Leserinnlegg:

Rødlisten benyttet til svartmaling

jegernes interesseorganisasjon logo 1.jpg

Rødlisten benyttet til svartmaling

Gaupa blir av enkelte beskreveteskrevet som «sterkt utrydningstruet» kan vi lese i landets medier. Som om ikke det er nok skal det etter udokumenterte påstander være den
ulovlige jakten som har stor del av skylden.

Påskeegget er åpenbart tømt og rot og rester serveres leserne.

* For å ta det første først – bestandstallene det refereres til er fra 2009 den gang da bestandstallene lå langt over det fastsatte målet for antall individ. Det ble derfor fordelt større jaktkvoter og avskytingen er i takt med kvoteringen.

* Rovdata er tydelige på at man ikke kan sammenligne bestandstallene for 2014 med de foregående årene siden man har endret metodikk for registrering av gaupe lik den som benyttes i Sverige. At det kjøres en massiv PR-kampanje fra forvaltningsmotstandere hvor det kommuniseres at avviket skyldes illegal jakt og man straks vil forsterke rødlistingen av arten er et stygt spill uten faglig forankring. Her stiller man bevisst ikke bare Rovdata men også jegere i et unødvendig dårlig lys.

* De senere års vintre har i deler av gaupas utbredelsesområde i Norge og Sverige bragt små snømengder og et lite antall snødager. Snøen og antall snøfallsdager er avgjørende for at det er gode nok sporingsforhold til å telle gaupa. Med svært begrenset sporingsforhold går tallmaterialet ned. Gaupa lever ikke av snø og blir ikke borte av den grunn. Vi har simpelt hen ikke underlag til å telle den og årsaken til lave bestandsmål ligger trolig der. (ref: svenske Naturvårdsverket)

* Gaupejakten er en resurs- og tidkrevende jakt hvor man i stor grad er avhengig av gode sporingsforhold. Hva er det da som gjør den så attraktiv for ulovlig jakt og hvor lenge skal jegerstanden måtte forholde seg til slike beskyldninger. Gjennom å ikke peke ut syndebukkene for denne ulovlige jakten drysses denne beskyldningen som et jevnt slør over alle jegere. Rødlisten mister sin verdi som potensielt viktig forvaltningsverktøy hvis man slutter å ta hensyn til biologisk realitet, og kun ser til det politiske. Jegernes Interesseorganisasjon stiller også spørsmål om kriteriet som brukes i dag er hensiktsmessig å bruke på gaupa da det er biologisk umulig at den noen gang vil kunne komme ut av rødlisten med de måltallene Artsdatabanken i dag opererer med.

Vennlig hilsen
for styret, Jegernes Interesseorganisasjon
Roy Yven
Nestleder


Les også vårt innspill til Artsdatabanken angående rødlistekategorisering av ulv, gaupe og rype:

jegernes interesseorganisasjon logo 1.jpg

Artsdatabanken v/Ivar Myklebust
Kunnskapsdepartementet v/ Statssekretær Bjørn Haugstad
Klima- og miljøverndepartementet v/ Statssekretær Lars Andreas Lunde 18.03.2015

Innspill til Artsdatabanken på klassifisering av rype, gaupe og ulv

Jegernes Interesseorganisasjon fremmer med dette innspill knyttet til klassifiseringen av artene rype, gaupe og ulv i forhold til Artsdatabanken`s Rødlisteforslag. Vi stiller også prinsipielle spørsmål knyttet til kriteriene for antall reproduserende individ av enkelte pattedyr som i dag benyttes i Rødlisten (D1). Er nevnte kriterier opprinnelig tenkt benyttet på et begrenset geografisk område slik man benytter de pr. i dag?

Rype:

Jaktuttaket av både li- og fjellrype har vist en signifikant nedgang i perioden 2005-2014. Unntaket er en oppgang i uttaket sesongen 2013-2014 henholdsvis 28 % for lirype og 21 % for fjellrype. Artsdatabanken`s foreslår å føre begge artene inn på Rødlista fra og med 2015. Jegernes Interesseorganisasjon er enig i at situasjonen er alarmerende og at det må settes inn omfattende tiltak for å snu trenden. At artene rødlistes med «NT» mener vi allikevel er et drastisk og ensidig tiltak som kommer for tidlig siden man ikke kjenner til alle faktorene knyttet til nedgangen i fellingstallene.

For å få en bedre oversikt over situasjonen kreves det at man systematiserer resultatene fra takseringer og ikke ensidig skuer fellingtallene. Klima– og Miljødepartementet må stille midler til rådighet for NINA slik at denne typen systematisk arbeid kan iverksettes og settes i sammenheng med tidligere forskning på artene for der gjennom få svar på hvordan de ulike faktorene påvirker bestanden. I Norge er de to artene spredd over så store geografiske områder at det trolig er store forskjeller på de ulike faktorers populasjonspåvirkning jfr. Hardangervidda vs Finnmark. Årsaker Jegernes Interesseorganisasjon sikter til og som kan være sterkt utslagsgivende er eksempelvis; tilgang på insekter og bær, predasjon fra rovfugl, rev og mårdyr samt måke, ravn og kråkefugler`s uttak av egg/kyllinger fra reir. Utslag av klimatiske endringer fra tidligere år vil også kunne forsterke ubalansen. Jakt er kun ment å ha en delvis innvirkning på bestanden.

Jegernes Interesseorganisasjon oppfordrer jegere til å begrense uttaket i samarbeid med grunneiere i de områder det er åpenbare svingninger. Samarbeidet kan foregå gjennom
fellingskvoter og antallet jegere i det aktuelle området. Dette for å sikre stamfugl til reproduksjon og fremtidig høsting av arten. Videre er vi av den bestemte mening at et sterkere fokus på uttak av jaktbare predatorer og reirrøvere vil påvirke fuglebestanden positivt.

Forskning på parasitter og mattilgang er noe vi ønsker NINA viderefører for å gi bedre svar på årsaken til nedgang i fellingstallene på de nevnte to arter.

Vårt forslag er at kriteriet for nevnte arter blir stående som LC, men at det må til en dugnad for rypeartene på flere fronter.

Gaupe:

Artsdatabanken har valgt å foreslå en ny klassifisering for gaupe som «sterkt truet» «EN». Årsaken er en nedgang i den svenske bestand av gaupe. Jegernes Interesseorganisasjon minner om at det er tatt et sterkt forbehold fra Scandlynx om at nedgangen kan skyldes dårlige sporingsforhold i Sør-Sverige. Vi oppfatter derfor at forslaget til omklassifiseringen av arten er gjort på et sviktende grunnlag.

I tillegg leser vi at klassifiseringen for arten urealistisk sett opp i mot det antallet arten må oppnå for å noen gang kunne tre helt ut av Rødlisten. Dersom vi i Norge skal ha 1000 reproduserende gauper med hver et revir på 450 km2, vil det samlede antall km2 som kreves for å huse arten være 450000km2. For orden skyld, Norges landareal er på 385000km2!

En bestand så stor vil kreve en mattilgang tilsvarende 45000 rådyr pr år. Uttaket gjennom jakt på rådyr er årlig 25-27000 rådyr!

Dette illustrerer at kriteriene i forhold til D1 er mer egnet for større regioner i Europa. Skandinavia vil i dette tilfelle ikke være et realistisk areal for å bringe arten ut av Rødlisten i fremtiden dersom kriteriene følges. Vi imøteser en redegjørelse på motivasjonen til å videreføre nasjonal bruk av nevnte kriterier. Jegernes Interesseorganisasjon med inneværende kunnskap betrakter de uten praktisk relevans.

Naturvärdsverket i Sverige har tidligere utarbeidet sårbarhetsanalyse (PVA) for arten i Skandinavia. Denne betrakter Jegernes Interesseorganisasjon som et mer egnet verktøy å bruke da den ivaretar artens genetikk, mattilgang og realistiske måltall på antall individ.

I sårbarhetsanalysen er det satt at et antall på minst 700 individ i Norge og Sverige vil medføre en utryddelsesfare mindre en 5 % i kommende 100 år. Den totale bestanden er i dag på 1150 individ med 313 i Norge alene.

Alt dette tatt i betraktning mener vi det er rett å oppfordre Artsdatabanken om at klassifiseringen for gaupe i rødlisten blir stående lik som i 2010 med «VU». Begrunnelsen ligger i tallenes klare tale da gaupa finnes i et antall 64 % over det som må regnes som GYBS (FRP). Dersom man benytter sårbarhetsanalysen som grunnlag burde den også kunne blitt løftet til «NT» uten at dette ville være biologisk feil med hensyn til arten.

Vi tillater oss å stille spørsmål om ikke de sårbarhetsanalysene som er utarbeidet bør kunne benyttes i henhold til «E» (PVA). Kvantitativ analyse og ikke «D1» som i dag.

Ulv:

Ulv er klassifisert som «kritisk truet» (CR). Årsaken er antall reproduserende individer < 50 i henhold til kriteriet «D1».

Vi betrakter klassifiseringen for arten som urealistisk sett opp i mot det antallet arten må oppnå for å noen gang kunne tre helt ut av Rødlisten. Dersom vi i Norge skal ha 1000 reproduserende ulv (hann + hunn= alfapar), med gjennomsnittlig revir på hver 1000 km2, vil det samlede antall km2 som kreves for å huse arten være 500000km2. Norges landareal er på 385000km2!

En bestand så stor vil kreve en mattilgang tilsvarende 67500 elg pr. år. Uttaket gjennom jakt på elg er årlig +/- 35000 elg!

Dette illustrerer at kriteriene i forhold til «D1» er mer egnet for store regioner i Europa. Skandinavia vil heller ikke her være et realistisk areal for i fremtiden å få arten ut av Rødlisten dersom man følger disse kriteriene. Vi imøteser en redegjørelse på motivasjonen til å videreføre nasjonal bruk av nevnte kriterier. Jegernes Interesseorganisasjon med inneværende kunnskap betrakter de uten praktisk relevans.

Skandulv har tidligere utarbeidet sårbarhetsanalyse (PVA) for arten i Skandinavia vi betrakter som et mer egnet verktøy å benytte da den ivaretar artens genetikk, mattilgang og realistiske måltall på antall individ. Dette kan brukes som kvantitativ analyse (PVA) i henhold kriteriet «E».

Illegal jakt brukes som argument for å holde arten på en lav klassifisering i henhold til Rødlisten. Jegernes Interesseorganisasjon er prinsipiell motstander av all illegal jakt og vil ikke under noen omstendighet støtte en slik aktivitet. Man kommer imidlertid ikke rundt det faktum at til tross for den illegale jakten det henvises til har artens antall hatt en jevn økning på 15% de senere årene. Dødsårsak har heller ingen relevans til Rødlisten all den tid den ikke direkte påvirker bestanden i negativ retning.

I sårbarhetsanalysen er det beregnet at et antall på minst 100 individ i Norge og Sverige vil medføre en utryddelsesfare mindre en 5 % i kommende 100 år. Den totale bestanden er i dag på 400 individ med 30 i Norge alene. Revir med tilhold på begge sider av riksgrensen Norge/Sverige er utelatt i det norske bestandsestimatet. Dette representerer ytterligere +/- 50 individ.

Naturvärdsverket har satt en nedre grense på 270 individ for Sverige. Med dagens norske bestandsmål på ytterligere tre ynglinger (30 individ), vil man samlet ha 3 gangen mer enn det som biologisk regnes som risiko for at arten kan dø ut i Skandinavia.

Den genetiske variasjonen i den Sør-Skandinaviske bestanden blir trukket frem som en negativ faktor som gjør at man klassifiserer arten ned på Rødlisten. Faktum er at det pr i dag er 11 familiegrupper med avkom av innvandrer/F1. I tillegg er det 4 revirhevdene par av innvandrer/F1 avkom. Dette tilsier ett innslag av innvandrer/F1 avkom på ca. 100 individ eller 25 % av bestanden. Paradokset er at en for sterk status på Rødlisten vil være til hinder for en genetisk forsterkning av bestanden gjennom selektiv jakt. En endring av status på Rødlisten blir derfor en merkverdighet når antallet genetisk viktige individ nå alene oppnår (MPV). Å klassifisere ulv etter D1 har en negativ innvirkning på den genetiske statusen for arten da den utelukker det enkleste og mest effektive verktøyet for å oppnå større variasjon i genmaterialet til bestanden. Klassifiseringen blir derfor både uheldig for arten og ytterligere konfliktdrivende.

Sett i lys av dette ber vi Artsdatabanken om at klassifiseringen for ulv i Rødlisten blir endret til VU da den finnes i et antall som langt overskrider kravet i kriteriet «E». Dersom sårbarhetsanalysen benyttes som grunnlag burde den også kunne blitt løftet til «NT» uten at dette ville være biologisk feil med hensyn til arten og dens utbredelse i Sør-Skandinavia.

Kriteriet D1

Jegernes Interesseorganisasjon stiller seg undrende til hvilken motivasjon Artsdatabanken har i forhold til å benytte måltall på antall reproduserende individ som igjen fører til at enkelte arter ikke på noe tidspunkt i nær eller fjern fremtid kan tre ut av Rødlisten. Når arten må ha bestandsmål mange ganger det den historisk maksimalt kan ha hatt, blir Rødlisten irrelevant som biologisk barometer.

Vil Artdatabanken ta initiativ for å endre måltallene som gjelder for «D1» nasjonalt, alternativt benytte kriteriet «E» på de artene hvor «D1» ikke er realistisk?

Jegernes Interesseorganisasjon mener bestemt at kriteriet «E» er ett vesentlig bedre verktøy spesielt for rovdyrarter da den hensyntar de biologiske fakta i tillegg til at det kan bygges på tilgjengelige sårbarhetsanalyser (PVA).

Vi imøteser kommentarer og positiv respons fra Artsdatabanken.


for styret

Rolf Larsen                                                  Thomas Fehn
Leder                                                           Prosjektmedarbeider
Jegernes Interesseorganisasjon               Jegernes Interesseorganisasjon