Tre optimistiske damer klare til dyst!

Turguide Randi har i flere år lekt med tanken om å gå fra Rindal og hjem til barndomshjemmet i Engdal. To veninner uten videre ekspedisjonserfaring, men fulle av optimisme ble med som turfølge.

En snartur oppom Skåkleiva måtte vi få til, - man skal da ha krus, må vite!

På Tørsetsetra hos Berit og Stig var det fulle hus, med hele fammen til stede. Nykoka kaffe, omvisning og litt historie fikk vi på kjøpet. Trivelig!

Mat må man ha! Vi fikk plukket både multer, bringebær og blåbær underveis.

Dette ble til de lekreste syltetøy på matpakkene!

Siste etappe før vi nådde Grytbakksetra gikk over multemyr, bortovermyr, nedovermyr, bløtmyr og sumpmyr. Men det var også vakkert , da vi gikk gjennom en nydelig regnbue!

Søndagens tur startet fint! Men ved Øygarden kom det tydelige hint, i form av store regnbyger fra både Bøverdalen og Staursetdalen..burde vi ha snudd..?

Dette overså vi glatt, og startet oppstiginga på Skjortfjellet. Skjortvåte har fått en ny betydning, da vi på toppen måtte skifte alt fra innerst til ytterst. Så kom skodda, og vinden..- og tro ikke et øyeblikk at regnet ga seg heller!! I utgangspunktet hadde vi planer om Hardbakkhytta. Men ulent terreng med bratte fjellsider og glatte berg i kombinasjon med tjukk skodde, overbeviste oss om at det kanskje var lurt å komme seg ned i Engdalsdalen så fort som mulig.

For vår del var heller ikke det så fort, men etter 8 strabasiøse timer var vi fremme på Dylstolbua.  

Seirersfrokost! Vi klarte det!  

Siste dag ble det en sjarmøretappe uten like. I sol og fint vær, etter grusvei og tørre stier kom vi frem til Engdal.

Turen ble standsmessig avsluttet med et nydelig måltid i Randis barndomshjem.
Målet var nådd for tre spreke optimistiske damer, - nå fulle av ekspidisjonserfaring!

Randi Holte
Kari Mette Lorgen
Gunnhild Meisingset