Lørdag
Lørdag Delvis skyet
Delvis skyet
Flau vind
Søndag
Søndag Klarvær
Klarvær
Stille
Minneord3

Til minne om Pater Olav Müller

Idag morges hadde jeg et ærend oppe ved veien ved huset mitt i halv sju-tiden, og ble stående lamslått av himmelen. Det var høstens første møte med vinternatthimmelen: Mørk krystallblå himmel rett før dagen bryter, med stjerner så tett i tett, og så nær - at en hører nesten det gnikser i dem. Et par timer senere kom telefonen fra Trondheim som meldte at pater Olav Müller døde denne natten, i tretiden. Så mange dør rett før dagen bryter mørket.

Pater Olav døde på Buran sykehjem, hvor han har vært sengeliggende en tid. Det ble en rik tid for både ham og oss som fikk komme på besøk. Han var klinkende klar i hodet, og han sa alltid noe avgjørende hver gang. Han kalte flere «inn på teppet» - og alle gikk derfra etter et uvanlig besøk. Noen med oppdrag. Noen etter et siste skriftemål hos sin gamle prest. Noen etter nok et møte med en av våre store intellektuelle som nærmet seg målstreken for sin stafettetappe her i verden.

Utover dagen tenkte jeg: Sjelden har en mann betydd så mye for så mange over så lang tid. Han fikk hver enkelt av oss til å føle oss spesielle, og at vi hadde et spesielt forhold til ham – som så lenge var vårt lærer, vår skriftefar, vår prest og vår venn.

Pater Olav donerte sitt legeme til vitenskapen, men i morgen, onsdag, får vi låne ham av universitetssykehuset og ha ham hos oss noen timer utover formiddagen. Han vil ligge i åpen kiste, og mange vil delta i å feire en rekviemmesse for ham og med ham kl.13 i St.Olav katolske domkirke i byen han elsket: Trondheim.

Hans navn i Folkeregisteret var Dagfinn, og han ble født i Trondheim 18.april 1924, så han døde i sitt 95.år. Han nedstammet i direkte linje fra Olav den Helliges datter Ulvhild, hertuginne av Sachsen. Slektslinjen finnes i en bok på Gunneriusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim. Han var 34. ledd etter Olav den Hellige. Slektslinjen går gjennom lavadel i Nord-Tyskland, inn i jordeiere i Jylland, Valdemarene i kongerekken og inn i presteslekten Kierulf. Derfra kom det en mann som reiste opp gjennom Sverige, der han skiftet navn, og kom så til Verdalen og ble lensmann der. Derfor var det ikke overraskende at Dagfinn tok klosternavnet Olav.

Når en person som har donert sitt legeme til vitenskapen, har fullført denne sin oppgave, blir de jordiske levninger kremert, og satt ned på kirkegården, som for Pater Olavs vedkommende blir på Stavne kirkegård. Det vil bli holdt en større, offisiell og pontifikal rekviemmesse da.

Sitt uvanlige livsløp åpnet han opp for å fortelle om de siste par årene han levde, og disse tre intervjuene kom ut i en liten bok for ikke så lenge siden, trykket av NTNU’s trykkeri, og 400 ble distribuert gratis før regningen fra trykkeriet kom. Verdens raskeste bokprosjekt!  Det var viktig for ham å få henvende seg til oss for siste gang.

Intervjuene ligger nå ute som E-bok og kan lastes ned på: http://urn.nb.no/urn:nbn:no-66655 Hans Streiftog i Den katolske kirkes historie i Norge fra den første misjonstid til nyere tid. (2011) kan lastes ned på: http://urn.nb.no/urn:nbn:no-30136  Hans foredrag og artikler finnes i bøkene Pateren dypper pennen og Pateren kvesser pennen – St.Olav forlag. Slik kan mange som ikke opplevde ham i levende live, bli kjent med ham gjennom disse publikasjonene.

Vi her på Nordmøre var så heldige å ha ham som vår sogneprest de siste 9 årene han gjorde tjeneste som prest, med bolig og sognekirke i Kristiansund. Han var æresmedlem av Norges unge katolikker. Vi gjemmer mange flotte, fine, interessante, morsomme og verdifulle minner om pater Olav i vårt hjerte. Han hvile i fred. Amen.

 

Glærum, 6.nov. – 2018.

Dordi Skuggevik

 

 

Tips en venn Skriv ut