Jorunn Marie, Anne, Arild_cropped_577x379

Utflyttede rindalsdamer oppfordret til optimisme

Optimistkonferansen hadde ikke bare leid inn morsomme menn til å holde foredrag, men også fire utflyttede og optimistiske rindalsdamer. De ble enige om at det er viktig å se muligheter i stedet for begrensninger i Rindal, og at det slettes ikke er usunt å dra utom kommunegrensene og samle nye impulser.

 

Konferansier Arild Hoksnes innledet intervjuseansen med å presentere de fire damene, som var ingen ringere enn Anne Kvam, Jorunn Marie Kvam, Randi Opøyen og Eli Landsem. Disse er henholdsvis kunstere, sosialarbeider, plattformleder på Ekofisk og trener for damelandslaget i fotball; ingen broket forsamling med andre ord!

Et samstemt damepanel kom fram til at de har hatt en god oppvekst i Rindal, og at det har lagt et godt grunnlag for hvor de er i dag. Eli dro fram sin aktive fortid innen både fotball, ski, håndball og musikk. Hun mente at alt ligger til rette i bygda en god og aktiv barndom. Da konferansier kom inn på hvorfor damene hadde forlatt bygda, fortalte Jorunn Marie Kvam (som for øvrig er aktuell med ustilling på museet under Kulturvøkku) at hun forlot bygda for å få nye muligheter, og at det å kunne gjøre utradisjonelle ting drev henne;
- Gjør man noe utradisjonelt på et så lite sted som Rindal, blir man plutselig så synlig, og det slipper man på større steder der ikke så mange vet hvem du er. 

Selv om den kjente Janteloven ble nevnt i sammenheng med uskrevne lover som en gang fantes i bygda, var det derimot bare positivt å si om dugnadsånden.
- Hvis jeg tenker på noe jeg har lyst til å få til, tenker jeg alltid at "det kan jeg få til i Rindal", sa Eli og fremhevet innsatsen som har blitt lagt ned i Småtrolluka av lokalbefolkningen. 

Damene var enige i at bygda var mye annerledes før, Randi Opøyen dro frem at det var mindre tilbud for både utdanning og jobb den tida hun stod ovenfor slike valg, og fulgte selv de sterke anbefalingene fra foreldrene om å dra ut å få utdanning, i tillegg til at hun var veldig nysgjerrig på hva som fantes utenom. Jorunn Marie syntes det virker som at bygda har forandret seg mye bare de siste 20 årene, hvor mye har blitt oppnådd både med næringsliv og skole.

På det dristige spørsmålet fra konferansier Hoksnes om hva det er som er verst med Rindal, svarte Eli Landsem følgende;
- Jeg tror ikke det er noe som er verst, du bør bare være nøye med hvem du er "atti", du må menge deg med folk som er påfyllere og ja-mennesker! 

-Hvordan får man optimisme i ei bygd som Rindal, spurte Arild Hoksnes og Eli Landsem understreket at man må se mulighetene, ikke begrensningene. Randi Opøyen tilføyde at det er mange som har gode ideer og får dem ut i live;
- Vi bør dra inspirasjon fra Høylandet, får de det til, bør vi også gjøre det! Vi lytter for lite på toillinganj, de som har litt andre ideer enn standard.

Den velkomponerte intervjusekvensen ble avrundet av en oppfordring til ungdommen om å tenke på å dra ut og hente ny informasjon og impulser og at Rindal trenger folk med høy utdanning. Arild Hoksnes på sin side, valgte å avslutte med et sitat han var rimelig sikker på var uttalt av Arne Garborg, siden han mente det høres belest ut; Å gå fra det lokale til det nasjonale, til det internasjonale og tilbake til det lokale.

Eli og Randi_cropped_550x300
Randi og Eli
Jorunn Marie, Anne, Arild_cropped_577x379
Jorunn Marie, Anne, Arild