KS 1_690x368

Rindal ser mot Trøndelag

Etter gjennomført gruppearbeid på onsdagens kommunestyremøte kom politikerne i Rindal et skritt videre i prossessen rundt kommunereformen. Politikerne var enige om at hvis Rindal skal jobbe mot alternativer for kommunesammenslåing, så er det mest naturlig å se mot Trøndelag. Rindalspolitikerne var også samstemte i at de gjerne vil ha med seg Surnadal. Det ble et langt møte, der flere viktige saker var opp til debatt.


Innkalling og sakliste ble godkjent uten merknader.
 

Møtet ble innledet med minneord og ett minutts stillhet for mangeårig kommunestyremedlem og tidligere ordfører Hanne Tove Nerbu Baalsrud, som gikk bort nylig.

 

KOMMUNESTRUKTUR

Rådmann Birgit Reisch gikk igjennom en rapport fra ekspertutvalget for kommunereformen.

Utvalgets anbefaling er at nye kommuner bør være på 15000 - 20000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.

Rindal kommune har i dag ca 30 - 40 interkommunale avtaler med stort og smått, sa rådmannen. Av disse er det ca 15 større interkommunale avtaler.

Dersom en kommune står alene igjen, mens nabokommunene har avtalt å slå seg sammen, kan man tvinges til sammenslåing, sa rådmannen.

Det er en utfordring å se 30 år fram i tid, sa ordfører Ola T. Heggem (Sp) i sitt innlegg om kommunestrukturen. Er det riktig som man sier, at "nå går toget"? spurte han. Eller er det fortsatt slik at "det går alltid et tog"? Ola T. Heggem siterte fra en del merknader i stortingsproposisjonen. Her går det bl.a. fram at flertallet på Stortinget mener at kommuner som hovedregel ikke kan tvinges til sammenslåing. Flertallet på Stortinget støtter heller ikke grensen på minimum 10.000 innbyggere i hver kommune.

Rindal kommune har meldt seg inn i Lokalsamfunnsforeningen, der mange kommuner nå er medlemmer.
 

På Lokalsamfunnsforeningens hjemmeside finner vi (red.) følgende informasjon: Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering. Foreningen ønsker å delta i debatten om kommunestrukturen og det lokale folkestyret, og er motstander av tvangssammenslutning av kommuner. Her kan du lese mer om Lokalsamfunnsforeningen: http://lokalsamfunnsforeningen.no/
 

Spørsmålet er vel i første omgang om vi skal bremse i arbeidet mot kommunesammenslåing, eller om vi skal være en pådriver for det, sa ordføreren. Dette er to mulige ytterpunkter i debatten. Vi ser så langt ikke noe stor entusiasme for sammenslåing i nabokommunene våre, sa Ola T. Heggem.

Kommunestyret gikk til gruppearbeid om kommunereformen. Det var satt av en time til gruppearbeidet.

Katja Røen Ragnhild Stavne Bome Kirsti Barbo Landsem_690x382.jpg
Katja Røen (Ap), Ragnhils Stavne Bolme (Ap), Petter Baalsrud (Sp) og Kirsti Barbo Landsem (Sp)

Berit Storholt Flåtten Åge Jonli Oddvar Evjen Brit Bakken_690x410.jpg
Berit Storholt Flåtten (Sp), Åge Jonli (Ap), Oddvar Evjen (Sp) og Brit Bakken (Sp)

Ola Syrstad Arild Haugen Tove Flåtten John Ole Aspli_690x429.jpg
Ola Syrstad (Sp), Arild Haugen (Sp), Tove Flåtten (Krf) og John Ole Aspli (Ap)

Ola T Heggem Stein Gunnar Rønningsbakk Ann Elin Brønstad Line Flåtten Ola Bakken[1]_690x368.jpg
Stein Gunnar Rønningsbakk (Sp), Ola T. Heggem (Sp), Ann Elin Hess Brønstad (Sp), Line Flåtten (Ap) og Ola Bakken (H)
 

Oppsummering av gruppearbeidet:

John Ole Aspli (Ap) la fram konklusjonene fra sin gruppe. De tok til orde for å se nordover, mot Trøndelag, men ville gjerne også ha med Surnadal i den diskusjonen. Vi må snakke med Meldal, mente denne gruppa. Sør-vestover er det bare Surnadal som er i vår interesse, sa John Ole Aspli. Ikke vent for lenge med å snakke sammen, var oppfordringa til ordføreren fra denne gruppa.

Petter Baalsrud (Sp) sin gruppe ønsket å avvente situasjonen ut året, for å se hvordan ting faller på plass, før man går igang med aktiv internt arbeid. Mht. geografien var de enige med den forrige gruppa. Man må arbeide fram et godt grunnlag før en eventuell folkeavstemning. Og en slik folkeavstemning må være veildende, mente denne gruppa.

Berit Storholt Flåtten (Sp) sin gruppe så også både fordeler og ulemper med evt å arbeide for å bestå som egen kommune. Vi skal ikke sitte på gjerdet, men heller ikke ta noen store sprang, sa Berit Storholt Flåtten. Det er mest hensiktsmessig å se nordover, mot de andre små kommunene der, og også Orkdal, og vi kan gjerne ha med oss Surnadal, mente også denne gruppa. Gruppa ser ingen fordel med å bli en utkant i en Kristiansund storkommune. Vi må gjerne begynne å snakke med nabokommunene våre, mente de.

Ola Bakken (H) la fram konklusjonene fra sin gruppe. Gruppa ønsker ikke å jobbe for sammenslåing, sa han. Vi skal ikke stå i fremste rekke i prosessen, det er ikke naturlig for en liten kommune som Rindal. Vi ser for oss å sitte på gjerdet en stund, sa Ola Bakken. Blir det flere enn tre kommuner som skal slås sammen, så vi se nordover, sa han. Det eneste naturlige vestover er Surnadal, og evt kanskje Halsa, mente denne gruppa. Ellers er det naturlig å se mot Meldal, Rennebu og Orkdal.


Det ser ut til at gruppene er ganske samstemte, oppsummerte Ola T Heggem. Vi er prisverdig enige, sa han. Hvis vi skal begynne å arbeide fram alternativer for sammenslåing bør vi altså arbeide nordover, og vi vil gjerne ha med oss Surnadal, sa han. Jeg mener fortsatt at vi skal arbeide for å bestå som egen kommune, sa Ola T Heggem. Samtidig har vi vært, og skal fortsatt være, aktive i diskusjonene, sa han. Halsa knytter seg stadig mer opp mot Kristiansund, så mye tyder på at Halsa er lite aktuell for sammenslåing med Rindal. Debatten om kommunereformen er en sak vi gjerne kan ta opp igjen i kommunestyret til høsten, sa ordføreren.

John Ole Aspli spurte om ordføreren vil ta initiativ til et møte med Meldal, sett i lys av at vi tidligere i år har hatt et felles kommunestyremøte med Surnadal. Ordføreren bekreftet at han vil ta initiativ til et slikt møte.

 

Ungdata-undersøkelsen i Rindal 2014

Ungdata_690x417.jpg

Erlend Thorup, rådgiver i kompetansesenter - rus Midt-Norge, la fram resultatene fra Ungdata-undersøkelsen i Rindal. Kompetansesenter rus- Midt-Norge arbeider hovedsaklig med rusforebyggende arbeid.

Undersøkelsen er gjennomført i uke 10, på Rindal skole i skoletida. Undersøkelsen er finansiert av staten, og har vært et gratis tilbud til kommunen. Undersøkelsen er anonym, og deltakelsen har vært frivillig. En ny undersøkelse skal gjennomføres innen 3 - 5 år. 51% gutter og 49% jenter har deltatt.

Elevene i Rindal trives godt på skolen, viser undersøkelsen. På påstanden "Jeg trives på skolen" har ingen svart "helt uenig". De fleste har svart "helt enig".

Når det gjelder mobbing, plaging og utfrysing, er tallene noe høyere enn landsgjennomsnittet. 8% i Rindal oppgir at de opplever dette ukentlig. Det er viktig å huske at dette er et stort problem for de som blir utsatt for det.

Når det gjelder bruk av røyk og snus ligger Rindal godt an i forhold til landsgjennomsnittet. Men når det gjelder bruk av alkohol er situasjonen en annen, og man ser en betydelig økning i bruk av alkohol fra 9. til 10. klasse. Det kan tyde på at grensen med konfirmasjonsalder fortsatt står sterkt i Rindal. 19% av ungdommene oppgir å ha vært beruset i løpet av det siste året. Dette er ganske likt tilsvarende tall i flere av de andre nordmørskommunene, mens landsgjennomsnittet er på 14%. Svarene i undersøkelsen tyder på at ingen på ungdomstrinnet i Rindal har brukt narkotika.

92% av ungdom i Rindal kan sies å trene ukentlig. Det er noe over landsgjennomsnittet. Samtig er det tydelig at mange bruker mye tid ved en eller annen skjerm hver dag.

Hovedinntrykket av undersøkelsen er at ungdom i Rindal er aktive og veltilpassende. Men noen av tallene gir også litt grunn til bekymring.


Sak nr 14/3894 GODKJENNING AV MØTEBOK

Les saksframlegget her

Møteboka ble godkjent.

 

Sak nr 14/3386 TERTIALREGNSKAP 1. TERTIAL 2014

Les saksframlegget her

NB !
Siden det i år er nytt økonomiprogram og ny økonomisjef så har man ikke klart å få lagt inn periodiseringer i budsjettet enda.
Dette gjør rapporten noe mer usikker enn vanlig.

Økonomisjef Bjarne Nordlund gikk igjennom tallene.

John Ole Aspli (Ap) følte seg ikke helt beroliget her, og hadde merket seg formuleringen om at det er klare grunner som peker mot at vi allerede nå må sette i gang innstrammingstiltak.

Rådmannens innstilling ble likevel enstemmig vedtatt.


Sak nr 14/3387 BUDSJETTREGULERING NR 1 - 2014

Les saksframlegget her

Det har oppstått behov for betydelige tilleggsbevilgninger innen barnevern og felles oppvekst, dette utgjør til sammen ca kr 850.000, - og skyldes barn tilhørende i Rindal som nå går på skole i annen kommune. Det trengs tilleggsbevilgning på ca kr 355.000,- til økte lønnskostnader ved Øvre Rindal barnehage, når denne utvides fra høsten. I tillegg beregnes økte kostnader på kr 538.000,- til økte kostnader IKT og lønn administrasjon.

Rådmannen foreslår å dekke inn en del av disse økte kostnadene ved å bruke en del av avsatte midler til lønnsøkning, og noe fra veivedlikehold. Likevel er det behov for tilleggsbevilgninger på 1 million kroner.

Utenom dette er det et stort beløp på manglende inntekt fra skatt og rammetilskudd. Men dette «lar man ligge» i denne omgang. Da kan situasjonen selvsagt bli at dette må tas fra fond på slutten av året.

Det forslås noen endringer i investeringsbudsjettet, bl.a. pga utvidelse av Øvre Rindal barnehage. Vedtatt økt bevilgning til sommerjobb for ungdom foreslås tatt fra RUF.
 

Økonomisjef Bjarne Nordlund gikk igjennom busjettallene og forslagene til reguleringer.

Ola Syrstad_690x378.jpg

Ola Syrstad (Sp) la fram et forslag fra Sp om å beholde midler til veivedlikehold. Tilsvarende beløp foreslås tatt fra disposisjonsfond.

John Ole Aspli (Ap) ytret igjen sin bekymring for den forespeilede svikten i inntekter, og økning i kostnader. Dette er åpenbart en situasjon som krever handling, sa han. Det er vel heller ingen grunn til å tro at vi får økninger i skatteinntekter og rammeoverføringer i siste halvår i år, sa Aspli, men han la ikke fram noen forslag til endringer.

Økonomisjef Bjarne Nordlund forsvarte forslaget med å trekke inn midler til vedlikehold av veger med at behov for vedlikhold av veg (brøyting) har vært mindre enn forventet i første halvår i år. Disse innsparte midlene kan selvsagt brukes godt på bedre sommervedlikhold, sa han, men i dagens situasjon mente økonomisjefen at disse midlene kan brukes enda mer fornuftig på andre områder.

Senterpartiets forslag ble vedtatt med 10 mot 7 stemmer. Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt.

Sp-gruppa_690x468.jpg


Sak nr 14/3388 ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2015 - 2018 - RAMMER

Les saksframlegget her

Rådmann Birgit Reisch la fram saka.

Katja Røen (Ap) pekte på punkt 4 om skolestrukturen. Dette er en såpass stor sak at det må tas opp som en egen sak, sa hun.

Ann Elin Hess Brønstad (Sp) kommenterte formuleringen under punkt 4. Hun kjente seg ikke igjen i formuleringen om at "vesentlige deler av det politiske miljøet i Rindal er åpne for at det startes et arbeid med å se på/utrede skole- og barnehagestruktur". Senterpartiet har klart flertall i kommunestyret, og ingen i Senterpartiet har gitt utrykk for dette så langt. Ann Elin Hess Brønstad støttet Katja Røen sitt syn, og la fram forslag om å stryke punkt 4 i rådmannens innstilling.

John Ole Aspli (Ap) minnet om at 3 av 4 politiske partier i Rindal faktisk har tatt til orde for å ta opp skolestrukturen til debatt på nytt. Dette er et viktig tema som bør settes på dagsorden, men det hører ikke hjemme i denne saka, sa han.

Tove Flåtten (Krf) støttet å ta ut punkt 4 i denne saka. Men hun mente også at skolestrukturen er en viktig sak, som snart bør tas opp på nytt. Samfunnet vårt har endret seg, og det er viktig å ta opp dette med de som bor i øverbygda, sa hun. Hun hadde inntrykk at FAU i øverbygda venter på innspill fra politikerne, og politikerne venter på initiativ fra foreldrene

Ola T. Heggem (Sp) sa at vi skal diskutere skolestrukturen, men på et senere tidspunkt, og da gjerne fram mot neste kommunevalg.
 

Rådmannens innstilling punkt 1 - 3 ble enstemmig vedtatt. Senterpartiets forslag om å stryke punkt 4 ble vedtatt med 16 mot 1 stemme.

 

Sak nr 14/3389 HØRING OM LOV OM GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK I FORKANT AV KOMMUNEREFORMEN

Les saksframlegget her


Oddvar Evjen (Sp) la fram forslag om å gå for alternativ 1 i rådmannens innstilling, og dermed avvise lovforslaget. Lovforslaget er i strid med prinsippene i kommunalt sjølvstyre, sa han.

John Ole Aspli (Ap) støttet også alternativ 1.
 

Alternativ 1 ble enstemmig vedtatt. Rindal kommune støtter seg da på Lokalsamfunnsforeningens argumentasjon, og avviser lovforslaget.


Sak nr 14/3385 DELTAGELSE I FLERE PROSJEKTER/SATSINGER I IKT-ORKIDE

Les saksframelegget her

Rådmann Birgit Reisch la fram saka. Det er viktig å henge med i utviklinga på IKT-området, sa hun. Dette kan Rindal kommune ikke holde på med alene.

Ola T Heggem (Sp) var i tvil om det er riktig å fortsette og binde seg mer opp mot IKT Orkide. Samtidig er IKT Orkide svært vellykket, og de er flinke, sa han.

Åge Jonli (Ap) sa at han også er i tvil i denne saka. Det blir mye nytt og mye opplæring med ett nytt dataprogram, sa han. Med tanke på synspunktene rundt kommunereformen som har kommet fram tidligere i dag, så kan man jo komme i en situasjon da man snart må skifte datasystem igjen.

Denne overgangen til IKT Orkide sin løsning har sannsynligvis ingen økonomiske konsekvenser, sa økonomisjef Bjarne Nordlund. Mest sannsynlig kan vi spare noen kroner på det. Samtidig er det den minst arbeidskrevende løsningen for administrasjonen i kommunen, når vi slipper å gjøre at selv. Nytt administrativt system må vi ha uansett, sa han

Det var tydelig at mange av representantene var usikre i denne saka. Det ble avholdt gruppemøter.

Muntert_690x360.jpg

Petter Baalsrud (Sp) la fram et felles forslag fra flere partier med et nytt punkt 1, der man får med bekymringene som har kommet fram. Opprinnelig punkt 1 blir punkt 2. Opprinnelig punkt 2 og 3 går ut nå, og tas opp igjen til høsten.

Det nye felles-forslaget til ble enstemmig vedtatt.


Sak nr 14/3424 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKEAREAL

Les saksframlegget her
 

RÅDMANNENS INNSTILLING:
 
Rindal skimuseum gis tillatelse til utvidet skjenkeareal for servering av alkohol i gruppe 1 og 2 i det nye «cafeområdet» i tilknytning til oppføring av Rindal skimuseum. Tillatelsen gjelder for oppmerket område iflg. kartskisse i cafe og uteareal i tilknytning til cafeen.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
 

Sak nr 14/3825 DRIFTSKONSEPT RINDAL SKIMUSEUM

Les saksframlegget her

Dette var en avklaring av kommunens rolle i driften av Rindal Skimuseum.

Morten Møller_690x428.jpg

Kulturleder Morten Møller la fram saka.

Tove Flåtten (Kfr) spurte hvorfor det gamle navnet Rindal Bygdemuseum nå forsvinner.

Dette er en del av strategiplanen til Nordmøre museum, forklarte Morten Møller. Museene spesialiseres, og det som gjelder ski er lagt til Rindal. Museet vil derfor heretter hete Rindal Skimuseum, og gamle Rindal Bygdemuseum legges inn under dette.

John Ole Aspli (Ap) oppfordret alle til å møte opp på åpninga av skimuseet i helga. Men han var samtidig svært kritisk til at det kommer en sak angående drifta av Rindal Skimuseum nå, få dager før museet åpner. Dette har jeg ventet på svært lenge, sa han. Vi skulle hatt denne saka til behandling i god tid, sa han, og den burde også vært mer detaljert. Kommunestyret burde ha vært mer involvert og mer informert i løpet av hele prossessen, mente Aspli.

Ordfører Ola T. Heggem oppfordret også alle til å delta i åpninga av skimuseet. På vegne av byggekomiteen beklaget han overskridelsene, som anslås til et sted mellom 2,2 og 2, 5 millioner. Ordføreren har etter beste evne prøvd å informere kommunestyret igjennom hele denne prossessen, sa han. Han minnet om at med det betydelige statlige tilskuddet har man fått til meget gode åpningstider på museet.

Museumsstyret foreslås lagt ned, siden det har vært svært lite aktivitet i museumsstyret i de siste årene. Dette forslaget kommer i samråd med museumsstyret selv. Museumsstyrets opprinnelige oppgaver utføres nå i stor grad av museets venneforening.

John Ole Aspli (Ap) la fram forslag om at saken utsettes, og byggekomiteen utarbeider en helhetlig driftsplan før saken legges fram for kommunestyret på nytt.

Forslaget fra Rindal Ap fikk 5 stemmer og falt.

Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt.


Sak nr 14/3352 REGULERINGSPLAN - NORDVOLL HYTTEOMRÅDE

Les saksframlegget her

Saken var lagt fram på forrige kommunestyremøte, men ble da utsatt pga små feil/uklarheter. Plansjef Sivert Dombu la fram saken på nytt, med et par endringer.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.


Sak nr 14/3892 REFERATSAKER

Referat fra diverse møter, samt kontrollrapporter fra sjenkesteder og butikker som selger alkohol i Rindal. Her var det lite å sette fingeren på.


Les mer om referatsakene her, på Rindal kommune sine nettsider
 

Informasjon fra ordføreren:

* Letthus Rindal AS er konkurs.

* Mer positive nyheter fra formannskapets besøk hos Børset Bakeri AS. Bakeriet er nå 100% eid av Baxt AS i Larvik. Det satses nå på færre produkter, og det ser ut som de gjenværende 22 arbeidsplassene er sikre.

* Daglig leder i Trollheimen Næringssørvis har sagt opp sin stilling, og TNS sin framtid er for tiden uavklart.

* Ordføreren skal møte fylkestannlegen i neste uke.

* Rindalshallen er snart klar for bygging. Det er VIBO og A. Kvam AS som skal bygge.

* Mottak av flyktninger. Rindal kommune får ikke pålegg om å ta imot flyktninger før man gir signal om at man er klar for det.
Ordføreren understreket at vi har påtatt oss et samfunnsansvar med å ta imot mennesker som har fått lovlig opphold i Norge, og at rindalssamfunnet derfor må ta godt imot disse!
 

Sak nr 14/2541 NYE REGLER FOR TILDELING AV KOMMUNAL BOLIG

Les saksframlegget her
 

Tove Flåtten (Krf) spurte om vi risikerer å få 30 enslige flyktninger, som hver trenger en bolig i sentrum. Det er jo ikke mulig å skaffe 30 boliger i sentrum, sa hun. Svaret fra rådmann og ordfører var at kommunen har stor innvirkning på hvilke flyktninger som kommer hit, og at det er helt sikkert at det ikke blir 30 enslige.

Leder i livsløpskomiteen, Ann Elin Hess Brønstad (Sp), forklarte nærmere rundt den lovpålagte akuttboligen i kommunen. Dette er NAV sitt ansvar å formidle. Tidligere har rom ved Bolme Pensjonat vært brukt som akuttbolig, men nå har Bolme Pensjonat leid ut alle sine rom til anleggsarbeidere i over ett år framover. Å leie rom på overnattingssteder er heller ikke noen god løsning i akuttsituasjoner, sa Ann Elin Hess Brønstad. NAV har ikke vært fornøyd med den løsningen.

Ola T Heggem (Sp) foreslo å stryke de tre siste setningene i nest siste avsnitt i rådmannens innstilling, og ta opp dette punktet på et senere tidspunkt. Dette innebærer at oppussing av leilighet på Hov (der hvor Posten holdt til tidligere), for kr 50.000,-, utsettes. Begrunnelsen er at dette bygget kan bli revet innen forholdsvis kort tid. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med endringsforslaget fra Ola T. Heggem.


Sak nr 14/3934 BOSETTING AV FLYKTNINGER - FULLMAKT TIL RÅDMANNEN FOR Å ERVERVE BOLIGER

Les saksframlegget her


RÅDMANNENS INNSTILLING:

Boligbehovet ved bosetting av flyktninger bør i første omgang primært dekkes ved at kommunen leier private boliger og framleier disse til flyktningene, og ved å disponere noen få av de eksisterende kommunale utleieboligene til dette formålet.

Kommunestyret gir likevel rådmannen fullmakt til på kommunens vegne å erverve inntil tre brukte boliger i Rindal sentrum i 2014 - 15 til bosetting av flyktninger
.

Boligene erverves til markedspris. Vedtak om finansiering gjøres av kommunestyret i etterkant.

Rådmannen får også fullmakt til å inngå leieavtaler for private boliger med sikte på framleie til flyktninger.


Rådmann Birgit Reisch la fram saka.

Ola T. Heggem (Sp) mente at kommunen ikke skal overby andre mulige boligkjøpere for enhver pris. Dette må man se an i hvert enkelt tilfelle, mente han. Vi må bl.a. ta hensyn til unge rindalinger som trenger bolig, mente han.

John Ole Aspli (Ap) påpekte at Rindal kommune nå må se på behovet for å bygge flere boliger. Nå som vi skal ta imot flyktninger er dette helt nødvendig, mente han.

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
 

Dekorasjon Grunnlovsjubileet_690x446.jpg
I kommuenstyresalen står denne flotte dekorasjonen fra Grunnlovsjubileet.