfyll i en hektisk hverdag. Småbordene fyltes etter hvert med folk. Det var godt at så mange brukte kvelden her istedenfor framom TV en. For dette var ikke et dårlig valg! Vi fikk tonefølge utover kvelden av topp flinke musikere som hadde mye å dele med oss.
Svevestøv som består av Gunhild Bagøyen og Ketil Hustad hadde fått med seg store, og godt musikalske venner på sin miniturné i trøndelagsområdet. Alle som var med skal ha sin honnør for at totalinntrykket ble så utrulig bra! Gunhild Bagøyen og Lise Olden som solister. Og turnébandet bestående av Steinar Krogstad (trommer), Morten Skaget (bass), Rune Melvær (gitar), Ketil Hustad (keyboards), Marit Aspaas (cello)og Ann Helen Stamnsve (fiolin). Og ikke minst vår egen Jo Ranheim på gitar. Og koret Tormod.
Mars kan være og er en lunefull måned. Hvor været forandrer seg fra minutt til minutt. Klarvær og sol i et øyeblikk og snøstorm i det neste. Slik var også konserten med Svevestøv og alle de andre musikerne i Rindalshuset lørdag kveld. Variert. Fra det vakre og vare i et øyeblikk til det stormende og kraftfulle før en visste ordet av det.
Lise Olden åpnet kvelden med to fengende riverdanceaktige sanger i god samklang med Tormod. Lekende lette toner. Med cello og fiolintoner som gjorde det godt å lukke øynene og bare la seg føre hen. I glede. ”Follow the path” ble avløst av ”Waiting for the full moon” som var i samme gata. God og glad. Lises nydelige røst bergtok oss. Nådde inn i hjertene. Så fengende og flott at vi ønsker at hun bare kan synge og synge.. Og synge…
Men det er tid for kontraster. Gunhild roer oss ned. Tar oss med til smulere farvann gjennom Reidar Løfaldli og Jo Ranheims sang ”White Walls” og ”A little kind of magic”. Her var det mer ro. Mer ettertanke. Og også Gunhilds røst var klangfull og vakker. Med en spesiell og inderlig varhet.
Så ble det Tormod sin tur. Hærlige Tormod. ”Sola er komma” sang de. Og vi fyltes av godhet for dalen vår. For våren som er i anmarsj. Tormod er et kraftig kor. Selv om de har blitt færre i årenes løp har de ikke blitt svekket stemmemessig. Når de synger gjør det godt å få sitte der og bare nyyyte.
Ann Helen Stamnsve og Jo bød så på to flotte sanger. ”Apple” som var en irsk kjærlighetsballade og Jo’s sang om ”Pålspranghølen”- badehølen nedi Bjerginj. En artig sang om ”gamle barndomsminner” fra en ”aldrende ” Rindaling.
Deretter ble det mer dramatisk! Lise Olden sang en ”Love chant” fra Witch Witch som til tider gav litt bakoversveis der vi satt. Lyssettingen understreket denne dramatikken og forsterket den klokkeklare stemmen til Lise.
Og før vi visste ordet av det var Tormod der og roet oss ned igjen. Med sangen ”Vuggevise”. Dette var- som Ketil sa det: et tåredryppende vakkert korarrangement skrevet av Lise Olden. Her var det god stemmevariasjoner gjennom hele sangen. Korets gode spennvidde gav sangen mange fine og lekende overraskelsesmoment.
Svevestøv bød så på to sanger skrevet av Jo. ”Hide” og ”Lullaby”. Den første var så vakker at jeg tenkte at denne skulle bare vare og vare.. Og sannelig gjorde den ikke det! Etter en bitteliten kunstpause startet de opp igjen. Og spilte enda litt til! Som om mine bønner ble bønnhørt… Den andre var en vakker ballade.
Og det var den neste og. Men denne gangen var det ikke noen av ”de lokale” som hadde skrevet teksten. Ketil mente det var på tide å slippe til andre tekstforfattere. Og med andre mente han Peter Gabriel. Med sangen ”Here comes the Flood”. Rolig. Til tider drømmende og med gode gitarsoloer vevet inn i nydelig tonefølge fra de andre musikerne. Det som imidlertid preget denne sangen mest var at den nydelige klangen i Gunhilds stemme kom så godt fram. Den var så vakker å høre på.
Det er mars. Det er svingninger og forandringer. Og plutselig er det toner fra Lise Oldens musikal ”Korallpalasset”. Havvettene og Havfolket får innpass i innlandsbygda Rindal. Lokkende vakkert. Lekende. Minner meg om en sommerdag ved havet. Havvettene var det Lise som sang om. På Havfolket var Tormod med og Lise var dirigent.
På de store kontrasters kveld var vi ikke overrasket da Tormod skulle synge en Russisk folketone- ”den tåra”. Og vi var heller ikke overrasket da det var dirigent Kim Therese som grep mikrofonen og sang solopartiene. Denne dirigenten kan mer enn bare å dirigere! Nydelig sa han Ketil. Vi var enige vi…
Kvelden ble avsluttet med to sanger skrevet av Gunhild Bagøyen. ”I’ll always be with you” og til sist ”Travelling”. I’ll always be with you ble så vakkert innledet av Tormod karenes få men gode stemmer før jentene etter hvert tunet seg inn og fylte sangen på en aldeles nydelig måte. Avslutningssangen Travelling måtte de synge en gang til under iherdig klapping fra et godt fornøyd publikum. Som var kjempeglad for det gode tonefølget vi hadde fått utover denne fine kvelden.
Jeg dro hjem med svevestøv i hjertet.
