Leserinnlegg

Skognæring og klimapolitikk

Norge får mye berettiget ros for regnskogsatsingen, men vi tror nordmenn flest synes det er noe flaut at Norge står i fremste rekke i internasjonale klimafora og foreslår ambisiøse og mer forpliktende klimakutt, mens våre egne nasjonale utslipp øker, leser vi i dette leserinnlegget.

Time april 2008_690x920.jpg

Skognærings- og klimapolitikken et viktig tema i valgkampen

 

For flere år siden tok fylkespolitikeren fra Finnmark til Vest-Agder et felles initiativ og laget en fylkeskommunal Melding om kystskogbruket (2008). Bakgrunnen for initiativet var det fylkeskommunale ansvaret for regional utvikling og den langvarige negative utviklingen i kystskogfylkene. Nasjonale skogpolitiske virkemidler traff ikke godt nok kystskogbrukets utfordringer. Dette har vist seg å være et særdeles framtidsrettet initiativ, som Landbruks- og matdepartementet og nasjonalt politisk nivå støttet opp om. Det har allerede gitt meget positive resultater, først og fremst for kystskogbruket, men også for den nasjonale skog- og klimapolitikken i Norge. Takk til framsynte fylkespolitikere.

 

Skogpolitikken har vært under debatt i alle årene siden og regjeringen tok for et par år siden initiativ til at skognæringa i løpet av 2014 utarbeidet en nasjonal skogstrategi, SKOG22, som ble overlevert regjeringen i januar 2015. Denne strategien viser blant annet et potensial for å 4-doble produksjonsverdiene i skognæringa. Da må blant annet infrastrukturen bygges ut betydelig i mange landsdeler og det må satses aktivt på videreforedling og markedsutvikling. Det pekes særlig på råstoffressursene i skogreisingsskogene og infrastrukturbehovet for å sikre de store snart hogstmodne virkesressursene.

 

Regjeringen har nå bestemt at den vil følge opp denne skogstrategien ved å lage en ny stortingsmelding om skognæringa. I følge landbruks- og matminister Sylvi Listhaug ønsker man på denne måten i større grad å belyse skognæringsklyngen samlet, fra stubbe til marked. Verdikjedene i skognæringa er som kjent meget lange og gjensidig avhengig av hverandre. Fullt utbygde skogbaserte verdikjeder er derfor et gode både for næringa og forbrukerne. I Norge er det bare Midt-Norge som har en tilnærmet slik situasjon i dag. Med det grønne skiftet, hvor skogens biomassepotensial vil komme mer til sin rett, blir det blir klarere og klarere for folk flest at økt skogsatsing er en av de viktigste klimatiltakene, jfr. FNs klimapanel. Arbeidet med en slik melding vil bli meget viktig og interessant. Dette bør derfor bli et sentralt politikkområde for fylkespolitikere i hele landet. Dette er regional utvikling.

 

Kystskogbruket, som utgjør 45 prosent av landets produktive skogareal, må bidra sterkt og aktivt til at landets skognæringspotensialer utnyttes. Kystskogbruket har også sterkt økende skogvolum, men foreløpig er avvirkning og investeringer i infrastruktur og framtidsskogen alt for lav. I tillegg har kystskogbruket hoveddelen av landets høyproduktive gjengroingsarealer (gjengrodde jordbruksarealer) som vil gi ti ganger så høy biomasseproduksjon om de tilplantes med kulturskog. Mer arealeffektiv biomasseproduksjon finnes ikke.

 

Fylkeskommunen fra Finnmark til Vest-Agder har de siste par årene rullert sin fylkeskommunale Melding om kystskogbruket. Meldinga ble presentert i april 2015. Alle de 10 fylkeskommunene har nå vedtatt framtidsretta målsettinger. Meldinga tar opp de spesielle utfordringene som gjelder for kystskogbruket og samtidig synliggjøres mulighetene for verdikjedeutbygging og de spesielt store klimapotensialene i kystskogbruket. Nasjonale virkemidler må møte disse utfordringene.

 

Vi forventer at skognærings- og klimapolitikk vil bli sentrale saker i kommende valgkamp. Det gjør vi med bakgrunn i den betydelige nasjonal oppmerksomhet det blir på skognærings- og klimapolitikk i de nærmeste årene, og den store oppmerksomhet kystskogbruksfylkene har på utviklingen av skognæringen i sine områder. Kommune- og fylkespolitikerne er de nærmeste til å vite hvor skoen trykker i sine områder og må derfor være helt sentrale deltakere og premissgivere i utformingen av en ny nasjonal skognæringspolitikk. Gjennom mangeårig arbeid med kystskogbruket og behandling av nylig rullert Melding om kystskogbruket har de bedre innsikt og forutsetninger enn de fleste til å delta og påvirke utformingen av nasjonal skognæringspolitikk.

Lykke til med valgkampen.

 

Arbeidsutvalget i Skognæringa Kyst

Jan Ivar Rødland, Vestskog, Knut Dreier, Moelven Van Severen, Anders Børstad, Norskog.