Gunn Søyseth priskrig mars

Priskrigens ringvirkninger

I løpet av det halve året hun har drevet Colonialhaven på Syltbakken har daglig leder Gunn Søyseth sett en jevn økning i omsetninga. Helt til kjedebutikkenes priskrig startet i forrige uke. - Omsetninga er halvert de to siste ukene, sier Søyseth.

Det er ikke bare tonnevis med smågodt som hentes ut av dagligvarekjedene daglig. Prisene på andre «påskevarer» som pølser, egg og appelsiner dumpes også.

Hun forteller at salget av pølser fra Gårdsslakteriet Sylte vanligvis går jevnt og trutt, men den siste tiden har ikke Søyseth solgt én eneste pølse. Det er liten tvil om at trafikken dirigeres til de krigende kjedene på Skei. Hun forklarer at hvis Colonialhaven skulle holdt tritt med de store dagligvarebutikkene, ville hun blitt nødt til å selge egg med rundt 1,50 kroner i tap pr. egg.

- Heldigvis kjøpte jeg ikke inn appelsiner sist, sier hun ironisk.

 

Lite konsekvenstenkning

Søyseth mener priskrigen gjør det vanskelig for enhver å tenke langsiktig.

- Jeg har full forståelse for at folk benytter seg av tilbudene, for da har man råd til å bruke penger på andre ting. Og jeg skjønner at det er vanskelig å stå imot, uavhengig av kvalitetsforskjellen på maten, når dagligvarekjedene «gir bort» pølsepakker og appelsiner. Men hva blir konsekvensene noen år frem i tid?

Administrerende direktør i Rema 1000, Ole Robert Reitan, satte nylig ord på det Søyseth frykter mest:

– Priskrigen i Norge kommer til å bli enda mer spinnvill i årene som kommer. Slik er dagligvarebransjen i Norge blitt, sier Reitan til NRK.

Men Søyseth tror ikke det er bare henne selv og de andre små matprodusentene og kjøpmennene som lider når folk kjøper inn billige matvarer i store kvanta. 

- Jeg kan ikke fatte og begripe at det er økonomisk forsvarlig å selge produkter langt under innkjøpspris for kjedebutikkene heller. Til syvende og sist er dette et regnskap som ikke kan gå opp, fastslår Søyseth.

 

Tapere på flere hold

Som utdannet kostholdsveileder vet hun ekstra godt at det man putter i munnen har betydning for helsa. Hun hevder at årsaken til den stadig økende andelen av matintoleranse i befolkningen er grunnet lite variasjon i kosten ernæringsmessig. Ifølge Søyseth erstatter de store matprodusentene kjøtt med billige tilsetningsstoffer for å kunne møte etterspørselen og produksjonspresset. Søyseth peker på at spesielt farsemat, som pølser, kjøttdeig og diverse ferdigmat, tilsettes hvetemel, melkepulver, salt og annet krydder som erstatning for rent kjøtt.

- Man tror kanskje man spiser variert, men hvis man begynner å se på hva som faktisk er i maten så er det ikke så variert likevel.

Men forbrukerne er ikke de eneste taperne. Konsekvensene av en vedvarende priskrig flere ganger i året kan bli langt mer omfattende, spesielt hvis man tenker langsiktig, mener Søyseth.

- Som forbrukere vil vi få et dårligere matutvalg. Men større prispress følger også til større produksjonspress. Verken produsenter eller kjøpmenn kan leve med dette over tid uten at det vil få konsekvenser både for dyrevelferd og matkvalitet, fastslår hun.