Eggen - 50 år etter

Det var folk fra Nord-Trøndelag til Tingvoll som fyllte møterommet og utgjorde en svært lydhør forsamling. Et engasjert publikum gav Gjermund Eggen applaus flere ganger under samtalen som løp lett. Eggen trengte ikke mange spørsmål.

Ola T. Heggem starta samtalen med VM-sesongen 1966 da mesterskapet gikk i Holmekollen. Da var Gjermund Eggen allerede etablert seniorløper med mellom andre Harald Grønningen og Sverre Stensheim.

Eggen fortalte at de låg i treningsleir på Savalen, ikke på hotellet, men i ei enkel tømmerhytte. Etter det vi forstod seinere, så var nok viktigste delen av treninga hogging, kløyving og stabling av bjørkeved.

Oppvarminga ellers til VM var deltaking i 17 konkurranser der han vant 15 og tok to andreplasser. Det var anna oppvarming enn nå, da mange hopper over løp og sparer seg før store konkurranser. Ola T tilføyde at Eggen vant Rindalsrennet før jul 1965.

14 dager før VM deltok Eggen, og sikkert også de andre norske løperne, i Norgesmesterskapet, og helga før VM var det ogå konkurranser.

Gjermund Eggen var stor favoritt til VM på hjemmebane i 1966. Første løp var 30 km. Harald Grønningen ble beste norske på 6.plass. Eggen ble nr. 16, - fiasko! Dette måtte rettes opp på 15 km. Lagledelsen var uenig om uttaket. Da truet hovedtrener Oddmund Jensen med å trekke seg som trener hvis ikke Eggen fikk gå. Det ble tredobbelt norsk, gull til Eggen, sølv til Ellefsæter og bronse til Martinsen. Så ble det gull på stafetten til Martinsen, Grønningen, Ellefsæter og Eggen.

Eggen mintes at pressa etter fiaskoen på tremila skrev at de norske løperne hadde ingen ting å gjøre i dette mesterskapet. 

Få dager seinere, etter stafetten, skrev de samme media: - Hva skulle vi ha gjort uten nordmenn. - Vi er verdens beste!

Gjermund Eggen innrømte at det var en stor opplevelse å stå med gullmedaljer i Holmenkollen.

Femmila stod igjen. Det ble hard oppkjøring, og Eggen ønska egentlig ikke å gå, og han følte seg umotivert. Oddmund Jensen ønska at han skulle gå.

- Du skal gå, sa han. Og slik ble det. 

Etter den første av to runder lå Eggen på 9.plass. 25 - 30 km ut i løpet gikk han i likt tempo med de andre, - men fra 30 til 40 gikk jeg fort, sa han. Siste mila ble et mareritt. Nådde igjen Ole Ellefsæter etter 45 km, og han gikk ut av løypa og jaga Eggen fram de siste kilometrene. De siste tre kilometrene visste han ikke mye om, men han registrerte at han fikk beste tid – gull igjen!

Eggen beskrev hvordan livet til den enkle bondegutten fra Engerdal ble forvandla til å bli hele Norges eiendom. Det ble den den rene folkevandringa til Engerdal etter VM-suksessen. Det kom folk i busslaster og ville hilse på og snakke med langrennshelten.

Det ble så mye at han ble folkesky og søkte tilflukt hos naboen. Foreldra var på sætra om sommeren, men besteforeldra syntes det var stas med så mye besøk.

Seinere snakket han og kona om dette.
- Tenk på alt hva idretten har gitt deg. Nå kan du gi noe tilbake, sa kona.

Alle besøkende fikk så både se på pokalene og servert kaffe hos familien Eggen.
- Jeg tror vi har hatt bortimot 60 000 besøk inne hos oss, sa skikongen, og det forsetter framdeles.

Skikarrieren til Eggen var ikke prega bare av suksess. I OL i Grenoble i 1968 ble det fiasko på 3-mila – 34.plass. Han ba om å få reise heim, så resten av dette OL fulgte han heimefra. Han angra på at han ikke var igjen i Genoble og opplevde 5-mila til Ole Ellefsæter.

Heldigvis kom formen tilbake, og i Falun litt seinere vant han 3-mila.

Som senior havna Eggen i Gardens Skikompani under ledelse av Magnar Ingebrigtsli, en dyktig trener og miljøskaper. Under NM i Molde 1962 gikk Eggen på Gardens 1.lag i lag med Ingebrigtsli.

Eggen mintes livet som landslagsløper med stor glede. Han hadde fått besøkt mange land og steder og sett mye, men mest av alt husker han alle de fine menneskene. Både lagkamerater og konkurrenter. De ble ikke rike på penger, men på opplevelser, vennskap og kameratskap.

Da han slutta som toppløper var det noe som ble borte. Han savna kameratene. Dermed ble han og kona Anne enig om at de skulle invitere hele gjengen med maker til Engerdal. Det ble starten på en tradisjon som fortsetter med 37. samling – i år på Gjøvik. I fjor var de i Molde, og vennskapet er like stort som i mesterskapstida.

Så til svaret på spørsmålet vi starta med: 7. april for 50 år siden var Gjermund Eggen i Tromsø og gikk skirenn. Han bodde på Grand Hotell og i resepsjonen der satt ei jente som han måtte se nærmere på. Han gjorde seg ekstraturer til resepsjonen, og da noen lokale folk ville ha han med ut og vise han byen, satte han som forutsetning at denne jenta skulle være med. Nå har Anne og Gjermund vært gift i 50 år.

Gjermund Eggen var ikke bare langrennsstjerne. Han var også sauebonde og skogsarbeider. Vidar Sandbeck skrev sangen «Engerdalsvalsen», som Gjermund Eggen sang inn på plate som solgte til sølv, 25 000 eksemplarer. Har sa at han nok er den eneste som har fått sølvplate uten å kunne synge! Klikk og hør den her!

Etter skikarrieren starta Eggen skiproduksjon i heimbygda Engerdal. Fabrikken hadde 25-26 ansatte. Det var trist å gi opp drifta av fabrikken. Skiene ble kalt Eggen-ski og finnes selvsagt på Rindal Skimuseum.

Ola T. Heggem kunne så fortelle at han da han satt på et kontor i Oslo (som statssekretær i Landbruksdepartementet) fikk et brev fra Gjermund Eggen. Som sauebonde i Engerdal bad han om hjelp til å beskytte sauene mot ulv.

- Det var et mareritt å oppleve alle sauekadavrene etter ulveherjingene, sa Eggen. - Jeg er ingen typisk rovdyrelsker, la han til. Vi må få ta vare på våre egne husdyr. 

Nå er det ingen som mister sauene sine lenger i Engerdal. Det er ingen sauebønder igjen.

Gjermund Eggen gikk på Landsemski hele konkurransetida si etter råd fra Harald Grønningen, og var flere ganger på besøk i Rindal og hos Even og Johan Landsem på Landsem skifabrikk. Det kom fra hjertet når han mintes med glede alle Rindalsbesøk hos Landsemfamilien. - Even var en kjernekar! Her ser han på vinnerskia fra VM i Oslo i 1966 i lag med Johan Landsem. Den kan du se i Landsemski-samlinga på Rindal skimuseum.

Her har vi de to første nordmenn med seier i Svenska Skidspelen. Nils Bjørnstad vant juniorklassen i 1959 og Gjermund Eggen var første senior da han vant 3-mila i 1968. (Foto: Harald Solvik)

Nils Bjørnstad flankert av to verdensmestre, Gjermund Eggen og Rindals egen Lars Hol Moholdt (skiorientering).

Gjermund Eggen fikk et nytt møte med Birgit Landsem, som hadde møtt han før. Ho hadde besøkt Eggentvillingene i lag med mannen Edvin Landsem og fått høre at han var en av forbilda til tvillingbrørne.

Gjermund Eggen poserte villig med kveldens vertskap, Anne Skjølsvold og Kari-Elin Bolme Løfaldli fra Rindal Skimuseum. De kan notere seg et meget vellykket arrangement med mange besøkende som møtte tidlig for å gå igjennom museumsutstillingen før samtalen med Eggen.