For framtidas skole - look to Nordmøre

Torsdag samarbeider ordførere og ungdommer, foreldre og pedagoger om å skape framtidas skole på Nordmøre. Ambisjonene er hårete nok. Når de felles målene er nådd, skal verden kunne si «look to Norway – look to Nordmøre!»

- Det å ha litt hårete mål gjør at du tør å gjøre litt mer, smiler leder i Nettverk Nordmøre, Astrid M. Høivik.

Det er Nettverk Nordmøre som står bak det ambisiøse prosjektet som tar sikte på verdier, læringssyn og kunnskapssyn i nordmørsskolen anno 2040. Forprosjektet, som startet i 2016, har fått innvilget 1,1 millioner fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal samt 640.000 fra KS. Forprosjektet vil vare ut juni i år, før et nytt hovedprosjekt tar over.

Barn og unge er naturligvis i sentrum. De skal oppleve livsmestring og trygghet i en god oppvekst, understreker Høivik, og da er det viktig at de blir hørt.

- Å slippe til barnestemmen gjør noe spennende med prosessen og viser hvorfor dette er så viktig, sier nettverkslederen.

Et annet viktig mål for prosjektet er at alle arbeidsprosesser går opp og ned nivålinjene – fra enhetsnivå, via kommunenivå, regionnivå til et nordisk nivå.

- Da skaper vi en felles kultur, fastslår Høivik.

 

Samler tråder i Surnadal

Tidligere er fremtidsbildene blitt tegnet på ulike nivåer. Gjennom dialogseminarer har forprosjektet engasjert blant annet elever, foreldre, næringsliv og politikere til å tegne hvert sitt enhetsbilde, som senere er blitt til kommunebildet, og som til sist er blitt samlet i et felles nordmørsbilde:

Plakaten.JPG

Fellesbildet for nordmørsskolen 2040.

Torsdag var målet å se konturene av et endelig felles fremtidsbilde samt utforme det kommende hovedprosjektet. Ti nordmørskommuner var representert på alle funksjonsnivå, og gjennom dagen arbeidet ulike grupper på tvers av kommuner for å konkretisere målene for fellesbildet. Mot slutten av dagen ble trådene samlet for den enkelte kommune og den enkelte enhet. Rådmenn, ordførere og oppvekstansvarlige tenker økonomi og gjennomførbarhet, mens elever, enhetsledere, ansatte og foreldre planlegger hvordan målene skal trekkes inn i klasserommet og barnehagen.

 

Dansk utdanningsnestor tror på prosjektet

Nettverk Nordmøre har et solid kompetansefundament med sterke ressurser både innad og utenfor nettverket. De har i flere år samarbeidet med direktør i Stiftelsen IMTEC Tore Skandsen, som har fungert som rådgiver og konsulent, og på denne tredje «treningsleiren» i Surnadal bidro Jørn Skovsgaard fra OECDs utdanningskomité og Undervisningsministeriet i Danmark med et perspektiv på utdanning og skole på individ-, samfunns- og globalnivå. Han har tro på Nettverk Nordmøre.

- Prosjektet deres er så lovende fordi det involverer folk i å formulere hva som skal skje, sier Skovsgaard.

 

Prosjekt til etterfølgelse

Prosjektet har vakt interesse både innenfor og utenfor landegrensene. NTNU har følgeforskning på prosjektet, opplyser nettverksleder Høivik, noe som sørger for en kvalitetssikring hvor arbeidsprosessene stadig vurderes og utvikles. Høivik forteller dessuten at det i disse dager bygges ikke bare et lignende nasjonalt nettverk, men også et nordisk. Nettverkskoordinator Christina Gregersen opplyser at flere kommuner i Danmark følger med på hva Nettverk Nordmøre foretar seg, og har som mål å følge etter. Men det stopper ikke der. Gregersen forteller at i 2019 vil en verdenskonferanse finne sted i Stavanger hvor Nettverk Nordmøre skal presentere sitt arbeid.

- Da vil man kunne si «look to Nordmøre», smiler Gregersen bredt.

Ordførere.JPG

Ordførerne trekker blant annet frem mangfold, toleranse og integrering som fokusområder, i en tankegang hvor både fellesskapet og den enkelte ivaretas.

Rådmenn.JPG

Rådmann-gruppa legger vekt på at regionen må være i stand til omstilling og nytenking. Det som er ungdommenes mål og drømmer i dag kan se helt annerledes ut i 2040. Hvordan kan man på regionnivå legge til rette for fremtidens generasjoner – og samtidig fange opp alle generasjonene i samfunnet?

Elever_690x396.jpg

Elevene setter fingeren på hva de ønsker seg i skolen generelt og fra læreren spesielt. De savner en mer praktisk og fysisk orientert skolehverdag hvor de gleder seg til å gå på skolen – ikke til å sitte i ro i seks timer.   

Tore Skandsen, Astrid Mogstad Høivik, Jørn Skovsgaard og Christina Gregersen_690x500.jpg

F.v. direktør i Stiftelsen IMTEC Tore Skandsen, leder i Nettverk Nordmøre Astrid M. Høivik, Jørn Skovsgård fra OECD og Undervisningsministeriet i Danmark, og nettverkskoordinator Christina Gregersen.