Tirsdag
Tirsdag Skyet
Skyet
Lett bris
Onsdag
Onsdag Regn
Regn
Laber bris
dialekta

Om rindalsdialekta og meir til

Odd Romundstad er en av dem som synes det er artig å lese den nye dialektsida i porten - nå også her på den nye plattformen. Klikk på Dialekt under Hovedsida. Foruten Odd Romundstad finner du i dag stoff fra Jon Kristian Aune, Liv og Gunnar Bureid, Ragnhild Stavne Bolme og Odd Erling utfløtta Bokteng.

Surnadalsdiaslekta er et prosjekt som går på heimesidene til Surnadal kommune, der Sverre Hatle i Surnadal Heimbygdlag er ansvarlig. Det ser du alt om her. Alt stoffet om dialektene finner du på Dialekt under Hovedsida. Har du synspunkter og nye kommentarer - kom igjen - bruk: redaktor@trollheimsporten.no.

Stoffet i dag er henta fra "gammel-Porten" 5. februar 2008. Da hadde vi dette om rindalsdialekta:

Odd Romundstad om rindalsdialekta
05.02.2008

Odd Romundstad er en av dem som synes det er artig å lese den nye dialektsida i porten:

Dette er en morsom og interessant side. Her forekommer det ord som får fram nostalgien i en. Men det er også mange ord og uttrykk som er totalt ukjente for meg, en gammel romåståbøgg. Det viser vel bare at det er store variasjoner fra grend til grend.
Jeg husker at jeg som liten guttunge syntes de snakket merkelig nede i Børseta, når vi var på besøk der. Men det var også langt hjemmefra. Løften var også temmelig fjern, men "ordlista" til Liv og Gunnar nikket jeg gjenkjennende til, med en gang. Spesielt bet jeg meg merke i ordet "køttu". Det var et ord min morfar brukte veldig ofte. Når styggværet raste utenfor og han satt ved ovnen og skuttet seg og gned seg i hendene, kom det: No e de gått å ha ei køttu.
Et annet ord som jeg vet han brukte en gang, i et frustrert øyeblikk, for ca. 80-90 år siden, var: Bættabol.
Det var etter at han, med sin nyetablerte familie, hadde flyttet fra Heggem'en til et gardsbruk han hadde kjøpt litt lenger nede i Romundstadbygda. Det var neppe en positiv beskrivelse av det nye nabolaget.
Men er det noen som kan gi en fyldig forklaring på uttrykket?
Til slutt vil jeg gi et eksempel på at det at det noen ganger lønner seg å holde på dialekten selv om man er langt hjemmefra. Det skjedde i 1965. Jeg hadde nettopp flyttet til København etter noen år i Malmø. Bror min, som da var 17 år, kom og besøkte meg. En dag tok vi en av Øresundsbåtene til Malmø. Vi skulle spise om bord og bror min, som ville bestille selv, ba om et glass melk. Kelneren såg ut som et spørsmålstegn. Dette gjentok seg et par ganger, uten resultat. Melk!? Risting på hodet.
Så ble broderen forbannet og gikk bort til serveringsdisken, og sa med høg stemme: He dåkk itj mjøk her? Da lyste damen bak disken opp og sa på klingende skånsk: Mjølk, ja mjølk skal du få.
 

Odd Romundstad

Ulik bruk av dialekta vår
05.02.2008

Jon Kristian Aune har noen kommentarer til enkelte av de orda som lesere har sendt inn tidligere:

 

Først kommentar til Edgar:
 
Jætslæp: Stor svartsnegl. Dei mindre og gråkvite, sniill.
 
Kvennastut: Kvann,men her blir det sagt kvennstut.
 
Langkakkaspove: Storspove. Da vi var gutungar sa vi gjerne langkakk.
                          Langkakk kjem av langnedd (trur eg).
 
Spærrhauk: Spurvhauk. Er usikker på om det var andre navn på tårnfalk og
                  dvergfalk. Rypfalk var bruka, men det var truleg jaktfalk.
 
Øktåm: Denne åma har eg og sett berre ein gong, og da var eg liten gutunge.
           Åma var minst så stor som ein jætslep, men var mei fargerik. Det vart sagt
           at fekk ein eit bitt av henne levde ein berre ei økt.
 
Smørblomster: Engsoleie. Krypsoleia blir kalla trøske (trøstje).
 
Så til Magnar og Morten:
 
Stråkkå føttå (fættå): Det rettar er vel beinvegen eller strake vegen.
                              T.d. Han gjekk til setra utan å stoppe på turen.
 
Mekveld: Trur det er kl. 18. Når sola står rett i vest.
              Frå Negards- og Helgetunholtsetra ser ein austenden av
              Inner Urarabben rett mot vest. Dette er Medkveldsklempen (918 m).
 
Hummelspota: Det skal vel vera hummelsbota.
                      Det same som kalvbota, attafor kneet.
 
Melesin: Kjenner denne medisinbruken også frå Nerbygden.
 
Til slutt om verbet å stå (stat)
Men kor kjent er dess bøyingsformene:
Å stand, stend, sto, stånde (stånne)
Eg veit om berre ein som sa (stånne).

 

 

Pårrå-pårrå-på-pissi
05.02.2008

Dialektsida fikk også Liv og Gunnar østi Løften til å ta i bruk "Bjørg og Guttorm Bjørnås"-metoden: notere rindalsord og -uttrykk på ei handleblokk (Rema 1000, riktignok) etter hvert som det rant oss i hu (rant Liv i hu, som innfødt er det ho som har diktert). Her følger den foreløpige lista, ordna etter ordklasser, men ellers hulter til bulter: Klikk her.

Ord, uttrykk og meire til
05.02.2008

- Eg har for tida kontakt med Arne Aune over SMS, skriv Ragnhild Stavne Bolme. - Han har mange ord på lager, og her er nokre smakebitar:
eld-fenne
årkjenast
vullu
smering-flesk
lådd-kar
- og til slutt eit ordtak etter Gunnar Børset: Det e flær dåggå auster.
 

Frøkje - frøkjin
05.02.2008

- Bærre en littin kommentar åt dialektavdelingen: at orde frøkje - frøkjin bety fæt å kraftig mat e de vel enihæt om. Min orde kan å brukast te å beskriv lit tå kvart, færr oppi Bokt`n færr mang år sea va de nånj så sa: ta va nå en frøkjin salme!
 

Odd Erling utfløtta Bokteng
 

Tips en venn Skriv ut