En forunderlig, usedvanlig vakker og litt mystisk blomst (ser den ikke litt forskremt ut også?) som lyser opp i mørke granskogen, det er olavsstake - eller Hellig Olavs lysestake, som er et av dens andre navn. Du finner aldri store hoper av den, men fall på kne og du vil være fortapt. Moneses uniflora hører hjemme i vintergrønnfamilien, men hva 'moneses' betyr, er visst uklart (av monos, 'enslig', og hesis, 'skynde seg'). I folkemedisinen har planten vært brukt mot øyesykdommer (de kokte den og skylte øynene i vannet), derav det svenske navnet ögonblomma (ögonljus) og det tyske Moosauge. Og så var olavsstake ettertraktet blant ungjenter som ville ha vakre, strålende øyne til lørdagsdansen! (Kilde: Pål Hermansen: Våre vakreste fjellplanter, Universitetsforlaget 1985) Akkurat det teller kanskje ikke like mye lenger? Ved elva Ljøsåa i Rindal, 350 m o.h., 15. juli 2001. (Foto: Gunnar Bureid)