Torsdag
Torsdag Snøbyger
Snøbyger
Laber bris
Fredag
Fredag Snø
-1°
Snø
Lett bris
File name            	:DSCN0692.JPG File size            	:269.8KB(276275Bytes) Shoot date           	:2002/06/22 11:30:29 Picture size         	:1280 x 960 Resolution           	:72 x 72 dpi Number of bits       	:8bit/channel Protection attribute

Leserinnlegg fra Pål Rognaldsen

Surna med "brukket rygg" som lakseelv


Foto: Arkivbilde/OleT

Leste innlegg på nettsiden til Norske lakseelver fra Trollheimsporten vedrørende ovennevnte. Det er oppgitt en samlet fangst på ca 4.2 tonn for sesongen 2012, noe som betegnes som et normalår litt under gjennomsnitt.

 

Det er bedrøvelig lesning at en fangst på rundt 4.2 tonn i Surna betegnes som noe nær et normalår. Surna som i sin tid på 60 og 70 tallet opererte med store fangsttall, og var inne blant lakseelvenes ti på topp når det gjaldt fangstvolum, sammen med storheter som Alta, Tana, Gaula, Lærdalselva etc.

 

Jeg har mine teorier om hvorfor Surna nå i mange år har ligget med det jeg vil karakterisere som en «brukket rygg»  som lakseelv. Mine teorier baserer jeg på mere enn 40 års fiske i denne elva, fra 60 tallet og frem til rundt midten av 90 tallet.  

Fra midten av nittitallet etter gjentatte magre og fangstfattige sesonger generelt i elva, valgte jeg å «forlate» denne engang så praktfulle elva, til fordel for fiske i andre elver, og jeg registrerer at mange laksefiskere i ettertid har slått følge med meg.

File name            	:DSCN0692.JPG File size            	:269.8KB(276275Bytes) Shoot date           	:2002/06/22 11:30:29 Picture size         	:1280 x 960 Resolution           	:72 x 72 dpi Number of bits       	:8bit/channel Protection attribute

Jeg har i utgangspunktet først kun et spørsmål når det gjelder selve fangstvolum av laks i Surna:

 

·         Har det vært gjennomført, og publisert, undersøkelser og resultater over hva som er antatt andel innblanding av oppdrettsfisk i fangsten ? Bakgrunnen for mitt spørsmål om dette er at jeg hører rykter om opptil 60 % andel oppdrettsfisk. Størrelsen på laksen som fanges kan underbygge stor innblanding av oppdrett, da det tas mye fisk mellom 4 og 5 kg, noe som i utgangspunktet er en «unormal» størrelse for en villaks. Etter ett år i sjøen er laksen som regel 2/3 kg, mens den etter to år i sjøen normalt veier rundt 7 kg.

 

Når det gjelder mine teorier om hvorfor Surna som lakseelv har blitt redusert til en skygge av gammel storhet, tror jeg årsakene er mange og sammensatte.

Jeg tror imidlertid de kan deles inn i to kategorier som er:

 

«Globale» problemer:

 

·         Som er bl.a rømning av oppdrettslaks, genetisk forurensning, luseproblematikk samt overfiske på blandede bestander i sjøen. Dette er problemer som rammer alle Norske lakseelver, ikke bare Surna.

 

«Lokale» problemer i Surna, hva er gjort «galt» i årenes løp:

 

·         Utbygningen av Trollheimen kraftverk har gitt store endringer ikke bare i vannføring og vanntemperatur, men også i stor grad tørrlagt og derved ødelagt totalt de delene av elva (les oppstrøms Solem) som var de beste fiskeplassene og også de mest produktive gytegrunnene, da vannføring etter utbygning oppstrøms Solem er blitt minimal.

 

·         Gjentatte driftsstopp i årenes løp på Trollheimen kraftverk, med tilhørende massiv yngeldød for alle årsklasser.

 

·         Tapping av bunnvann til kraftverket fra Follsjøen og Gråsjøen, et bunnvann som holder en konstant temperatur på rundt 4 grader året rundt og som slippes ut i elva ved Solem. Dette medfører at vanntemperatur nedstrøms Solem aldri oppnår sommertemperaturer på over 8/9 grader uansett vær, mens oppstrøms Solem opprettholdes normale sesongsvingninger i temperaturen, men da med minimal vannføring. Både lakserogn,  insektsegg,  larver og annet som lever i elva trenger en kombinasjon av døgn og grader for å klekke på riktig tidspunkt ifht årstid. Hva denne temperaturendringen nedstrøms Solem har medført av feil klekketidspunkt for lakserogn, insekter og larver og annet yngelen skulle leve av kan man bare spekulere i, men det er neppe positivt.

 

·         Lokale inngrep i årenes løp for å hindre opphopning av is og derved flom om våren på dyrket mark, medførte nedhogning av trær og vegetasjon på øyer og holmer i elva, samt også langs elvebredden. Dette resulterte etter hvert i at grus og stein på holmer og øyer ble vasket ut og fyllte gode høler fordi røtter som bandt grusmassene og hindret errosjon døde. Videre skapte trærne skygge og insektsliv som ga mat til yngelen, noe som da også forsvant.

 

Hva kan og bør gjøres for å rette på dette:

 

·         Tapping av vann fra Gråsjøen og Follsjøen må foregå via en ventil som tapper overflatevann, overflatevannet holder en naturlig temperatur ifht årstid og vil i stor grad gjennopprette elvas produktivitet og naturlige syklus mhht insektsliv, rognklekking og derved også naturlig mattilgang for yngelen etter klekking nedstrøms Solem.

 

·         Vannføring oppstrøms Solem må økes betraktelig ved tilført vann via Rinna, og også delvis via Folla, eller ved andre tiltak. Dette vil medføre økte gytegrunner, og økte områder for for oppvekst av yngel oppstrøms Solem. Hvis mulig kan noe av dette vannet tas fra Vindøla, som gytemessig er lite produktiv grunnet kort lakseførende elvestrekning mellom hovedløpet i Surna og foss/demning.

·         Ny omløpsventil som hindrer driftsstans med tilhørende vannfall i elva må installeres på kraftverket, og må tilknyttes et varslingssystem og rutiner som fullstendig eliminerer risikoen for katastrofale feil.

 

Jeg kunne i utgangspunktet sikkert foreslått mange flere tiltak jeg trodde ville hjelpe, men jeg er overbevist om at de tre ovennevnte forslag til tiltak er i særklasse de klart viktigste og i stor grad vil være av vesentlig betydning for å bringe elva forhåpentligvis tilbake til fordums storhet.

 

Dette er forslag til tiltak som sikkert vil møte motbør og argumentasjon om at det koster penger og er vanskelig å gjennomføre.

 

Dette er imidlertid tiltak som er gjennomførbare hvis viljen og pengene er tilstede, det er tross alt snart 50 år siden folk landet på Månen, så ikke fortell meg at det ikke går an hvis man vil !

 

Jeg registrerer også at elveeierlaget de siste årene har innsett hvilken verdi denne elva har ikke bare for sportsfiskere fra inn og utland, men også som verdiskapning og trivselsfaktor i dalen, og har lagt ned et betydelig arbeid med bl.a laksefestival, flott hjemmeside med hyppige oppdateringer og et stort engasjement i arbeidet med å gjennreise elva til det den engang var. Dette er et meget positivt arbeid som fortjener alle lykkeønskninger og all hjelp som kan gis.

 

Avslutningsvis håper jeg virkelig dette ikke blir blir oppfattet som kritikk, men derimot som et positivt og kreativt innspill til tiltak og forbedringer i Surna, fra en som har tilbragt hver sommer i nær 40 år ved elvas bredder, og er oppriktig glad i elva og opplevelsene den har gitt, og som gjerne vil bidra til å  hjelpe elva tilbake til gammel storhet.  

 

 

 

Med vennlig hilsen
Pål Rognaldsen

 

Asker