mose

Trollheimsporten og Naturmagasinet

Namn på mose søkes

- Er det noen som vet namnet på denne mosen eller fjellplanten? spurte Johanne Løset 9. juli 2007. - Den vokste på stien opp til Gaddfjellet. Svar kunne sendes til redaktor@trollheimsporten.no og to dager etter kom det svar. Trollheimsporten fortsetter å legge over stoff fra "gamle Porten" - Naturmagasinet fra 2007 - og med det mimringa og markeringa av 10-årsjubileet:

          Naturmagasinet på Trollheimsporten finner du under Trollheimen på den burgunderrøde menylinja. Klikker du på Naturmagasinet på den grå menylinja ovafor hovednyheten, ser du at vi har lagt inn mye stoff fra "gamle" Trollheimsporten. Foruten årstallene finner du både dyreliv og planteliv (inndelt alfabetisk).

Det er bare å klikke seg inn. Er du interesser i hva Trollheimsporten hadde å vidse fram av spørsmål og stoff er det bare å klikke på årstallene: 20042005 og 2006 - der alt stoffet har kommet på plass fra "gamle Porten". 2007 er på gang nå.

Denne gangen kan du lære og lese meir om gul parasollmose (sjå nedenfor), årets første molte og flott fauna mot Mjukinn, gulerle, spøkelsestrær, kvitsolei og en halvmøll. Sjekk Naturmagasinet 2007.

Her er svaret Johannes Løset fikk om mosen (til høyre) han spurte om:
Mosen Johanne Løset har funnet på tur til Gaddfjellet er trulig gul parasollmose som tilhører en slekt som spredningsbiologisk sett representerer noe av det merkeligste i vår natur (ifølge Olav Gjærevoll). Arten vokser på ekskrementer av drøvtyggere som er blitt liggende fuktig slik at de ikke tørker. Under sporehuset er det dannet en duftpute som sender ut en eiendommelig søt diareaktig lukt. I motsetning til andre moser som har tørre sporer som spres med vinden, har gul parasollmose kleberaktige sporer. Lukten tiltrekker seg gjødselfluer eller gjødselbiller. De kryper i det ene øyeblikk omkring på mosen og får på seg sporer, i neste øyeblikk kan de slå seg ned på for eksempel en elglort. Dermed er sporen sådd. Dette er et av de merkeligste samspill man har mellom insekt og plante.

Hilsen Magne Moholdt