Fulle benkerader tegner til at det kan bli en god allssang. Og det ble det. Koret og musikerne bidro til at allmuen løftet sin røst og følte seg trygg nok til å synge. Når det er allsang som står på programmet er alle en del av suksessen eller fiaskoen. Alle må bidra. Og det er godt å bidra, være en del av helheten.

Bernt Bøe loste oss trygt gjennom  kvelden både med ord og tonefølge. Full av kunnskap bidro han til at det ble en trivelig kveld. Han delte raust av sin kunnskap med oss. Flettet inn fortelligner, anektoter og lokalkunnskap. For visste du vel at Petter Dass hadde ei tante fra Stangvika? Tante Birgitte Rytter.

Hele kvelden handlet om å formidle gode sanger fra den store sangskatten vi har. Tidlause, allmengyldige sanger fra Skolesangboka sammen med lokale sanger og salmer skrevet av blandt annet Leif Halse og Edvart Brein samt de gode og velkjente fra Elias Blix, Lindemann, Per Sivle, Og Prøysen. En god blanding kjente sanger i forskjellige sjangre. Ja til og med en tango fikk vi med oss...

Det aller vikitgste når man ber inn til allsang er at tonefølget ligger i et toneleie som alle greier å følge. Her har Bernt Bøe virkelig truffet helt blink. Sangene var gode å synge, godt akkompagnert og lå i et godt stemmeleie. I tillegg- som han sa han Bernt- godt gjennkjennbare for oss som har levd ei stund..

Runa Tunheim(Halsa), Peder Hønsvik (Aure) og Gro Løfaldli (Rindal) var til stede som musikalske bidragsytere. sammen med Todalskoret/Aaskard Kyrkjekor. Knut Iversen bidro med flott og kraftig solosang.

Knut Iversen hadde en travel dag. Først var det opera på Øra bedehus sammen med sønnen Audun Iversen. Så var det på strake vegen til Todalen og tonar under Kyrkjetårn. Barytonrøsta til Knut Iversen bar godt i kirkerommet. Knut bød på flere sanger, men et lite nordlandshjerte smeltet nok litt ekstra da han sang "Å jeg veit meg et land"..

Knut Iversen sang blandt annet om ho Rannei Husby fra Todalen. Sangen "på sjåarberget" skildret beileren i dalen som på sjåarberget fant ut at Rannei hadde fylgje. Nok en ulykkelig kjærlighet. Men Rannei gikk det godt med. Ho donerte penger til det første orgelet  som var i Todalskirka da den ble bygd for 150 år siden. Dette gamle orgelet hadde blitt fraktet tilbake til Todalskirka i anledning allsangen i kveld og ble traktert med stødig hånd av Bernt Bøe. 

Før vi dro hjem fikk vi en skatt av en gave fra Bernt, koret og de kjempedyktige musikerene. Rett og slett en godbit som sent blir glemt. Bernt hadde funnet noen gamle folketoner som musikerne spillte. (Her skal Runa Tunheim atter en gang ha kjemperos for sitt flotte felespill) Disse foketonene lå i bunnen mens koret messet kjente liturgiske partiturer. Kyrie Eleison, Ære være Gud og flere. For oss som satt og hørte på var dette en fenomenalt fin veksling mellom foklemusikk og kirkemusikk. En uventet kombinasjon.