Ny pelsjegerpris

Det har blitt opprettet en pris i jeger og fangstmann John S. Opdahl sitt navn. Prisen skal deles ut på Villmarksmessa på Melhus. Bronseskulpturen som tildeles prisvinneren er laget av Ole Mauseth.

Foto Kjartan Trana. John S. Opdahl. Villmarksmessa på Melhus..jpg
John S. Opdahl. (Foto Kjartan Trana. Villmarksmessa på Melhus)
 

Norsk Pelsjeger pris.
The Norwegian Fur Trapper Award.
John S. Opdahl prisen.


Det har blitt opprettet en pris som skal hedre fangstmenn, jegere, lag og/eller foreninger som nasjonalt og/eller internasjonalt som har gjort, eller gjør seg særlig bemerket for sin innsats innen forvaltning og utøvelse av jakt og/eller fangst på en human, effektiv, samfunnsnyttig og/eller forvaltningsmessig bærekraftig måte. Prisen er og ment å skulle oppmuntre til å holde fangsttradisjoner i hevd.

Prisen er opprettet av Anne C. Nesje Bjerkenås etter tillatelse av John S. Opdahl. Den skal deles ut årlig under Villmarksmessa på Melhus. Første utdeling vil foregå søndag 3. april kl. 14.00 2016.

Juryen:
Juryen består av Juryformann Kjetil Bevanger, Norsk institutt for naturforskning, NINA, Arnulf Møllerstad, tidligere Friluftsmagasinet, NRK, Jeger og pelsjeger Tommy Holden og Hans Kristian Pedersen, NINA.

Rådgiver og konsulent vil være John S. Opdahl.

Prisen består av:
- En skulptur i bronse av John S. Opdahl, laget av billedhugger Ole Mauseth, olemauseth.com og en diplom.

Bronseskulptur.jpg
Skulptur av John S. Opdahl. Villmarksmessa på Melhus.


Nominasjon:
Nominasjon kan rettes til juryen ved Juryformann Kjetil Bevanger på epost:
thenorwegianfurtrapperaward@yahoo.com innen 25. februar 2016.

John S. Opdahl
John S. Opdahl er en levende legende innen fangstverden i Norge og Europa. Siden 1986 har han drevet foreningen Norsk Fangstmann og årlig redigert tidsskriftet «Norsk Fangstmann», som etter hvert fikk navnet «Jeger og Fangstmann» og «Pelsjeger». Dette tidsskriftet kan med rette kalles et fagblad der jakt og fangst, samt lokking på rovdyr og hjortevilt, er sentrale elementer.

Foreningen John S. i sin tid tok initiativet til har blitt en suksess på bakgrunn av hans unike interesse og idealistiske holdning til jakt og fangst. John er imidlertid mer enn en dedikert fangstmann. Hans glede og respekt for naturens mangfold og estetikk, kombinert med hans fortellerevne, smitter over på oss andre og gjør noe med oss. John S. fikk sin naturglede og interesse for fangst inn med morsmelken. Hans første bok «Fangst og Feller» dedikerte han da også til sin far Jens. Her skrev han bl.a. «Som eneste sønn arva jeg de gamle revesaksene hans. De kan ikke lenger brukes. Men jeg arva noe mer. Evnen til å lytte til Langvinden som blåser østfra over Daltjønna i Ogndalen. For det er jeg ham evig takknemlig».

At John har betydelig kunstnerblod i årene, med blant annet Kristofer Uppdal og Jacob Weidemann som nære slektninger, kommer frem ved ulike anledninger. Hans lyriske tilnærming til naturen, jakta og fangsten er blant annet manifestert gjennom en rekke bøker som «Der langvinden blåser» og «Balladen om Ullin».

Gjennom sine bøker har John både fått nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Hans siste bok «Håndbok for en Pelsjeger» er oversatt til engelsk og vil snart også foreligge på tysk, og har fått stor anerkjennelse i kretser langt ut over de som driver med fangst.

Veien fra å være sjømann og harejeger, til John i 1984 som første nordmann, fikk tittel Master i rovdyrfangst hos Fur Takers of America, var lang. Enda lengre har det nok vært å nå dagens ståsted. John har blitt utfordret av mange i forhold til bl.a. de etiske sidene ved fangst, på samme måte som alle vi som i dag jakter også blir det.

Norsk fangstmannsforening har for enkelte blitt kontroversiell blant annet fordi foreningen har et uttalt mål om å oppfordre til og formidle kunnskap om fangst og jakt på arter som kråkefugler, rev og mårdyr, dvs. viktige predatorer på småvilt. At rovvilt skal og bør høstes på lik linje som matnyttig vilt fremstår naturlig nok for mange som uforståelig. Til det er å si at det verken er riktig eller naturlig å sette strek over våre tradisjoner knyttet til fangst av pelsvilt. Norge har en fangsthistorie som går tusenvis av år tilbake, der både matnyttig vilt og pelsdyr har vært et være eller ikke være for å kunne overleve.

Det bærende prinsipp for all fangst og jakt i dag er imidlertid at jakt og fangst skal skje på en etisk forsvarlig og bærekraftig måte, og at det som fangstes skal ha en nytteverdi og tas vare på enten i form av mat, pels eller som annet råstoff.

John har klart å etablere en arena for meningsutvekslinger om jakt og fangst. Mangfoldet av artikler og tema som er tatt opp i tidsskriftet gjennom årene viser at initiativet han tok for 30 år siden både var riktig og viktig. Unge så vel som gamle og veletablerte fangstmenn har funnet sammen. Stoffet presentert i medlemsbladet viser stor takhøyde og faglig tyngde. John har som ansvarlig redaktør aldri utelatt stoff fordi det har vært kritisk til Norsk Fangstmannsforening. Tvert om. Det har alltid vært greit å komme til orde
både for de som har vært mot eller for tema knyttet til jakt og fangst. Det har også vært et diskusjonsforum for de som har vært kritiske til de sider ved norsk miljøforvaltning som har berørt fangst.

John S. har spesielt overvåket sertifiseringsordningene for ulike felletyper. Human og effektiv fangst er en av hans hjertesaker, og når useriøse personer har ført til torgs utstyr som ikke holder mål, og som ligger utenfor det som er eller bør være lovlig, har John sagt ifra. Han har derfor fungert som en effektiv vakthund både i forhold til den sentrale miljø- og viltforvaltningen så vel som i forhold til de som har operert i randsonen av et salgsmarked av feller av rene profitthensyn.

En av Direktoratet for naturforvaltnings veteraner i forhold til jakt og fangst, Peik Bendixen, var så lengde han levde fast skribent i medlemsbladet – Peik’s Corner. Her kunne alle holde seg oppdatert omkring det som til enhver tid var viktige tema knyttet til fangst hos den sentrale miljøforvaltningen. Underlig nok har enkelte reagert på at tidsskriftet har hatt artikler som har beskrevet hvordan fangst ble drevet i gamle dager. Utallige fangstteknikker har opp gjennom årene sett dagens lys - inklusive utallige feller som i dag selvsagt er ulovlig, samt bruk av gift. Ved alle slike presentasjoner har John S. vært omhyggelig med å understreke at dette er forbudte fangstmetoder i dag. Et samfunn som underslår historiske fakta som er ubehagelige å tenke på i dag, er et samfunn forhåpentligvis ingen ønsker seg. Mye av vår kulturhistorie inneholder ting det ikke er grunn til å ta med videre eller være stolt av, men årsaken til at vi ikke tar det med videre er at vi har vært igjennom en åpen debatt om hvorfor det ene eller andre kanbetraktes som ukultur og derfor ikke bør videreføres. Dette er også en av Norsk Fangstmannsforenings viktigste oppgaver.

John S. er utdannet i USA og fikk tittel Master i rovdyrfangst fra Furtakers of America i 1983, mink-kurs i Illinois, spesialkurs på oter, jerv og gaupe i Britisk Colombia og gaupe i Nevada, samt levende fangst av gaupe i Texas Panhandle. John S. har møtt flere av tidenes største pelsjegere og lært av dem. Han har i over 40 år holdt kurs innen fangst og lokking i inn – og utland. Sammen med Siv Bøklep driver John S. Opdahl Jakt og Fangstbua på Steinkjer, en spesialforretning innen fangst og feller www.pelsjeger.no www.langvind.no

For sitt virke ble John S. Opdahl i 2015 tildelt Helge Ingstad Prisen.

Forfatterskap:
• Fangst og Feller 1. utgitt 1988. 7. opplag. Utgitt som paperback. 2008-2010-2011.
• Fortellinger. Utgitt 1990. 3. opplag.
• Min Autotrapline for mår. Utgitt 1991. 4. opplag.
• Jakt-, fiske- og fangstjournalen. I samarbeid med Erling Koldaas. 1. opplag. Utgitt 1992.
• Hva de gamle fangstmenn fortalte. (Fangst og Feller 2). Utgitt 1993. 2. opplag.
• Bakom Åsene. (Fortellinger 2)Utgitt 1994. 2. opplag.
• Gaupejeger. Utgitt 1996. 2. opplag. Utgitt som paperback. 2010.
• Levende fangst av gaupe, rev og grevling. Utgitt 2001. 3. Opplag. Utgitt som paperback. 2010.
• Der Langvinden blåser. Mekal 1. Utgitt 2004.

• Mekal II – Arving til ei elv. Utgitt 2006.
• Liss-Jakob Weidemann fra Påssåbyn. Utgitt 2007.
• Balladen om Ullin. Utgitt 2008.
• Lydbok: Der Langvinden blåser. John S. Opdahl leser selv.
• Lydbok 1-10: Humoristiske fortellinger. John S. Opdahl leser selv.
• Instruksjons DVD med lokking på rovdyr-klovdyr. Nå også oversatt til tysk.
• Lydbok: Gullplata. 13 utvalgte fortellinger lest av John S. Opdahl.
• Lydbok; Platina, etter 15.000 solgte eksemplarer.
• Håndbok for en Pelsjeger. Utgitt 2013, andre opplag 2014.
• Scandinavian Fur Trapper Hunter`s Manual. Første opplag 2014.


John S. Opdahl utgir fagbladet Pelsjeger, (tidligere Jeger og Fangstmann/Norsk Fangstmann).

 

Det er Villmarksmessa på Melhus som skriver dette i en pressemelding mandag. De opplyser også:


Det har i lang tid vært ønskelig å opprette en John S. Opdahl pris, men da John S. Opdahl i 2014 ble spurt om dette sa han kategorisk nei. Han anså seg ikke fortjent til å få en slik pris oppkalt etter seg. Først etter flere samtaler og over et års betenkningstid sa han seg villig til dette da han mente den ville kunne gi heder til de som drev med jakt og fangst, og samtidig holde fangsttradisjoner i hevd. Et klausul var og at hans navn i prisens navn i pressemeldingen skulle komme etter "Norsk Pelsjeger pris" og "The Norwegian Fur Trapper Award". Prisen har derfor fått navnet, i oppsatt rekkefølge:

Norsk Pelsjeger pris.
The Norwegian Fur Trapper Award.
John S. Opdahl prisen.