2016-09-14

Oratoriet "Olav den Helliges dåp" på YouTube

Oratoriet "Olav den Helliges dåp" er nå lagt ut på internet, melder Dordi Glærum Skuggevik. Klikk her på denne YouTube-linken. Der vil du høre heile oratoriet og se teksten på skjermen med parllell oversettelse til engelsk. CD-opplaget er for tiden utsolgt.

20140916_195109_690x366.jpg
Stavanger Konserthus

Les hva Trollheimsporten skrev før urframføringa i Stavanger Konserthus i 2014.

Dordi Glærum Skuggevik har sendt oss denne kronikken om oratoriet "Olav den Helliges dåp":

Olav den Hellige og Michel Tournier.

Den franske forfatteren Michel Tournier døde i januar nå i 2016, 91 år gammel. Fra den gamle prestegården ute ved Versailles, som han gjorde til sitt livslange hjem, levde han et slags avstandsliv til livets gang i det intellektuelle Frankrike, men var likevel en svært sentral person. Hans absolutt franske foreldre var begge germanister i sitt akademiske liv, så etter å ha studert ved Sorbonne, dro deres sønn Michel til Tübingen og fortsatte studiene der. Den tyske filosofiske skolen er ikke akkurat kongruent med den franske, så derfor endte han i et slags mellomrom mellom Frankrikes og Tysklands åndsliv.

Han skrev om igjen gamle klassikere som omhandlet det ytre liv ved hovedpersonen(e), mens han skrev om deres indre liv. F.eks. skrev han boken om Robinson Crusoe om igjen. Nå dreide det seg ikke om Robinson Crusoes diverse praktiske oppfinnelser for å overleve, nei – han skildret Robinson Crusoes indre liv, som selvfølgelig er langt mer interessant. Undertegnede holdt sin prøveforelesning på fransk hovedfag på Dragvoll om Tourniers roman om de tre vise menn. Min medstudent, David fra Congo, skrev sin hovedoppgave om gjendiktningen av Robinson Crusoe. Jeg ble senere oppfordret til å ta doktorgraden på Tourniers «Alvekongen» - en fortelling over temaet i Erlkönig – kjent fra Goethe og Schuberts dramatiske ballade: «Wer reitet so spät durch Nacht und Wind? Es ist der Vater mit seinem Kind!» Enda et par år limt til PC-en med tekstanalyse fristet ikke, men jeg kommer nok til å ta frem igjen og lese både «Alvekongen» og alle de andre bøkene av Tournier, som for meg kanskje er den største forfatteren i min tid.

10 år etter det grundige møtet med Tournier på Dragvoll, skrev jeg librettoen til oratoriet «Olav den Helliges dåp». Pater Arfinn Haram ble først forespurt, men han døde en uke senere. Pater Pollestad ville ha mer tid og penger enn vi hadde, så planene om et oratorium til 1000-årsjubileet for Olavs dåp i Frankrike, ble oppgitt. Og oppgitt var jeg, den kvelden jeg la meg, og forstod at det ble ikke noe Olavsjubileum i Normandie. Et kvarter senere våknet jeg, hentet skrivesaker, satt i sengen og skrev Olavs åpningssolo på et kvarter, og har aldri endret et ord. Ved frokosten skrev jeg et tilsvar fra Sankta Sunniva. Begge deler ble sendt til komponist Sundlisæter, som hadde mast kraftig en stund om å få tekst. Jeg sa han kunne begynne, og at jeg nå dro til Tyrkia i tre uker på ferie. Der besøkte jeg både St.Nicholas i Myra og Marias hus i Efesos - og etter hver morgen å ha renset hjernen med Bachs engelske suite med Murray Perahia, skrev jeg, intenst og i desperasjon. Ved hjemkomsten lå teksten på minnepinne og ble sendt komponisten. - Du er den nye Petter Dass! skrev han. - Musikken kommer rett ut av teksten!

3 år senere spurte jeg meg selv hvor jeg hadde den krappe stilen fra. Jeg gikk rett bort til bokhylla og tok ut «Geisli» - det store islandske diktet som ble skrevet om Olav den Hellige, Solarkongen, Guds gnist (= Geisli) som tente Kristendommens lys i Norden, diktet som ble resitert foran de prominente personer da Nidaros ble gjort til erkesete. Under bevissthetsnivået gikk altså den krappe stilen inn i den nye teksten, med desperasjonen som driver Olav fra det gamle – inn i det nye.

Det skulle gå 4 år før det en dag slo meg at jeg stod i gjeld til Michel Tournier. Under bevissthetsnivået hadde Tournier bevirket at jeg gikk rett inn i den unge Olavs indre liv. Rett inn i hans indre dialog når han frontkolliderer med Kristus i de store kirkefestene i Notre Dame de Rouen – Julenatten, Påskenatten, Himmelfarten og ikke minst - Pinsebruset, og ekkoet fra fremtiden – hans Stiklestad.

Nå i ettertid, etter å ha tilkjent Tournier min gjeld til ham, forstår jeg også hvorfor Olav er «ute» nå, både i Olavsfestdagene, på Stiklestad – bortsett fra i spelet- enda, og også – til og med i ungdomsorganisasjonen for unge katolikker i Norge. – Nei, vi har ikke noe forhold til Olav den Hellige, sa formannen i Norges unge katolikker til meg i telefonen.

Olav dekkes i stadig sterkere grad til av støy – både konkret og i øverført betydning. Man har ganske enkelt forholdt seg til, og forholder seg til - det utvendige av Olav. Man har lenge forsømt å fordype seg i Olav innenfra. Derfor slo oratoriet «Olav den Helliges dåp» veldig inn i Frankrike, men ikke i Norge, for Frankrike er bearbeidet av folk som Tournier, mens norsk virkelighet er blitt mer og mer utvendiggjort. I Norge kommer dessuten det til, at venstresiden både på overflaten og under overflaten bedriver en meget merkelig og effektiv avkristning av vår kulturarv, slik at folk forstår ikke lenger at det moderne Norge er født i Frankrike.

De unge norske gymnasiastene i Bayeux og i Rouen hadde brukt teksten som studieobjekt. Verket egner seg for undervisning både i musikk, språk, historie og kristendom. De hadde skrevet en dialog mellom en ung jente av idag og Olav. Den fremførte de på fransk, foran en krevende forsamling, bl.a. erkebiskopen – i huset vis-à-vis vestveggen i Rouen-katedralen, før vi alle gikk inn til premièren på oratoriet som førte oss alle rett inn i Olavs indre dialog med seg selv, og det han møter i sitt store snupunkt i livet. Serberen sang Olav på nynorsk så det franske publikumet tok til tårene og reiste seg, alle 1200, i ovasjoner. Det ville de kanskje ikke gjøre i Nidarosdomen i dag.

Dordi Skuggevik