Picasa

Fra treski til glassfiberski

Rindal Skimuseum har nå hatt to stappfulle hus med og om skifolket. Det første var med skihistorikeren og forfatteren Thor Gotås. Onsdag kveld var det med skistjerna Oddvar Brå og journalisten Otto Ulseth.

Oddvar Brå kunne fortelle at han var i Rindal første gang i 1963, og at han har vært her mange ganger siden.

Dagen før åpninga av VM i Falun, 41 år etter at Magne Myrmo tok siste medalje på Landsem treski, var VM i Falun var sjølsagt sentralt i samtalen Otto Ulseth hadde med Brå, både fordi vi var her på skimuseet og fordi årets VM i Falun starter nå.

Det var forresten et taletrengt intervjuobjekt Ulseth hadde foran seg. Han kom nesten ikke til med sine spørsmål og kommentarer. Publikum fikk derimot høre skilegenden fortelle sin personlige opplevelse omkring overgangen fra treski til glassfiberski.

 

VM i Falun i 1974 ble et historisk mesterskap. 17. februar vant Thomas Magnusson 30 km på glassfiberski. Han ble den første verdensmester på glassfiberski. 19. februar ble Magne Myrmo den siste verdensmester på treski. Treskias tusenårige historie var slutt.

 

Oddvar Brå var midt oppe i dette, og fortalte sin historie.
Glassfiberski var allerede kjent. Utenlandske løpere brukte de, men de norske var bundet til treski gjennom skipoolen.

 

Brå var nysgjerrig på disse nye skia. Smørningen satt ikke godt nok på glassfibersålene, ble det sagt. Unge Brå trodde ikke helt på det og ville prøve det nye. Det førte til at han våren 1973 besøkte Fisherfabrikken i Østerrike.

 

1973-sesongen hadde vært fantastisk på Landsemski, men innspill fra Magnar Lundamo, som trena Østerrike, lå bak dette besøket som endte med at Oddvar Brå skrev kontrakt med Fisher.

 

Brå mente også at vi samtidig var inne i en overgang fra tømmerhoggergenerasjonen til treningsgenerasjonen. Vi møtte DDR-løpere med store treningsdoser, to treningsøkter pr dag var oppskrifta.

 

Oddvar Brå var klar over at valget han tok ville føre til bråk, men han skulle bli verdens beste skiløper og satsa på at glassfiber var framtida. 

 

Det ble bråk.

 

Det tok litt tid før avgjørelsen hans ble kjent, men når kjennskapen til avtalen spredde seg, endte den helt på Stortingets talerstol. Hallvard Eika tok avtalen til Brå opp og gikk til kamp for norske arbeidsplasser.

 

Dette var ei hard tid for en 22 åring fra Hølonda. Helt siden han begynte å gå på ski i 12-årsalderen hadde han gått på Landsemski og fått topp service der.

 

- Far og Even Landsem var også gode venner. Derfor var dette ei følelsesmessig tøff tid, sier Brå. Det hele endte med at kontrakten ble revet istykker i løpet av høsten.
- Seinere har jeg vært i Rindal og skrifta ordentlig, sa han.


Oddvar Brå i samtale med Inge Grøset og Johan Landsem, som begge var sentrale i Landsemskifabrikken.

VM i Falun i 1974 står sterkt i minne hos Oddvar Brå. Det var lite snø, så de fikk ikke trene i løypene. Magnusson vant 3-mila på glassfiberski i det fuktige føret, og Brå ble nummer 9 i et løp han mener er et av de beste han har gjort.

 

Alle innså nå at på vått føre var glassfiberskia best. Før 15-kilometeren ble løperne stilt fritt til å bruke glassfiber, men smøreerfaring mangla, og utvalget av ski var lite. Myrmo valgte treski, og den dagen var det tørt føre. Myrmo tok det historiske siste VM-gull på treski.

- Hvilke ski ville du valgt hvis du kunne valgt fritt, spurte Ulseth.

- Da hadde jeg nok valgt glassfiber og vunnet, svarte Brå.

 

Vi skjønner godt at dette var et vanskelig VM for Oddvar Brå. Det ble samtidig et tidsskille. De nye skia krevde ny kunnskap om både skivalg og smøring.

 

- Da Reidar Hjermstad begynte å teste ski og smøring før løpa, lo folk av han. Snart ble det en selvfølge og oppgave for et helt team.

 

De to skiløperne som har vunnet flest skiløp i historia har gått på Landsemski fra Rindal, - Harald Grønningen og Oddvar Brå, kunne Ulseth slå fast, men Brå har i grunnen vunnet for få mesterskapstitler.

 

Vi fikk også et innblikk i luftvegsplagene Brå hadde stridd med i mange år før han fikk konstatert astma og fikk hjelp til riktig medisinering for det. Mange løp ble ødelagt ved at han ikke venta til han var helt frisk før han pressa seg igjen. Det også, må læres.

 

Så minte han oss om at vi ikke skal være for snare til å dømme smøreekspertene når de bommer.
- Vi får høre bare om de norske smørebommene, men det er andre lag som smører seg bort også.

 

En samtale om karrieren til Oddvar Brå er ikke fullstendig uten at stavbrekket under VM-stafetten i Oslo i 1982 blir nevnt. Det ble det denne kvelden også, men bare som ei påminning. Brå fikk målpasseringa si karakterisert av Nils Arne Eggen som « ei skikkelig sklitakling».

 

På spørsmål om VM i Falun i disse dager, minner Brå om at det er flere distanser og flere sjanser enn før.

-At Northug kommer til å prege VM og bli VM-konge, overrasker meg ikke, men noen videre spådommer ville han ikke komme med.

 

Det bekymrer Brå at mange land har falt ut av konkurransene. Han håper de kommer tilbake.

 

Til slutt kom Brå tilbake til sitt forhold til Landsemski.

 

- Landsem og Landsemski betydde veldig mye for meg.

 

Han rosa Landsem for hvor fort de klarte å omstille seg til plastski. Allerede i desember 1974 vant Brå sitt første skirenn med Landsem Blizzard i Furnäsdalen i Sverige. Det var riktig og viktig at de på få måneder hadde klart å produsere toppski igjen.

 


Det var temmelig fullt i museumskafeen når de rundt 70 tilhørerne hadde funnet sitteplasser.