Presenterer en ambisiøs næringsplan

Rindal kommune har samarbeidet tett med næringslivet om utarbeiding av ny næringsplan for Rindal. Rindal Næringsforum og Næringshagen i Orkdalsregionen er to av de viktigste aktørene. Det er en spennende og ambisiøs plan som blir lagt ut til høring i løpet av neste uke.

Romund Aune Berit Arntsen Magnar Dalsegg og Sivert Dombu.jpg
Romund Aune, Berit Arntsen, Magnar Dalsegg og Sivert Dombu er alle godt fornøyd med utkastet til ny næringsplan.


Landbruk og skogbruk er også med i næringsplanen

Rindal kommune startet arbeidet med ny næringsplan i august i fjor. Mange lokale aktører var invitert til å delta, og alle har bidratt med sine innspill i arbeidsprosessen. 

Det nye denne gangen er at landbruk og skogbruk også er inkludert i planen. Tidligere har det vært en egen landbruksplan og en egen skogbruksplan i Rindal. Men det har vært et ønske, også fra aktørene i primærnæringene, at dette nå blir inkludert i næringsplanen.

Ei overordna prosjektgruppe har foretatt valg av hovedområder og satt sammen interessegruppene.


Prosjektgruppa består av:
Romund Aune - leder i Rindal Næringsforum
Anne Norli - nestleder i Rindal Næringsforum
Jan Romundstad - daglig leder i Rindalslist AS
Lars Jakob Løset - leder i Rindal Bondelag
Ola T Heggem - ordfører / Magnar Dalsegg - varaordfører
Sivert Dombu - plan- og utviklingssjef i Rindal kommune
Berit Arntsen - daglig leder og bedriftsrådgiver i Næringshagen i Orkdalsregionen


Spennende lesning og mange bilder

Næringsplanen er så godt som ferdig. Bare en siste finpuss gjenstår før den blir lagt ut på åpen høring i neste uke. Da blir den tilgjengelig for alle på Rindal kommunes hjemmeside. Det har blitt en rikholdig, men likevel lettlest plan. Det har fått en god utforming, med mange bilder fra lokalmiljøet. Dette er spennende lesning.

Næringsplanen skal sluttbehandles i kommunestyret 3. mai.


Mange har har tatt på seg en rolle i gjennomføringa

Sivert Dombu forteller at dette er en ambisiøs plan. Den beskriver hele 50 større eller mindre/tiltak som man håper å få gjennomført i løpet av de kommende årene. Til høsten skal planen gjennomgås på nytt, og da kan den evt. endres, dersom det synes nødvendig.

Mange aktører har tatt på seg en rolle for å få satt tiltakene ut i livet, så kommunen slipper å dra lasset alene. Blant annet har Rindal Næringsforum att på seg en stor del av ansvaret.

- Vi er veldig fornøyd med arbeidet. Samarbeidet mellom de ulike aktørene har fungert veldig bra, sier Sivert Dombu.


Vi må ha flere arbeidsplasser

Varaordfører Magnar Dalsegg er også veldig godt fornøyd.

- Det er en god plan. Hovedmålsetningen må være at vi kan bli flere innbyggere i Rindal. Da må vi ha flere arbeidsplasser, sier Dalsegg.

Han berømmer landbruk og skogbruk, som har tatt på seg å være med å gjennomføre mange gode tiltak. Han trekker også fram det gode samarbeidet mellom bedriftene i Rindal. 


Stor bredde og engasjement

Næringshagen i Orkdalsregionen har vært en særlig viktig hjelper med å dra i gang og organisere arbeidet med næringsplanen. Berit Arntsen forteller at Næringshagen har vært med og utforme prosessen, og de har deltatt på alle møtene. Aktørene fra kommunen og næringslivet har vært delt inn i 5 arbeidsgrupper, som alle har avholdt flere møter.

- Jeg synes det er en veldig positiv prosess som kommunen har lagt opp til, sier Berit Arntsen. - Det har vært stor bredde og stort engasjement i prosessen. Det har vært preget av en felles målsetning og ønske om å gjøre det beste for næringslivet og Rindal som samfunn.

Landbruk og skogbruk har fått et eget kapittel i den nye næringsplanen. Sivert Dombu forteller at det har vært udelt positivt å ha landbruket og skogbruk med i arbeidet. Lokalmat og hyttenæring er også lagt inn under landbrukskapittelet. Det er listet opp hele 13 tiltak som skal gjennomføres på dette området.


Fokus på konkrete tiltak

Romund Aune påpeker at det er enklere å få til tiltak på tvers av næringene nå som landbruk og skogbruk er fullintegrert i næringsplanen.

- Kommunen og næringshagen skal ha skryt for et bra opplegg, sier Aune - Det har vært stort engasjement i alle arbeidsgruppene. Dette vitner om et høyt trykk i næringslivet i bygda for tida, og et ønske om å få til enda mer.

Han påpeker også at man har hatt fokus på å få til konkrete tiltak, slik at det blir enklere å ta tak i og få det gjennomført.

næringsliv.png
En side i den nye næringsplanen. Her handler det om hyttenæringa. Bildene er fra VIBO og Bakken Helse.


Ønsker å opprette en ny stilling i samarbeid med Rindal IL

Tiltaket som står øverst på næringslivets prioriteringsliste er å få opprettet en stillingsressurs med 50% på Rindal Næringsforum og 50% på Rindal IL. En del av tiltakene som beskrives i næringsplanen er nok avhengig av at det lar seg gjøre å få opprettet en slik stilling. Man kan enda ikke si sikkert om det er gjennomførbart, men det jobbes med å se på økonomien og hvordan man kan få det til. Dette vil sannsynligvis bli avklart i løpet av våren.


Vurderer stipendordning for videreutdanning

Sivert Dombu påpeker at det er mange ledige stillinger som er utlyst i Rindal for tida. Han vet også at det kan være krevende å finne kvalifiserte folk til en del av stillingene. Blant annet har det vært vanskelig å få tak i nok sykepleiere. 

Det er nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på muligheten for å gjeninnføre en stipendordning, slik at man kan få støtte til videreutdanning mot å binde seg til å arbeide for kommunen i en viss tid etter endt utdanning. Dette behøver ikke nødvendigvis å gjelde bare omsorgsyrker, men også andre felt der kommunen har behov for fagfolk.


"Rindalsfjøset" for 25 - 35 melkekyr

Det høyest prioriterte tiltaket for landbruksnæringa er å få utviklet en egen type fjøs for melkekyr, en modell som er noe mindre enn de fjøsene som oftest bygges i dag, og som likevel kan sikre økonomisk drift.

Nye fjøs i dag bygges som oftest for 50 - 60 melkekyr. Hvis alle skal bygge så stort så blir det veldig få bruk. Dyrkajorda i bygda er dessuten så spredt at det er vanskelig å fordele jorda på noen få fjøs på en fornuftig måte. Denne problemstillinga er ikke unik for Rindal. Tiltaket innebærer at ulike rådgivere og utbyggere inviteres til å være med og lage en mal for et fjøs som kan drives økonomisk med 25 - 35 kyr.

Maren Hoston landbruk.jpg
Fra landbrukskapitlet i næringsplanen. På bildet er Maren Hoston i Lauvlia.


Viderutvikle hyttenæringa

Hyttenæringa er en stor ressurs i Rindal. Veksten begynte for fullt da en del grunneiere begynte å profesjonalisere seg innenfor hyttenæringa på 1990-tallet. I dag er det først og fremst stor aktivitet i Helgetunmarka og Tørsetmarka, men det ligger også store muligheter andre hytteområder i kommunen.


Tiltak for nyetablerer/gründere

Gründere har fått et eget kapittel i næringsplanen. Her handler det om hvilken støtte og hjelp nyetablere trenger. I dette kapitlet er ikke  tiltakene sortert etter prioritering, men etter forløp i etableringen av en bedrift. 


Omdømmearbeidet "Tid til å leve"

"Tid til å leve" har fått et egen kapittel i næringsplanen. Omdømmearbeid er viktig, herunder også et tiltak som går ut på å gjøre bygda mer attraktiv for unge kvinner. Et annet tiltak er å videreutvikle undervisningsopplegget i grunnskolen.
 

rindal il.jpg

Reiseliv, kulturbasert næring og servicebedrifter

Bedrifter i Rindal har så smått begynt å gå sammen om å lage opplevelsespakker for tilreisende. Pakkene bør inneholde overnatting, mat, opplevelser, aktiviteter, helse og andre tjenester - ikke bare friluftsliv. Også her kommer hyttenæringa inn.
 

Samferdselstiltak for folk og næringsliv

Rindal kommune og det lokale næringslivet har i årevis på ulike måter arbeidd for oppgradering av fv65, men vegen står per i dag ikke på noen prioritert fylkeskommunal plan, verken i Sør-Trøndelag eller Møre og Romsdal. Arbeidet for oppgradering av fv65, fv 700 og fv701 blir sentralt framover.


Utdanning, rekruttering og kompetanseheving

Det høyest prioriterte tiltaket her er å styrke Surnadal vidaregåande skole, som hoveddelen av elevene fra Rindal naturlig sokner til og bruker i dag. Kommunen må også bidra til ei god utvikling av de videregående skolene i Meldal og Orkdal og til at ungdom fra Rindal får full tilgang der.

Det er også lagt inn tiltak om å videreutvikle arbeidslivsfag ved Rindal skole. Et annet tiltak er å skaffe jobbmuligheter og praksisplasser til arbeidsinnvandrere og flyktninger.


Tiltakene er mange

I denne gjennomgangen har vi bare kommet inn på noen få av de 50 tiltakene som er beskrevet i planen. Næringsplanen i sin helhet blir tilgjengelig for alle på kommunens hjemmeside når den legges ut på åpen høring i neste uke.


Ansvaret er spredt på mange aktører

Romund Aune forteller at arbeidet med næringsplanen har vist at det er et bredt spekter av næringer i Rindal. Sannsynligvis er det bredere enn det noen gang har vært før. Han setter pris på at man har klart å spre ansvaret for gjennomføringen på såpass mange aktører, som alle ønsker å bidra til vekst og utvikling. Samtlige har vært positive og villige til å prøve. 

Kommunen har også tatt på seg en god del, særlig når det gjelder ansvar for igangsetting. Planarbeidet finansieres med midler fra kommunens næringslivsfond, Mange av tiltakene må også finansieres derfra.


Disse blir tildelt oppgaver gjennom planen:
Rindal kommune, Rindal Næringsforum, Næringshagen i Orkdalsregionen, SIV Industriinkubator/"Den gode maten", Rindal Sparebank, Stiftelsen Lokalt Løft, Tid til å leve-gruppa, Rindal Produsentlag, Indre Nordmøre Landbrukstjenester, Norsk Landbruksrådgivning, Rindal Bondelag, Rindal Skogeigarlag, Nortura, Tine, Norsk Landbruksrådgivning, Allskog, Trollheimsporten, iTrollheimen AS, Bolme Pensjonat, Saga Trollheimen Hotel og andre i reiselivsnæringa.