Onsdag
Onsdag Kraftig regn
Kraftig regn
Svak vind
Torsdag
Torsdag Regn
Regn
Lett bris
Leserinnlegg _200x200

Et leserinnlegg av Jon S. Bolme

Er EØS-avtalen «lovlig» inngått?

20 år har gått sien Stortingets første EØS-vedtak. Mye er glemt. Men når vi nå får en ny EØS-debatt, er det kanskje nyttig å kaste et blikk bakover og se hvordan det startet? Før Stortingsvalget 1989 var det debatt om Norges framtidige forhold til EUs påtenkte indre marked. Ap - ledelsen la likevel et taushetens lokk på forhandlingene. Det partiet kalte en «kartleggingsfase», skulle vare til 20. oktober, ifølge Gro Harlem Brundtland. Les hele innlegget:

 

Er EØS-avtalen «lovlig» inngått?
Styret i Rindal Nei til EU har hatt møte på EØS-avtalen. Hvor vi blant annet i et historisk tilbakeblikk, viser at JA partiene på Stortinget i 1993, presset igjennom EØS-avtalen på en særs udemokratisk måte.
20 år har gått sien Stortingets første EØS-vedtak. Mye er glemt. Men når vi nå får en ny EØS-debatt, er det kanskje nyttig å kaste et blikk bakover og se hvordan det startet? Før Stortingsvalget 1989 var det debatt om Norges framtidige forhold til EUs påtenkte indre marked. Ap - ledelsen la likevel et taushetens lokk på forhandlingene. Det partiet kalte en «kartleggingsfase», skulle vare til 20. oktober i følge Gro Harlem Brundtland. Men, hun avslo å svare på alle Aftenpostens spørsmål før valget. Medietaushet var hennes metode.
Etter stortingsvalget i 1989 arbeidet Gro-regjeringen raskt med å lage en ny juridisk konstruksjon, som het «Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde», - eller bare «EØS».
Stortinget vedtok EØS-avtalen allerede i oktober 1992 uten folkeavstemning. Men, så endte folkeavstemningen i Sveits med nei-flertall. Sveits valgte da å fortsette med frihandelsavtalen med EU. Fordi Sveits hoppet av EØS-toget, måtte en ny avtaletekst fremforhandles, og deretter vedtas. Det forelå ingen frist som krevde at Norge skulle si ja eller nei til den nye avtalen før valget.
Likevel presset JA-partiene fram stortingsbehandling av den endelige EØS-avtalen 29. april 1993. Det holdt så vidt: Bare en overvekt på to flere ja-stemmer enn nødvendig, for et lovlig vedtak. Slik kom EØS-avtalen på plass før valgkampen startet det året.
På vegne av RV (i dag Rødt) fremmet Erling Folkvord et forslag i Stortinget om at det nyvalgte Stortinget skulle ta stilling til EØS-avtalen. JA-partiene mislikte dette sterkt. Men Senterpartiets parlamentariske leder Johan J. Jacobsen sa før avstemminga at «det kunne være interessant å få sett om en EØS-avtale ville kunne ha sjanse til å bli vedtatt av dette Stortinget. En votering vil da også for så vidt på en måte bli en test på det»
Testavstemningen 21. oktober 1993 ble at JA-sida hadde to stemmer for lite til et lovlig vedtak om å godta EØS-avtalen.
Norge ville altså ikke blitt med i EØS hvis Ap-regjeringen hadde fulgt en demokratisk fremgangsmåte, og ventet med stortingsbehandlingen til etter valget. Og, Norge ville, i likhet med Sveits, fortsatt hatt en frihandelsavtale med EU.
Dessverre er det i dag et flertall på Stortinget som ikke ønsker at demokratiet skal gjelde for landet vårt. Et flertall i folket ønsker nå å si opp hele EØS-avtalen, til fordel for den frihandelsavtalen som da automatisk ville tre i kraft, - men flertallet på Stortinget går i mot. En folkeavstemning om EØS-avtalens fremtid burde være den opplagte løsningen, - men det synes EØS-tilhengerne på Stortinget er for risikabelt. – Sjansen for å tape er for stor.
For Styret i Rindal Nei til EU
Jon S Bolme
 
Du finner dette og flere leserinnlegg under "På Porten" og videre Leserinnlegg
Tips en venn Skriv ut