Skat, pjaks og litt anna.

Opprettet: 30. mars 2008
Edgar Kattem har sendt oss en ny tekst angående dialekta vår

Tenkte at jeg skulle unngå å ødelegge påskestemninga med tørt stoff om dialekt! Og det var nå ikke nødvendig heller, for Magnar og Lars Gudmund løste elegant det meste av dialekt-nøttene mine alt før påska satte inn.
   Men ett av svara som kom ga meg litt å tenke på. Og det var ordet skat der Magnar svarte at det er kvisten som blir att etter tømmerhogging. Den tida jeg var med i tømmerskogen lærte jeg det at skatet, det var toppenden av et felt tre. Grovt rekna det som var ovafor det som kunne nyttes til tømmer og slip - det var skatet. Minnes fra vinteren 1965/66 (første vinteren etter at jeg var konfirmert) at jeg var med far på tømmerhogging. Det var i motorsagas ungdom, og motorsagene den tida var i en slik vektklasse at det ikke var brukvisen å nytte dem til kvisting. Så vi hogg kvisten av stammen med øksa, på gammelmåten. Det var alltid godt å komme så høgt oppover treet med kvistinga at en kunne "hogg tå skatet". Med ei god øks gikk det utrulig fort å hogge av toppen (skatet) av treet med øksa. Føret reiste litt for fort for oss den våren, og det vart litt hast med å kjøre fram det tømmeret vi skulle ha fram. Og i hasten så vart en god del topper liggende att ukvista. Så det det lei godt ut på våren dro far og jeg bort i liene att for å ordne opp att - for å "kvest tu skat". Skata vart bruka til hesjestaur, utgardsstaur og ved. Denne kvistinga av skat seint på våren var et skikkelig grisearbeid. Vårsola hadde fått fram grankove (kvae) over alt på granbarken, og den seige og klebrige kova sette seg fast på nevene våre og absolutt alt vi tok i. Det var ikke berre i snarvenda gjort å legge fra seg øksa, alt hang fast.
   Slo opp i "Trønderordboka" av Tor Erik Jenstad og Arnold Dalen. Der er forklaringa - i grove trekk - at i Trøndelag blir ordet skat bruka om toppen av et felt tre, mens på Møre blir det brukt om kvisten etter tømmerhogging. Er forklaringa så enkel at vi oppi Romundstadbygda bruka "trøndervarianten", mens lenger ned i bygda er "Møre-varianten" bruka? Håper på svar fra fleire omkring dette.
   Å legg e skatå betyr at tømmeret ligg kvista der det datt. Å ha tømmer "leggann e skatå" kunne være krise om det kom snø før en vann seg til å kjøre det sammen.
   Et lite apropos til ordet skat. Jeg minnes den tida Hans Hyldbakk skreiv "Brev frå Kleiva" i Driva. Da skreiv han titt og ofte om skatkvisten som han dro fram og brente som ved. Dette her misforsto jeg litt, jeg oppfatta det slik at han berre tok kvisten av skatet (toppen) av treet. Jeg hadde god lyst til å spørre om grunnen til at den gode Hans ikke tok kvisten frå heile treet!  Heldigvis vart det aldri til at jeg stilte det spørsmålet. Og bra var det, så slapp jeg å dumme meg ut - den gongen i alle fall.
   En pjaks er som Magnar skreiv et lås i f. eks. et kuband. Det er en kjettingpjaks. Men det er og noe som kalles en tømmerpjaks (tømmernål). Det var en liten kile av stål som vart bruka til å låse fast tømmerstokken til gjørekjettingen. Det var en pjaks i enden på kvar av kjettingene som var festa til "busta" på tømmerstøttingen, men det var og bruka lause pjakser. Når stokken var gjørt fast på støttingbusta, vart en pjaks slått gjennom ei kjettingløkke og inn i stokken. Dette for å hindre at lasset skulle gli fram- eller attover i bakkene om gjøringa vart litt slakkere under kjøreturen. Disse tømmerpjakene var av herda stål, og det kunne hende at de brotna når de vart slått inn i frossent tømmer. Da var det en uskrevet lov at den biten som satt att i stokken skulle hogges laus att straks. Det var katastofalt for et sagblad å skjære inn i biten av en herda pjaks.
   Litt om å sviss. Det er det samme som sveising på gammelmåten, essesveising eller varmesveising. Når stål blir varma opp til ca. 1.300 grader blir det "plastisk og klebrig" (i følge en gammel yrkeslære for smeder) og to stålstykker kan da bankes sammen og sitte sammen som kompakt stål. Dette var en arbeidsoperasjon som krevde erfaring, den temperaturen ligger faretruende nær smeltetemperaturen for stål. Jeg var med i smia og såg at bestefar svissa kjettingløkker. Det henda at bestefar var ganske tagal og lite snakkesalig når han dreiv på med dette.
   Det får være nok for denne gongen. Men jeg håper at fleire skriv inn og fortel om kva de legg i ordet skat!