Vil satse på skogbruk og treforedling

Torsdag ettermiddag inviterte Møre og Romsdal Skognæringsforum og bedriftsnettverket InnovasjonsTre til politisk debattmøte om skogbruksnæringa og videreforedling av tømmer. Skuffende nok var det bare tre partier som stilte opp til debatt, men det ble et interessant møte for de som deltok.

Sammen om InnovasjonsTre

Møtet ble arrangert i SIV Industri-inkubator sine lokaler i Surnadal. Magne Løfaldli i SIV Industri-inkubator er prosjektleder for bedriftsnettverket InnovasjonsTre. Bedriftsnettverket og deres prosjekt kan du lese mer om på SIV Industri-inkubator sine nettsider.

De lokale bedriftene som er med i nettverket er Rindalshytter, Kvatro, Talgø, Solem Sag, Bøfjorden Sag, Tømmervåg Tre, VIBO Entreprenør og Bergmoen.

Skogmøte2.jpg
Politikerne fikk blomster som takk for deltakelsen. F.v Harald Nymoen, Ole Kårvåg, Hallvard Brusethaug, Rikke Sørdahl (SV), Magne Løfaldli, Ingunn Karijord (Krf) og Tove-Lise Torve (Ap).


Bare tre partier stilte til debatt

Møtet ble ledet av Magne Løfaldli fra InnovasjonsTre og Harald Nymoen fra Kystskogbruket. Hallvard Brusethaug og Ole Kårvåg deltok som representanter fra Møre og Romsdal Skognæringsforum.

Alle de store politiske partiene var invitert til å delta i debatten, med politikere på fylkesnivå, men bare tre av dem møtte opp. De politiske deltakerne var Tove-Lise Torve (Ap), Rikke Sørdahl (SV) og Ingunn Karijord (Krf). Jenny Klinge (Sp) ble nødt til å melde forfall på kort varsel, og de andre partiene hadde enten takket nei eller ikke svart på henvendelsen.

På forhånd hadde de politiske partiene fått følgende utfordringer:


Den skogbaserte verdikjeda heng ikkje saman!

Skogreisinga har gitt oss store tømmerressursar og dei siste åra har det vore stor auke i hogsten av tømmer frå desse skogane. Dette tømmeret blir i hovudsak eksportert ut av fylket der brorparten går til industri i utlandet. Det er mykje og god treindustri i fylket vårt som i all hovudsak importerer trelast til sin produksjon. Det meste av trelasten kjem frå Sverige og frå Austlandet. I tillegg til tap av potensiale for auka lokal verdiskaping og sysselsetjing fører det til høge transportkostnader og klimautslepp. Det er skogeigaren som tapar mest, - saman med Sogn og Fjordane  har vi dei lågaste tømmerprisane i landet.
 

Høge transportkostnader.

Privat og offentleg infrastruktur er ikkje bygd for moderne tømmertransport. Mykje godt er gjort ved satsinga på nye sjønære tømmerterminalar, men mykje går tapt på offentleg vegnett med krav om låg aksellast og liten vogntoglengde ved flaskehalsar på vegnettet.
 

Kva med framtidsskogen?

Vegnettet i skogane er også for lite utbygd. Store moderne skogsmaskinar kjem seg fram, men med lågare effektivitet og slitasje på skogbotnen enn om rasjonelt skogsvegnett var utbygd før hogst. Skogeigaren får mindre for tømmeret sitt, og han får eit lågare overskot han kan bruke til å etablere ny skog og drive aktiv skogkultur for produksjon av tømmerskog av god kvalitet.


Som tilhørere på møtet deltok blant annet representanter fra næringa og medlemsbedriftene, samt lokale politikere.


Fantastisk utvikling for Nordmørsbedriftene

Magne Løfaldli orienterte litt om InnovasjonsTre. Han fortalte at man har lyktes godt med dette nettverket. Han viste til at medlemsbedriftene samlet har økt sin omsetning med nærmere 38% siden oppstarten i januar 2014. Dette gir en økning i lokal verdiskaping på 52%. Når man vet at økningen i byggaktivitet i Norge i samme periode er på 8,2 % er det lett å regne seg fram til at Nordmørsbedriftene har tatt markedsandeler!


Vil bygge stort sagbruk i Surnadal

Satsingsområder for InnovasjonsTre er poduktutvikling, markedsutvikling, kompetanseutvikling og automatisering. I tillegg har de fått gjennomført en forstudie der man utreder muligheten for å bygge et stort sagbruk for grantømmer i Surnadal. Forutsetningene er at dette skal bli et middels stort anlegg med en komplett verdikjede, og null avfall. Det skal være det mest rasjonelle og automatiserte anlegget, og det skal operere i et internasjonalt marked.

Magne Løfaldli fortalte at de har brukt to eksterne institutter i forstudien, Norsk Treteknisk Institutt og Papir og fiberinstituttet ved NTNU. 

Et slik sagbruk i Surnadal er foreløpig kostnadsberegnet til ca 550 millioner kroner. Denne investeringen skal man kunne tjene inn igjen i løpet av en 10-årsperiode. Anlegget skal kunne ta imot over 200.000 kubikk pr år. Dette må kunne transporteres til Surnadal fra nesten hele fylket, samt deler av Trøndelag. Slik transport må kunne skje både med bil og med båt. 


Mister muligheten til lokal verdiskaping

Harald Nymoen påpekte at det hogges mye tømmer på Nordmøre, men det finnes i dag ingen anlegg i fylket som tar imot dette. Alt tømmer som hogges her sendes ut av fylket, og man mister alle muligheter for lokal verdiskaping. Det aller meste av tømmeret går ut av landet, til Tyskland, Belgia og Til Sverige. Det fører til store transportkostnader og mye forurensning pga transport over lange avstander.

Tømmeret som lastes opp på Surnadal havn sendes til Belgia og Tyskland. 65.000 kubikkmeter tømmer, hovedsaklig gran, gikk ut fra Surnadal havn i fjor. I tillegg sendes mye tømmer ut fra distriktet med biltransport. Lokalt tømmer blir også solgt til Sverige. Norske bedrifter kjøper grantømmer fra Sverige. Dermed kan det faktisk skje at norske bedrifter kjøper norsk tømmer tilbake fra Sverige. Mye penger går tapt på slik transport.


Bruker mye furu

Georg Solem, Solem Sag, forklarte at produksjonsbedriftene i vårt distrikt bruker stort sett bare furu. Alle bedriftene i nettverket InnovasjonsTre, unntatt Kvatro, bruker bare furu i sin produksjon. Men de har likevel valgt å være deltakere i prosjektet. Han påpekte at det vil være behov for furu også i framtida. Derfor bør man også plante ny furuskog. Men furu vokser mye senere enn gran, og slik som markedet er nå gir det betydelig lavere avkastning for skogeieren.


Forventer stor etterspørsel

Magne Løfaldli viste til at det er god kompetanse på skog her på Nordmøre. Tømmeret som vokser på Nordmøre har også betydelig større dimensjon enn tømmeret i Trøndelag. Tre er et miljøvennlig byggemateriale, absorberer bl.a. Co2, i sterk kontrast til andre byggematerialer. Derfor kan man også forvente stor etterspørsel etter trematerialer i framtida.


Godt initiativ for ressursutnytting

Tove-Lise Torve (Ap) syntes dette var et interessant og viktig initiativ. Hun påpekte at vi er prisgitt de ressursene vi har i landet, og at man må legge til rette for en aktiv næringspolitikk for å foredle disse ressursene.

– Dagens regjering har ikke en god nok målsetting for foredling av våre egne ressurser. Kompetansemiljøer, som dette her i Surnadal, er viktig. Staten må bidra med investeringsstøtte til aktuelle prosjekter. Vi må også se på dette med fylkesveien vår, for der er det noen flaskehalser.

Torve sa at Arbeiderpartiet er veldig lydhør overfor skognæringa, og at hun ser at det ligger et kjempestort potensiale her. Hun påpekte at det er veldig viktig å satse på bruk av tre i offentlige bygg. Forskning og innovasjon på dette området er også svært viktig.

Ingunn Karijord (Krf) sa at Kristelig Folkeparti også setter skogbruksnæringa høyt. Hun var opptatt av kortreiste produkter, noe som også handler om miljø. God infrastruktur er viktig. Det handler om samarbeid, og å jobbe for et felles prosjekt.

Rikke Sørdahl (SV) var enig i at InnovasjonsTre er et veldig bra initiativ.

– Her har vi en viktig ressurs som må utnyttes, og det er også viktig for klimaet. Dette er noe av det beste vi kan gjøre for å få til et grønt skifte, sa hun.


Stoppes av flaskehalser på veiene

Harald Nymoen forklarte at dårlige veier skaper problemer for tømmertransporten.

– Det er nok at ei bru er for dårlig, og ikke tåler en tung bil. Da er det en hel veistrekning som ikke kan brukes.

Skogeier Oddvar Mikkelsen påpekte at selve skogsterrenget er også en flaskehals, særlig i Møre og Romsdal. Det er forholdsvis dyrt å bygge skogsbilveger i Møre og Romsdal, sammenlignet med andre deler av landet. Tømmerprisen er også lavere her. Dermed har skogeiere i Møre og Romsdal ikke samme motivasjon for å ta ut tømmer.

Ordfører Lilly Gunn Nyheim påpekte at det er viktig å få kjørbar vei for 25 meter lange vogntog. De tre største flaskehalsene på fv65, og i fortsettelsen for transport ned til Østlandet, ligger i Trøndelag. Dette er Storås-krysset, Mærk bru i Rennebu, og Berkåk-bakkene. Selv om disse flaskehalsene ligger i Trøndelag er de svært viktig for næringslivet i Surnadal.

Representantene fra skogeierlagene i Surnadal og Rindal påpekte at alle flaskehalsene som hindrer tømmertransport ligger på fylkeskommunale veier. Kommunene har stort sett lagt til rette for slik transport på de veiene de har ansvaret for.


Tømmer som råstoff til protein i fiskefôr

Tre kan brukes til så mangt. Her ligger det store muligheter i framtida. Utnyttelse av hele tømmerstokken er viktig i den sammenhengen.

Ole Kårvåg fortalte om Synergifabrikken AS på Smøla, som arbeider med ny og spennende teknologi for å utvinne protein fra tømmer til bruk i dyre- og fiskefôr. Han forklarte at treverk kan ikke brukes til bioolje. Dette har vært utredet, men man har gått bort fra det. Men man har gått videre med utvinning av protein. Dette kan erstatte soya i dyre- og fiskefôr. Proteinet fra treverk kan ikke konkurrere på pris, men det ser ut som det er bedre egnet til fôr, sammenlignet med soya, fordi det er rett type protein.

– Og teknologien finnes. Det er viktig å kunne samarbeide med trelastnæringa for å ta unna råstoff som ikke havner på sagbenken, samt restprodukter, sa Kårvåg. – Vi er i tett dialog med oppdrettsnæringa. De har blitt veldig opptatt av fôret.


Utnytting av hele treet

I framtida vil det bli stadig mer viktig å utnytte alle ressurser på best mulig måte. Magne Løfaldli nevner mange flere muligheter for utnyttelse av alt som ikke blir til materialer. Råstoffet kan brukes til flis, pellets, spon- og fiberplater. Det kan brukes i isolasjonsmateriale, og til og med i barnebleier og damebind. Om noen år kan film laget av cellulose erstatte plast.

Treforedling er uten tvil et spennende område, der man stadig finner nye løsninger. Det blir interessant å følge utviklingen i Surnadal og på Nordmøre!