Picasa

Leserbrev / Åpent brev til kommunestyret i Rindal

Om kommunestruktur og regiontilknytning


Om kommunestruktur og regiontilknytning


Leserbrev / Åpent brev til kommunestyret i Rindal
 

Innledningsvis vil jeg vise til et leserinnlegg på Trollheimsporten 11.06 fra ordføreren og gruppelederne i det sittende kommunestyret.

Her redegjør de for det faktum at de folkevalgte i Rindal gjennom 3-4 valgperioder har ført en politikk som rimelig entydig har pekt i retning mot Trøndelag. Jeg har også registrert at det er slik, men vært stilletiende i forhold til at jeg på ingen måte har skjønt hvorfor! Ikke sagt fra om at jeg er dypt uenig og bekymret for retningsvalgene!

Det at det gjennom små enkeltsaker i daglig politikk over lang tid har vært gjort slike valg, gjør at det i dag, først og fremst i de politiske miljø, lever en tilsynelatende ukritisk enstemmighet om at ”svaret” er Trøndelag eller StorTrøndelag.

Det gremmer meg storlig at jeg ikke for mange år siden har ropt ut og sagt fra om at jeg ikke er enig i denne politikken! Ut fra de mange 10-talls støtteerklæringene som jeg fikk etter forrige leserinnlegg, skjønner jeg at det er langt flere enn jeg som tenker det samme! Og de kommer fra alle politiske retninger og samfunnslag. Men vi har vært typiske rindalinger med manglende mot og evne til å ta opp temaet til politisk debatt! Stolt blindt på at vi har dyktige politikere som tar seg av slikt. Stolt på at når det virkelig skal gjøres viktige valg så blir det vel anledning til å si sin mening gjennom høringer eller folkeavstemminger. Så naive og tafatte har vi vært! Og når vi endelig sier  ifra, begynner jeg å ane at våre politikere har mistet evnen (eller kanskje viljen?) til å lytte, enten det er til en høylytt førsteside i lokalavisa eller til stille søg i fra grasrota. Så langt har politikerne våre vært mest opptatt av å fortelle oss hva de selv mener…


Om enstemmighet

Leserinnlegget til ordfører og gruppeledere gir meg innblikk i litt av det jeg tror kan være forklaringen på enstemmigheten: I leserinnlegget forklarer de litt rundt historikken på Trøndelagstilnærmingen, og skriver så følgende:

”Står valget mellom Trondheim og Bergen som framtidig regionsenter? Rindal kommunestyre har valgt å peke ut retningen og ønsker å være i forkant.  Vi må ikke glemme at det er grenser for offentlig virksomhet det er snakk om. Grenser som overhodet ikke vil påvirke arbeidslivet. I en slik sammenheng er sykehustilhørighet helt avgjørende for oss.” Her legges det fram to tunge argumenter som begge er viktige for oss i Rindal, men som er helt irrelevant for saken !

For det første – ingen vil finne på å lage regioner der Rindal kan risikere å ende med Bergen som regionsenter! I tilfelle det blir aktuelt å dele landet i så store regioner, så vil i alle fall Møre og Romsdal deles slik at minst alt nord for Romsdalsfjorden vil få Trondheim som regionsenter.

For det andre – sykehustilknytningen er ikke i spill, den er lagt på plass helt uavhengig av om vi blir trøndere eller ikke!

Jeg tenker derfor at det i lang tid er brukt argumenter som alle er enige om - men som på ingen måte er relevante - for å få tilslutning i det politiske miljøet i dette viktige retningsvalget.

Når noe gjentas mange nok ganger over lang nok tid, uten at noen tar til motmæle, blir dette gjerne  ”sannheten”.
 

Om arbeidsgiveravgift

I leserinnlegget står det også å lese:

”Regjeringen har også avklart spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift. Denne ordningen er uansett helt uavhengig av fylkesgrenser”
 

I en pressemelding fra 12. mai 2015 sier Kommunal- og moderniseringsdepartementet følgende om distriktspolitikk og differensiert arbeidsgiveravgift:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en overgangsordning for differensiert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområdet som gjelder ved kommunesammenslåinger.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og de ulike sonene for lavere avgift revideres jevnlig, som følge av at EU reviderer sitt regelverk for regionalstøtte. Neste revisjon er i 2021.

For sammenslåtte kommuner vil dagens grenser for støtte videreføres fra den nye kommunen er på plass til neste revisjon i 2021.

Altså: Jeg kjenner meg på ingen måte trygg på hva som skjer etter 31.12.2020. For at Rindal fortsatt skal kunne nyte godt av redusert arbeidsgiveravgift må det i så fall innføres et helt nytt prinsipp, nemlig at det åpnes for at det innen samme kommune (Stor-Orkdal) kan være ulik avgift. Så langt jeg finner er det ingen kommune som har det i dag. Det å satse på at Orkdal kommune vil få nyte godt av redusert sats er neppe realistisk.

Minner om at Rindal, Surnadal, Halsa, Snillfjord og Meldal har samme sats på 6,4%, Agdenes 10,6% og Orkdal 14,1%. Unntatt er transportnæringen som har sats 14,1%
 

Om kommunikasjoner

Gode kommunikasjonsårer er en forutsetning for god og smidig samhandling. FV 65 har dessverre en alt for dårlig standard spesielt fra Rindal og nordover mot Fannrem. Kommunikasjoner nevnes også som eget punkt i søknaden om overføring til ST.

Ser kommunestyret noe i kikkerten som gjør at det kan bli lettere å få til utbedringer på denne strekningen hvis vi blir en del av Orkdal/ST?

Jeg tror at de største driverne i forhold til å få til opprusting av denne vegstrekningen ligger i Todalsfjordkryssingen (antatt gjennomføring rund 2020) og en mulig Surnadal Havn. Ved å fortsatt være i godt og forpliktende samspill med Surnadal kan Rindal i det minste være medspiller i realisering av disse prosjektene – til beste for FV65’s sjanse til å bli prioritert for opprusting.
 

I 2010 kom en reform der riksveiene som ikke var stamveger ble overført til fylkene. I den forbindelse ble det publisert en tabell som viste andelen av fylkesveier med fast dekke før reformen. Andel fast dekke blir brukt som en indikator på standarden på veinettet. Nedenfor følger tabellen. Den nok ikke helt oppdatert, men gir en pekepinn på den relative tilstanden fylkene imellom.
 

Fylke

Andel fast dekke

Nord-Trøndelag

44 %

Hedmark

61 %

Sør-Trøndelag

62 %

Vest-Agder

64 %

Nordland

72 %

Østfold

76 %

Troms

78 %

Møre og Romsdal

80 %

Oppland

80 %

Aust-Agder

84 %

Telemark

89 %

Akershus

90 %

Rogaland

97 %

Buskerud

98 %

Finnmark

100 %

Hordaland

100 %

Sogn og Fjordane

100 %

Vestfold

100 %

Rindal har i dag 100% fast dekke på fylkesvegene
 

Ut fra denne tabellen aner det meg at det kan bli en mer krevende oppgave å argumentere inn utbedring og reasfaltering av våre fylkesveger som del av Stor-Orkdal og Stor-Trøndelag enn som del av M&R.  

Riksvegreformen har nok dessverre heller ikke gjort det lettere å påvirke muligheten for å få prioritert inn FV 65 som opprustingsprosjekt. Håpet kan være at en tungtrafikkøkning som følge av Todalsfjordkryssingen kan bidra til å tvinge fram en opprusting.
 

Om Rindal Utviklingsfond

Dette er vel kanskje det enkelt-temaet som har vært diskutert mest og med høyest temperatur i det politiske miljøet i Rindal de siste 30 årene. Og det er ikke det minste rart; RUF har i alle disse årene vært en viktig bidragsyter til positiv utvikling i Rindal både innen næring og samfunn. Ser kommunestyret for seg at midlene som årlig tilføres fondet kan øremerkes for bruk til fortsatt utvikling i Rindal?

Jeg vet at dette er et krevende spørsmål. Men ut fra KOSTRA-tallene for kommunene som inngår i Alt 1-4 synes det å være to kommuner som utmerker seg med å satse på næringsutvikling, nemlig Rindal og Surnadal. Det er de to kommunene som over tid har vist størst evne til å bistå næringslivet med bl.a. midler til oppstart og til investeringer.  Det tror jeg også i framtid vil være en viktig evne å ha for ”ny-kommunen” for at den skal kunne være en aktiv bidragsyter for omstilling og vekst i vårt felles næringsliv.

Jeg tenker at det derfor er viktig å sørge for at Surnadal og Rindal blir del av samme kommune… 
 

Om kommunestruktur og alternativer til utredning:

I kommuneplanens samfunnsdel legges det fram 4 alternativer som ønskes utredet.

Jeg er enig i alle 4, men med ett viktig unntak: Alternativ 2 og 3 må også åpne for at Halsa blir med. Da først får vi belyst de reelle alternativene på en helhetlig måte som gjør at det blir mulig for folk flest i Rindal å delta i en ev. folkeavstemning eller grundig høring om det som framstår som de mest aktuelle alternativene til kommunestruktur.

Dessuten må jeg vel få lov å si, hvis referatet i TK er rett, at den måten Rindal avviste ethvert samarbeid med Halsa på i møtet 18.05.15 var direkte pinlig! Vi avviser altså  Halsa (som vi har mange interkommunale relasjoner til og eier en god ”melkeku” sammen med) mens vi glatt er med på å utrede samarbeid med Agdenes og Snillfjord (som er langt mer fjernt fra oss og som vi så langt bare har relasjoner til gjennom HAMOS! Dermed oppnår Rindal å stille seg i en posisjon der gode alternative valg for nye strukturer tas bort før den menige mann skal høres og si sin mening. Arrogant taktikkeri!
 

Jeg ber kommunestyret innstendig om å revurdere sitt avslag til Halsa slik at følgende alternativer til ny struktur blir utredet:

Alt 1.

Rindal, Orkdal, Meldal, Agdenes, Snillfjord (folketall 20360, Rindal utgjør 10,0%)

Alt 2:

Rindal, Surnadal, Halsa, Meldal, Orkdal, Meldal, Agdenes og Snillfjord (folketall 27895, Rindal utgjør 7,3%, mens Rindal, Surnadal og Halsa sammen utgjør 34,3%)

Alt 3.

Rindal, Surnadal, Halsa (folketall 9581, Rindal utgjør 21,4%)

Alt 4.

Rindal alene (folketall 2046)
 

I tillegg ber jeg kommunestyret vise oss en enkel oppstilling over hvilke interkommunale samarbeidsløsninger vi er del av pr i dag.

Helst i form av en tabell der vi får rede på a) hvilke kommuner som samarbeider, b) hvilke tjenester som produseres, c) når samarbeidet ble etablert, og d) gjerne hvor mange årsverk som inngår i denne tjenesteproduksjonen.
 

Til slutt viser jeg til Ingrid Rognskog sitt glimrende leserinnlegg 31. mai! Jeg tar meg den frihet å avrunde brevet med å sitere hennes avslutningsord:

”Disse tankene har jeg gjort meg for heimbygda mi som jeg er glad i. Og som jeg ønsker at mine barnebarn og framtidige oldebarn skal kunne leve godt i. Med gode arbeidsmuligheter, skoletilbud og fritidsaktiviteter i overkommelig nærhet til sin boplass.” 

Johan Helgetun

Epost: johan@helgetun.no
 

PS

Minner om at følgende spørsmål enda står ubesvart fra mitt forrige åpne brev til kommunestyret:
 

Når har kommunestyret egentlig tenkt å høre folkets mening?

DS