Vellykket vikingdag

De fire fra Møre Frie Vikingar stilte velvillig opp for å lære bort matlaging, bueskyting og gammelt håndverk og håndarbeid på museets avdeling i Fossdalen fredag og lørdag denne uka. Arrangementet kom i stand som et samarbeid mellom Rufus 4H og Rindal Skimuseum nå i Friluftslivets år. Vikingene har vært på besøk på museet i Rindal tidligere, for noen år siden.

Fredag var de laget et opplegg for skoleelever, og lørdag var det et åpent familiearrangement. Været kunne ikke vært bedre, og mange møtte opp for å se og oppleve de eldgamle tradisjonene.

Natt til lørdag overnattet flere fra kløvergruppa i Rufus 4H i telt i Fossdalen samme med vikingene. Det var visst en spennende opplevelse, og noen snakket om å overnatte en natt til.

Edvard Røkkum er læremeister i vikinglaget. Han laget et kokegrop hvor han kokte fisk, og alle fikk smake ekte vikingmat. Edvard Røkkum er svært engasjert i vikinglaget. Hjemme på Meisingset har han bygd seg et eget vikinghus, et såkalt langhus. Han hadde invitert de andre vikingene hjem til seg resten av helga, så de skulle dra dit etter at arrangementet i Rindal var ferdig.

Kokegropa er gjort klar. Denne skal bevares på plassen, slik at den kan brukes senere.

Edvard får fyr på en bit med never i bålet ved siden av, og tar neveren med til kokegropa for å fyre opp.

Kokegropa er ei grop i bakken, med steinheller i sidene. Det brennes først ved i gropa, slik at man får en del glør. Deretter legges det på mer ved, lagvis med steiner. Dette får brenne ei stund, slik at steinene blir varme.

Vikingene tok seg god til til å snakke med barna.

For anledningen ble det brukt to stor ørreter, slik at det skulle bli mat til alle. Vikingen mente at det nok hadde vært sunnere og bedre med fersk fisk fra fjellvann. Men her gjorde man det litt enklere. Man tillot seg også å "jukse litt" med å pakke inn fisken i flere lag med aluminiumsfolie, for hygienens skyld. Ingen vet vel sikkert hva de gamle vikingene brukte. Men never var nok et av hjelpemidlene.

Vikingen brukte aluminiumsfolie for hygienens skyld, men han trodde likevel ikke at matlagingen hans hadde blitt godkjent av Mattilsynet. Han brukte jo ikke hårnett!

Vikingen hadde også sine egne råd om hygiene og renhold. På en plass som dette, hvor det er langt etter rent vann, anbefaler vikingene å "vaske" hendene med stjernemose. Mosen ble også brukt for å rengjøre fisken inni etter at den var sløyet. Man skal absolutt ikke vaske fisken i bekken, da kommer det på masse bakterier, mente vikingen.

Her ser vi stjernemosen midt på bildet. Denne brukte vikingene blant annet til å "vaske" hendene.

Vikingen puttet mange godsaker inn i fisken. Grovt salt, smør, einer og bjørkeblad. Man kan også bruke einebær, blåbær eller tyttebær om man vil.

- Urten løpstikke kan også brukes, forklarte vikingen - Den er bra for mannens virilitet. Så om dere vil ha en fredelig natt, så bruker dere ikke løpstikke i maten, tilføyde han humoristisk.

Vikingen plukker opp de glovarme steinene med ei tang. Han spøkte med at dette var Trolltanga, som han brukte til å trekke tennene ut av trollet.

Rotgrønnsakene går i gryta.

Rotmosen besto av kokte rotgrønnsaker tilsatt rømme og fløte. Blandingen fikk koke i gryta ei god stund.

Her baker Therese brød av steinmalt spelt- og rugmel, og steker det på takke på bålet. Edvard i bakgrunnen spikker på en trehest mens fisken koker i gropa.

Anne og Kari Elin fra Rindal Skimuseum står for servering av fisk og tilbehør.

Dette er ekte vikingmat. Fisk, rotmos og rugbrød. Det smakte kjempegodt!

Alle koste seg med maten.

Vikingene hadde også med seg buer og piler. Alle som hadde lyst fikk prøve å skyte på blink.

Alle som ville får prøve seg med pil og bue. Jarle Stavik er instruktør.

Jarle Stavik er arkeolog og avdelingsleder ved Nordmøre Museum sin avdeling i Sunndal. Han er medlem av Møre Frie Vikingar, og han lærte bort bueskyting. Det var mange, både store og små, som hadde lyst til å prøve seg.

Kvinnenes håndarbeid var svært viktig i vikingtida, fikk vi høre. Det var kvinnenes som vevde seil, slik at mennene kom seg ut i verden. Therese forteller at de håndplukket deler av ulla fra sauen til å veve seil av. Lanolinet i ulla er naturlig impregnering.

- Vi holder liv i mange gamle håndverks- og håndarbeidstradisjoner som står på rødlista, forteller Therese. - Det er kjempespennende og kjempeartig!

Therese viser fram en sekk som hun har laget av einer. Teknikken heter kiping.

Eli-Karin forteller at hun er 77 år og æresmedlem i Møre Frie Vikingar. Hun forteller om gamle håndarbeidstradisjoner med stort engasjement. Hun er tidligere lærer, og synes det er morsomt å lære barna de gamle teknikkene.

Eli-Karin viser fram brikkevev og spinning med håndtein.


Eli-Karin presenterer seg som trellkvinne. Hun forteller at hun har vært trellkvinne i hele sitt vikingliv. Hun har laget sin egen bakgrunnshistorie, og lever seg inn i rollen. Drakten hennes er en drakt som en trellkvinne ville brukt, men hun har fått lov av husfruen til å bære smykker og noen nøkler, forteller hun. Det var ikke hvem som helst som fikk bære nøkler i vikingtida. Også matkista måtte låses, for å beskytte den mot tyver. En av nøklene Eli-Karin bærer er en kopi av en nøkkel som ble funnet i Osebergskipet.

Eli-Karin har vært i flere land som viking, og har mye å fortelle. Hun viser fram et spesielt smykke hun har, som er et kopi av et vikingfunn. Her har de helgardert seg, og laget en blanding av et kors og en torshammer.

Eli-Karin viser fram vevde bånd med dyrefigurer på. Brikkeveven har hun foran seg.

Brikkevev er en teknikk for å lage fargerike bånd. Barna som kom bort og så på dette fikk forklart at de kunne klippe ut slike brikker av melkekartong. Eli-Karin hadde et sett av bitte små brikker laget av horn. Disse var svært kostbare, kunne hun fortelle. Hun hadde fått kjøpt dem på en av reisene sine. Med disse kan hun veve tynne bånd. Hun viste også fram spinning med håndtein, som ble brukt lenge før rokken ble oppfunnet. Vikingene lagde også snorer med noe de kalte slyngestokk.

Vikingkvinnene forteller at jern var en sjelden og kostbar vare i vikingtida. Men for de som hadde råd til litt jern var det til stor hjelp, ikke minst til jordbruk.

En del vikinger reiste rundt i verden og byttet til seg varer. Man handlet og byttet varer på markeder.

- Slaver var jo også handelsvare, påpeker Eli-Karin.

Som kjent var samfunnet i østen mye mer utviklet på den tida. Sterke farger til klær var luksusvarer, som måtte kjøpes fra andre land. Derfor var det svært få som hadde råd til å ha klær i sterke farger. Sterk rødfarge, purpur, fikk man fra en spesiell type lus. Sterk blåfarge fikk man fra mineraler. I noen klesplagg har man også funnet sølvtråder.

Eli-Karin forklarer at klærne man bar og fargene på dem viste status. De som hadde råd til å ha mange folk i arbeid kunne vise det med å ha fine og fargerike klær. Tøy kunne farges flere ganger slik at fargen ble sterkere. En lys blåfarge kunne man få fra menneskeurin, såkalt "potteblått". Ellers var det plantefarger i gult, grønt og brunt. Rustrød farge hadde de også.

Vikingene hadde laget utstilling i løa ved turmålet. Der var det mye fint og kostbart utstyr. Alle klær er selvsagt håndsydd. Her var det også ulike urter og matvarer.

Håndsydd vikingkjole og kostbare håndlagde smykker.

Vikingene selger håndlagde tresverd til barn.

Therese med diverse urter og matvarer.

Vikingene hadde ramsløkolje til salgs. Ramsløkoljen kan klemmes ut av planten i en juicepresse. Therese forklarte at ramsløk vokser vilt, og den bør plukkes før den blomstrer. Dette er en av de beste medisinplantene vi har, og kan også brukes til mat. Til fisken hadde hun laget rømme blandet med ramsløkolje. På flaska blandes ramsløkoljen med olivenolje. Da blir den hermetisert, for olivenoljen legger seg øverst i flaska. Så rister man bare flaska før man bruker oljen.

Therese med ei håndsmidd jernstekepanne.

Therese viser fram ei håndsmidd jernstekepanne hun har funnet på et bruktmarked. Den fikk hun veldig billig, for den var rustete og fæl. Men hun visste råd for det. Hun pusset av den verste rusta først. Så stekte hun usaltet smør i panna, sammen med havregryn, og til slutt bare smør igjen.

- Da trekker alt grumset seg ut av panna, og overflata blir som teflon, forteller hun.

Møre Frie Vikingar har over 50 medlemmer i hele fylket. Laget har som mål å spre kunnskap om historien fra vikingtida. Dette er ett av flere vikinglag i Norge. Det nærmeste i Trøndelag er Trondheim vikinglag. 

Therese forteller at det stilles noen krav til medlemmene i laget. Medlemmene må være aktive. De må søke laget om å få bli medlem, og de må igjennom minst et halvt års prøvetid og noen opptaksprøver.

Vikingene syntes at museets utmarksavdeling passet veldig godt for et arrangement som dette.

- Dette er jo en drømmeplass, sier Eli-Karin. Hun synes alt ligger til rette for et flott arrangement på et sted som dette, og synes absolutt at arrangørene skal prøve å få til flere slike dager her.

Vikingene hadde med seg mye utstyr, både for å bruke og for å vise fram, og det ble mye bæring opp bakkene da de kom fredag. Lørdag fikk de litt hjelp av de frammøtte til å bære utstyr ned til bilene igjen.

Rufus 4H og Rindal Skimuseum kan si seg fornøyd med et flott og vellykket arrangement. Vikingene lovet å komme tilbake senere en gang, dersom de kunne bestille samme plassen og samme været som denne helga. Det er kun en ting å sette fingeren på; det er litt for få parkeringsplasser nede ved veien ved museumsavdelinga. En del biler ble innparkert, og noen måtte parkere i veikanten et stykke unna. Men det var ingen sure miner for det!

Flere slike fjes viste vei opp til turmålet.

Rufus 4H har inngått en avtale med museet om å bruke denne plassen rundt barnevennlig turmål fritt framover, mot at de sørger for å holde det fint der. Det er en nyttig avtale for begge parter.