Tar opp kampen mot ørekyta

Surnadal Jeger- og fiskerforbund (SJFF) står som ansvarlig for det fem år lange prosjektet, og Gøran Bolme fra iTrollheimen er leid inn som prosjektleder.

Prosjektplanen, som ble utarbeidet av skog- og utmarksrådgiver Erik Øien i 2015, tar utgangspunkt i en NINA-rapport (Norsk institutt for naturforskning) om fiskeforhold i regulerte vatn på Nordmarka fra 2009, men bruker også data fra lignende rapporter fra 1978 og 1991. Alle de tre rapportene er enslydende.

- Det er for mye små fisk om næringa, så fisken stagnerer i vekst i ganske lav alder, opplyser prosjektleder Bolme.

Den overordnede målsettingen med utfiskingen er derfor å redusere bestanden av små fisk slik at fisken får bedre kondisjon. Utfiskinga vil skje i Krokvatnet, Solåsvatnet, Gjetøyvatnet, Litl-Bøvervatnet, Måvatnet, Langvatnet og Andersvatnet. Hvert vatn har egne målsettinger for hva kilo og art angår, men på generelt grunnlag skal all ørekyte utfiskes, mens røye og ørret over fire hekto skal slippes ut igjen. I løpet av fem år skal det hentes ut over fem tonn småfisk, noe som tilsvarer over 20.000 fisk. Til slutt skal man sitte igjen med større ørret og røye som beskatter småfisk som mat.

- Det er mye fisk det er snakk om, så det er forferdelig svert at det er så mye folk som vil bidra, sier Bolme.

Også SJFF-leder Andreassen ble positivt overrasket over oppmøtet på informasjonsmøtet mandag kveld. Det var en kunnskapsrik og erfaren samling fiskere som mer enn gjerne bidro med tips og råd – for eksempel er ørekyta over gjennomsnittet glad i loff, kunne Sverre Heggem avsløre...

Lang kamp

Selv om tiltakene som denne uka igangsettes er den første organiserte storffensiven for å redusere fiskebestanden i vatna i Nordmarka, har arbeidet pågått i flere tiår.

En av de fremmøtte på informasjonsmøtet var Øyvind Holte, som har fisket i Nordmarka hele livet. Han forteller at ørekyta ble introdusert i Nordmarka på 1970-tallet av svenske og tyske fisketurister, som brukte fisken som levende agn. Holte har selv deltatt på strakstiltak på både 70- og 90-tallet, hvor en gruppe fiskere jobbet døgnet rundt med utfiske av røye og ørekyte i tusentall. Men problemet i Nordmarka er slettes ikke unikt. Den gyteeffektive ørekyta har lenge herjet vatn over hele Norge, og på Ut i naturen fra 2005 blir problemet beskrevet som en naturkatastrofe. 

Oppstart onsdag

Denne uka starter prøvefiske med garn i Andersvatnet, Måvatnet og Langvatnet for å etablere den nåværende tilstanden. Fiskens kondisjon, vekt og lengde måles og registreres, og den blir åpnet for å avdekke parasitter. Senere starter rusefiske etter ørekyte, som finnes i samtlige vatn i Nordmarka unntatt Andersvatnet. Det er derfor særlig viktig å unngå å få ørekyte dit.

En annen hovedprioritet i gjennomføringen er avfallshåndtering. Bolme understrekte at fisken verken skal graves ned eller kastes ut, for å unngå at måke og lom spiser fisken og slik bidrar til spredning av parasitter. Etter registrering skal all fisk derfor rett i dobbeltpakkede søppelsekker som leveres til HAMOS.

Prosjektet har en prislapp på 1,9 millioner kroner, og er fullfinansiert med støtte fra Svorka kraftverk, Surnadal kommune, begge grunneigarlagene på Nordmarka, Vestre Nordmarka veglag, Rossåa settefiskanlegg og Norges Jeger- og Fiskerforbund. Selve fisket skjer på dugnadsinnsats fra grunneiere, hytteeiere og brukere av Nordmarka.

Gunnar Holten og Jostein Myrhaug fra Torvik (t.h.) inspiserer røyeruser med prosjektleder Gøran Bolme (t.v.) og leder i SJFF Bård Andreassen. Holten har fisket mye på Nordmarka i sin ungdom, og er klar for storstilt dugnadsarbeid.

F.v. Øyvind Holte, Jostein Myrhaug, Kristoffer Bugten og Rune Forslund får utdelt røyeruser av Gøran Bolme.

Bolme registrerer hvor mange ruser Sverre Heggem og hans fiskerlag får utdelt.