Naturperlen Svinviks Arboret hadde funnet fram dråpekåpen før gjestene ankom. Men litt lett yr i luften hindret ikke en forventningsfull publikumsskare som hadde gledet seg til plateslippet til Unni og ensemblet hennes. Skjøre instrumenter hadde fått ly fra et lite partytelt som var oppsatt for anledningen. Og musikerne var forholdsvis tørre (men litt kalde?!) etter som konserten steg fram.

Unni Boksasp hadde med seg (bak fra venstre)Trygve Brøske, Petter Berndalen, Magne Vestrum (og foran fra venstre) Jorun Marie Kvenberg, Unni selv og Olav Mjelva.

Mange forskjellige folketoneuttrykk fikk utløp gjennom den timerslange konserten. Glade og triste. Inderlig formidlet gjennom forlokkende sang og smekre toner fra ensemblet hennes Unni.

Reportoaret var variert og spennende og innlevelsen og spilegleden var stor i ensemblet. Til tider glitret det med smil og glimt i øynene på utøverne. Spesielt var det partier der felespillerne, Jorun og Olav, slo seg løs og lekte med musikken. I neste øyeblikk var det ettertenksomheten som tok over. Sorgfull og trist. Stille gråt.

De åpnet konserten med folkesangen fra Surnadal. Keramello. En geitelokk. som spiller på uttykket vi bruker for å lokke geitene med: kerra, kerra, kerra... Denne låten hadde Unni fått fra surnadalingen John Røen. Det var i denne låten vi fikk stifte bekjentskap med etter sigende 23 gamle geitenavn. I rask rekkefølge. Jeg kan ikke påstå at jeg greide å skille dem fra hverandre, men ved å lytte noen ganger til CDen vil det kanskje være mulig..

Hovedarbeidet til Unni Boksasp har bestått i å samle folketoner fra Nordmøre. Men vi fikk også høre sanger fra Innfjorden i Romsdalen og fra Sunnmøre. Det var til tider noe riktig urnorskt og rotekte over sangene vi fikk presentert. Over tonefølget sangene hadde fått. Felene låt slik som felene har gjort gjennom århundrer. Samtidig som de var ispedd noen nyere toner og toneuttrykk.

Ei stund måtte jeg se meg rundt og se om jeg så trollene og tussene i Svinvika. Jeg var sikker på at de ikke var langt unna. Lokket fram av slike fagre huldretoner. Jeg så dem ikke, men hadde en sterk følelse av at de stod oppe på gammelvegen og lurte på hva i huleste heiteste det var for slags fortryllelse som foregikk i Arboretet i dag...

Den nest siste sangen var Unnis hyllest til Magnhild Almhjell. Folkemusikersamler og utøver fra Tingvoll som har vært en stor inspirator for folkemusikkmiljøet der. Sangen til Magnhild var full av takknemlighet. "Magnhild sin song ble min song" sang Unni,. Den gamle dama som døde i 1985 har tydeligvis vært med på å forme uttrykket og tonene vi fikk høre imens da yrende regndråpene etterhvert tiltok i størrelse og intensitet.

Dråpene draup litt tettere på slutten. Men kaldt- nei. For hjertet var varmt. Og siste sangen Dingel Dangel Dalamann var feiende og flott så publikum både klappet og sang med! Vi hadde virkelig fått valutta for oppmøtet og var glade for bekjentskapet fra vår vakre Rhododendronhage Svinviks Arboret.

Yret gikk etterhvert over til regn. Noen av tilhørerene ble borte i pausen mens Oppdal Mannskor gjorde seg klare til å ta over. Men de fleste ville også ha med denne delen av ettermiddagens tonefølge. Og om vi var aldri så våte til slutt: ingen angret seg for at de holdt ut de siste regndråpene!

Det skjer noe spesielt når man kommer gjennom porten inn i arboretet. All verdens sorger blir løftet av skuldrene og man får en dyp stemning av ro og harmoni. Harmoni var det også da disse staute karene fra Oppdal åpnet sine røster og sang den ene flotte sangen etter den andre. Alt fra shanties til Åge Aleksandersen. Trondheimsnatt og Nidelven... Flotte korarrangement hvor de kraftige, mørke mannsstemmene virkelig kom til sin rett. 

Når koret synge sine forskjellige semmer og leker med tonene blir det en salig stemning. Det skjer noe nedi hjerterota som man kan ta med seg tilbake til hverdagen igjen. Gjemme litt. Huske på. Og ta fram ved behov. Dette var et godt og inderlig påfyll.

Takk skal dere ha. Alle dere som delte sang og toner med oss. Og også takk til de som stod i spisssen og arrangerte dette vellykkede arrangementet. Borghild Talgø som loset oss gjennom ettermiddagen og Dordi Kjersti Mogstad som hadde lagt til rette for fin bruk av arboretet. Vi er slettes ikke avhengige av finvær for å komme tilbake!