Near_Greatest_Eclipse_20140415_1200x900

Supermåneformørkelse

På morgenen mandag 21. januar inntreffer en stor og spektakulær måneformørkelse som blir synlig over hele landet, inkludert Svalbard. Månen er spesielt nær Jorden under begivenheten, så i likhet med formørkelsen 31. januar i fjor, blir dette en såkalt supermåneformørkelse. 

Den neste totale måneformørkelsen som delvis blir synlig fra Norge etter årets begivenhet inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt, skjer først på nyttårsaften i 2028! Men den neste supermåneformørkelsen inntreffer først i 2051!

Toppbilde: Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia


Mer informasjon, bilder, illustrasjoner og animasjoner finnes på
http://www.astroevents.no/maane210119.html


2019 kan bli et imponerende år for romfarten!

I det kommende året får vi både oppleve tre formørkelser, at Månen okkulterer Jupiter og Saturn, samt en sjelden Merkurpassasje. Men 2019 blir likevel året hvor romfarten vil dominere. Allerede første nyttårsdag passerte romsonden New Horizons kuiperbelteobjektet Ultima Thule – det ytterste objektet som noen gang har blitt besøkt av et romfartøy. 3. januar gjennomførte Kina historiens første landing på Månens bakside, og i resten av 2019 venter en rekke utrolig spennende oppskytninger og vitenskapelige ferder av både USA, ESA, Japan, Kina og India. I tillegg er det også 50-årsjubileum for det første mennesket på Månen med Apollo 11!
Les mer om begivenhetene i 2019: http://www.astroevents.no/2018_2019.html

maaneformorkelse_crop_690x581.jpg
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard​

Mer om måneformørkelsen

Begge de store måneformørkelsene i 2018 fant sted mens Månen sto lavt på himmelen, og fenomenene var derfor ikke så enkle å oppleve med mindre man hadde fri og lav horisont. Denne gangen står Månen et godt stykke opp på vesthimmelen, og formørkelsen vil derfor være betydelig enklere å følge.

Formørkelsen starter kl. 03.36 norsk tid i det Månen begynne å bevege seg inn i halvskyggen fra Jorden. Dette vil til å begynne med ikke være særlig merkbart, men etter rundt en halvtime vil man kunne se at fullmånen har fått et litt dempet lys. Kl. 04.34 begynner Månen å komme inn i helskyggen fra Jorden, og den første delvise fasen er i gang. Denne fasen varer helt til Månen kl. 05.41 er fullstendig inne i helskyggen og den totale fasen har startet. Totaliteten er mørkest rundt midt-punktet kl. 06.12 og avsluttes kl. 06.44 da den avsluttende delvise fasen begynner. Denne fasen vil vare frem til 07.51, og deretter følger en gradvis lysere halvmåneformørkelse. Formørkelsen vil være helt over kl. 08.48. I tillegg til totaliteten vil også de delvise fasene bli svært spektakulære!

Den neste totale måneformørkelsen (som delvis blir synlig fra Norge) etter årets begivenhet inntreffer først i september 2025, og den neste vi kan følge fra start til slutt skjer først på nyttårsaften i 2028!

Mandag

Mandag morgen vil Månen passere inn i jordskyggen og bli formørket. I motsetning til formørkelsene i 2018 som fant sted mens Månen sto lavt på himmelen og derfor bare var synlige fra deler av landet, vil mandagens formørkelse bli synlig i sin helhet over hele Norge, inkludert Svalbard. Mot slutten av formørkelsen vil Månen komme lavere på vesthimmelen, og da er det viktig å observere fenomenet fra steder med fri sikt.

Under formørkelsen vil Månens avstand være kun 356 200 kilometer, og den karakteriseres derfor som en superfullmåne. En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen blir en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter opptil ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet.

Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun åtte slike hendelser siden år 1900 og inntraff i årene 1910, 1928, 1946, 1964, 1982, 2015, 2017 og 2018. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer først i 2051!


Tider og detaljer (norsk tid)

Start halvskyggefase: 03.36
Start delvis formørkelse: 04.35
Start totalitet: 05.41
Slutt totalitet: 06.44
Slutt delvis fase: 07.51
Slutt halvskyggefase: 08.48

Hvordan opplever vi best superfenomenet?

Selv om alle faser av formørkelsen er fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen blir formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Under totaliteten, som varer i litt over en time, vil himmelen være betydelig mørkere enn normalt under fullmåner, og det blir mulig å se lyssvake objekter. Fordi jordskyggen er buet, vil man under de delvise fasene ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund.


Mer informasjon, bilder, illustrasjoner og animasjoner finnes på
http://www.astroevents.no/maane310118.html

Nedafor:
Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og science fiction-forfatter og vitenformidler Anne Mette Sannes.
Foto: Privat
IMG_1812_690x460.jpg
Vennlig hilsen
Anne Mette Sannes, Science fiction-forfatter og vitenformidler
Knut Jørgen Røed Ødegaard, Astrofysiker