Onsdag
Onsdag Regn
Regn
Lett bris
Torsdag
Torsdag Sludd
Sludd
Svak vind

Vandrefestival på Vaulen.

Forrige helg ble årets stunts i vandrefestivalen avsluttet. Lørdagen var det arrangert tur oppå Vaulen i Nordmarka i strålende sol. 


Intensjonen med Vandrefestaivelen er å få folk ut på tur. Unge, gamle, vante og uvante. Jeg er desidert i sistnevnte kategori- uvante. Men har virkelig storkost meg på de turene som har vært!! Har i alle år strittet imot- og tenkt at ut å spreng oppi fjella, det kan de "toillate Rindalingene" ha for seg sjøl.. No først skjønne e ka e har gått glipp av. Det tok meg bare 25 år å oppdag det.. (treg av meg sjø..)

Trollheimen Mountaineering stod for arrangementet på denne turen. Møtte opp ved enden av Solåsvatnet og guidet oss til Vaulen. Magne Svinvik i front på tur bortover i et myrete og lettgått terreng.

Turen sist lørdag gav riktig mersmak! Nordmarka er ei nydelig naturperle der den strekker seg kilometer etter kilometer mellom Rindal og Surnadal. Vannene som smyger seg mer eller mindre sammenhengende bortover er et syn for øyet, og terrenget er lett å gå. Området innbyr rettelig til tur både for liten og stor. Spesielt på en så flott dag som det var sist lørdag, med strålende sol som speilte seg over blåe vann. Vandrefestivalturen startet på ytter enden av Solåsvatnet, gikk via Vaulavatnet og endte opp på Vaulen. En av de gamle fjellgårdene på Nordmarka.

      
At det er mye flott natur på Nordmarka er det ingen tvil om. Men sannelig er det også mye kultur og kulturhistorie her også! Fjellgarden Vaulen har vært befolket langt attover i tid. Opprinnelig var det fire slike store fjell- og markagarder på Nordmarka før. Og mange setre. Vaulen var en stund brukt som seter for Almbergsgardene. Men Vaulen er først og fremst  kjent for den tiden da Musters familien rådde her oppe. Engelsk-Lordene som slo seg ned på Nordmarka og bygde sitt impeium her.
 
James Muster var den siste i Muserslekta som bodde her. Ornitologen, eventyreren og krigshelten James Muster var egenlig en beskjeden mann, så da den flott utskårne statuen i tre skulle settes opp her var det mer naturlig å sette den bak husene i ly av bjørketrærne enn frampå tunet. Der står han og følger med det som skjer. På sin beskjedne måte. Det var sagt at James Muster var en storrøker av rang. Hadde alltid tent neste sigarett før den forrige var utbrendt... Bare for å ha det sagt: det er skummelt å røyke så mye!! Da jeg kom bak husene og nærmet meg karen, luktet det beint fram tjurru lang lei av han...
 
I 1978 tok Surnadal kommune over eigedomen frå arvingane etter James Lawrence Chaworth Musters. Husene er restaurert gjennom en enorm dugnadsinnsats og leies nå ut til friluftsinteresserte enkeltpersoner eller grupper. Surnadal Jeger og fisk disponerer småviltjakta på denne 7000 mål store eiendommen og sikrer på den måten tilgjengeligheten for almenheten.
 
 
 
Vannene på Nordmarka frister virkelig til båtliv av forskjellig sort. Både motorbåt, robåt, kano og kajakk er godt egnede framkomstmidler her. Det har også kommunen tatt hensyn til- så det er både motorbåt og kanoer til disposisjon på Vaulen. Noen av vandrefestivaldeltakerene tok kanoen fatt og padlet bortover Krokvatnet til Limåskirka mens resten gikk til fots.
 
Limåskirka er egentlig et elveleie som går inne i fjellet. Kalksteinen er blitt gravd ut av bekken, og det lar seg gjøre å ta seg fram gjennom denne tunnelen, som på et punkt er så trang at en voksen mann knapt kan krype gjennom. Da vi var der hadde det bøttet ned med regn i dagevis på forhånd og vannstanden var forholdsvis høg. Vi kom oss ikke så langt inn, men et lite innblikk i grottas mystikk fikk vi. Diskene (de underjordiske) som bor der inne fikk desverre ikke stiftet noe bekjentskap med..Ikke denne gangen...
 
Matløst blir man også når man er ute på tur. Den nybygde gapahuken skapte trivelig atmosfære da grillen ble tent (!) og det ble tid for å få litt mat i skrotten. Etter vi hadde spist fortalte Lars Polden historien som er så levende her på Vaulen. Spennende historier fra en svunnen tid... Og om dugnadsarbeidsstrev i nyere tid. Årets vandrefestivaltur til Vaulen var bare en dagstur. Men jeg kan levende forstille meg hvor stemningsfult det må være med overnattingstur hit. Masse kos og trivelig prat utover kvelden! Den som gikk glipp av turen sist helg får kanskje nye muligheter til neste år?
 
Juanita Møkkelgård.

Tips en venn Skriv ut