aslak mfk\\\\\\\'_550x393

MFK i Aslaks hjerte

Hver eneste gang MFK vinner en fotballkamp, heiser Aslak Sæter klubbens flagg til topps på sin veranda på Hammervoll i Miljøgata. - Det er uten tvil Molde som er klubben i mitt hjerte, og de støtter jeg i motgang og medgang. Sæter har selv opplevd både opp- og nedturer i livet sitt, og for ett år siden gikk det nesten galt da han kollapset under en sykkeltur midt på Skei. - Jeg var utrolig heldig den gangen. Det kunne gått galt. Men hjertet banker fortsatt. Spesielt for MFK, smiler supporteren.

Hvorfor akkurat Molde, Aslak?
Jeg har vært mye i Molde i mine yngre dager i forbindelse med sjåførjobben jeg hadde. Jeg har rett og slett mest sansen for lagene fra Møre. Sønnen min ,Arthur, bor rett utenfor Molde og er medlem i supporterklubben. Så det er en familiesvakhet, ler Sæter.

-  Jeg har alltid likt Ole Gunnar Solskjær veldig godt. Jeg var i England da han spilte på Manchester United. Det var en opplevelse. Så det er bare fantastisk at Solskjær nå trener favorittlaget mitt. Han virker både jordnær, fornuftig og veldig folkelig.  Molde er et lag for framtida. Det er ikke uten grunn at ungdommene ønsker seg til klubben. De ser hvilken god jobb Solskjær gjør som trener, og de vet at han har forbindelser som gjør det mulig å få en fot innenfor profflivet, sier Sæter.
- I tillegg liker jeg Kjetil Rekdal godt. Norsk fotball trenger slike profiler. Rekdal er en god trener, han vet hva han driver med selv om engasjementet kanskje til tider tar overhånd.

 Aslak er en ivrig fotballtipper, og leverer opp til flere «langodds» hver uke. For en tid tilbake dukket plutselig Kjetil Rekdal opp på kiosken på AMFI senteret hvor Aslak leverer tippingen sin. Han stoppet nettopp for å levere en «langodds» – Vi fikk gode tips om hvordan vi skulle spille for å innkassere gevinst. Han sa blant annet at man aldri skal spille på mer enn maks 3 kamper på hver oddskupong. Det rådet har jeg fulgt, og det har gått brukbart med tippingen min. Jeg satser ikke så mye hver gang. Da er det er annerledes med Rekdal. Det var ikke småtterier han satset, for å si det mildt, smiler Aslak.
- Jeg tipper alltid at RBK taper, og Molde vinner. Uansett motstander. Så da sier det seg selv at det har blitt noen penger på tippekontoen i år. Jeg må innrømme at jeg fryder meg litt når Rosenborg taper.

Man skulle kanskje tro at Aslak er på Aker Stadion med jevne mellomrom, men slik er det ikke. Sist han var på stadion var da Molde slo ut Rosenborg i cupen i 2009. – Jeg liker best å se kampene på TV. Jeg vil se reprisene, høre kommentatorene og få med meg sendingene før og etter kampen. Det kommer ofte noen kamerater på besøk, og da ser vi kampen på loftet. Det er nødvendig med egen «fotballstue», slik at kona mi, Tove, får se noe annet enn fotball. Aslak ser absolutt alt av norsk fotball, men heller lite av engelske kamper. – Det hadde blitt for mye, selv for en over gjennomsnittlig ivrig fotballsupporter.  

Aslak er også på hver eneste hjemmekamp til Surnadals herrelag i 3.divisjon. – Jeg og flere andre «karra» har fast ståplass bak innbytterbenkene. Det er der ekspertene står, smiler han.
På slutten av 50-tallet hadde Aslak fast plass på laget til «Fremtid» som spilte i landsdelsserien, som kan sammenlignes med dagens 1.divisjon. – Jeg var indreløper og tok alle straffesparkene. Husker godt cupkampen mot Freidig, der vi spilte for rundt 1500 tilskuere her i Surnadal. Rindalingene syklet hit for å se kampen. Det glemmer jeg aldri, en opplevelse for livet.
Ikke alle setter like stor pris på at Aslak heiser flagget når Molde vinner. - En kunde på YX sa nylig til meg at han ble fysisks kvalm av å se på flagget. Men det bryr jeg meg lite om.
Fredag 13.august 2010 ble en spesiell dag for Aslak. Han syklet seg en tur på Skei, der han uten forvarsel kollapset foran Landbrukshuset. Tilfeldigvis ble jeg oppdaget av ei dame som studerte til sykepleier. Hun gjorde alt riktig, og sørget trolig for at jeg fortsatt sitter her i dag. Jeg fikk nødvendig førstehjelp på stedet, og ble deretter fraktet til St.Olavs med helikopter. Der lå jeg i koma fram til onsdag uken etter. I 1992 ble jeg operert for angina, og det var av samme årsak jeg kollapset denne fredagen. Dessverre er jeg arvelig belastet med hjerteproblemer, så jeg har fått satt inn en hjertestarter som skal hjelpe meg om noe lignende skulle skje igjen. Jeg har opplevd litt av hvert opp i gjennom årene. På godt og vondt. Men nå kjenner jeg på at det er godt å være pensjonist. Seks uker i året tilbringer jeg og en kamerat på Kanariøyene. Tre uker i februar, og tre i november. Jeg blir syk av den kjølige luften i Norge. Da sitter vi på fotballpub, og har det veldig bra. Så kommer vi hjem når fotballen begynner å rulle igjen.  For da vi ha tilgang til norske TV-kanaler!
Og til slutt, det alle lurer på; Blir det gull? Aslak trenger ingen tenkepause: Ja, i år blir det gull til MFK!