En litt annerledes stemningsrapport….

Trollheimsporten har fått en liten stemningsrapport fra det sørlige Irak.
Det er Bård Inge Romundstad som dro ned dit 22 januar (2004) for å tjenestegjøre som personelloffiser i staben til sjefen for det norske styrkebidraget i Irak.

Hva gjør vi der ??

Hovedfunksjonen til kontingentsjefen er å sørge for at de norske styrkene benyttes i henhold til de politiske føringer som er gitt.

Som dere sikkert kjenner til er det hovedsakelig ingeniørressurser Norge har her nede. De er underlagt den britiskledede divisjonen, og utfører oppdrag for dem innenfor det norske mandatet.

Oppdrag som går utenfor mandatet stoppes av kontingentsjefen.

I all hovedsak er dette oppdrag som går på gjenoppbygging og forbedring av veier, broer, vanningsanlegg og så videre.
I tillegg til å følge opp de politiske føringene yter vi administrativ støtte til alle norske her nede, samt å være bindeleddet tilbake til Norge.

Utenom det har vi norske offiserer både i divisjonskommandoen her i Basrah, og lenger nord, oppe ved Hillah, ikke så langt fra Babylon. Totalt sett har Norge ca 150 personer i Irak.

Ellers så er det styrker fra over 20 nasjoner totalt i Irak.

I området hvor vi holder til er det vel 10 nasjoner representert, med britene som den største avdelingen.

Hvordan er det å være i Irak?

Som sagt så reiste jeg ned 22 januar, og landet på flyplassen i Kuwait City ca kl 2330 lokal tid. (Lokal tid er 2 timer foran norsk vintertid.) Turen inn til Camp BIA her i Basrah tok ca 4 timer.

Kuwait fremstår som et velstående land, men med en gang du passerer grensa til Irak slår kontrastene deg. Vei standarden er mye dårligere, alt av gatelys er borte og all skilting er fjerna. Det er stort sett bare ørken, søppel og skrap som er synlig langs veiene.

Dette er selvfølgelig et resultat av de 3 krigene de seneste 25 årene som har foregått her nede.
Siden jeg kjørte inn i landet i stummende mørke, så var det ikke så mye jeg fikk sett. Det eneste som var synlig i mørket var uendelig mange boretårn med høye flammer. Sannsynligvis var det avbrenning av overskuddsgass.

Temperaturen her nede er akkurat nå veldig behagelig. På dagtid ligger det på ca 20 plussgrader, noe disig, men av og til sol. På natta har det variert noe, fra 5-6 grader og opp til 14-15. Med andre ord som en gjennomsnittlig juli dag i Norge…..

Det blir vel noe verre til sommeren, hvor det kan krype opp i mot 60 plussgrader  i skyggen på det varmeste….

Ellers så blir det mørkt som i en sekk klokka 1800, som om noen skulle ha slått av en bryter. Og sånn i 6 tida på morgenen er det like lyst igjen.

I media rapporteres det jo daglig om flere tilfeller av bilbomber og angrep både på militære og sivile.

Her i Basrah området, som er i britisk sektor, er det relativt rolig. De hendelsene som dere får referert i media skjer i all hovedsak i området rundt Baghdad, som er amerikansk sektor.

Mellom Basrah og Baghdad er det mellom 40 og 50 mil, og det tar en 7-8 timer å kjøre i mellom.

Med unntak av 5 stk norske offiserer utenfor Babylon, er det sjelden at de norske styrkene er i disse områdene. (De norske styrkene beveger seg veldig sjelden, nesten aldri, i disse områdene.)

Ellers så er det bra standard i campen her. Vi sover i telt med både varme og aircondition, jobber i stålcontainere som også har AC  og spiser i den britiske messa. Med den maten som serveres der, så er det nødvendig med daglige treningsturer, ellers så kommer jeg hjem 10 kg tyngre!

Det får være bra så langt, sender en ny rapport som kanskje beskriver litt mer av Irak slik det er i dag, etter at jeg har vært ute og sett litt i dagslys.

Bård Inge