tp_leserinnlegg

Mer om kommune - og fylkestilknytning

Viser til flere leserinnlegg den siste tiden knyttet til Rindal Kommune sin søknad om overflytting til Trøndelag som har vært publisert på Trollheimsporten og i Driva. Debatten til nå har vært ensidig imot fylkesoverflytting til Trøndelag, derfor ønsker jeg å belyse litt motsatte synspunkter i denne debatten. I dette leserinnlegget skriver jeg som rindaling og næringslivsaktør i Surnadal.

Jeg har stor respekt for de som deltar i denne debatten så lenge den er saklig begrunnet, og vil derfor berømme de som har brukt av sin tid i sitt engasjement. Engasjement er viktig og jeg er overbevist om at alle rindalinger har ett felles mål; det å bidra til det beste for bygdas innbyggere.

Først ønsker jeg å klargjøre følgende; det er ingen sammenheng i at hvis Rindal i fremtiden kommer til å tilhøre Trøndelag og Surnadal fortsatt tilhører Møre, så vil arbeidsmarkedet i Surnadal bli avstengt for andre enn for arbeidstagere bosatt i kommuner fra Møre og Romsdal. I flere leserinnlegg kan det gis inntrykk av at hvis Rindal kommer inn i Trøndelag så vil båndene til Surnadal bli brutt, og at «den største trussel for Rindal er at Rindal og Surnadal havner på hver sin side av kommunegrensen (Leserinnlegg fra Johan Helgetun, Trollheimsporten 19.05.2015).

Min oppfatning er at det ikke finnes belegg for å støtte denne påstanden. Næringslivet kjenner ingen fylkes- eller kommunegrenser.

Det er næringslivet i Surnadal som skaper arbeidsplassene og som har behov for kompetent arbeidskraft, uavhengig hvor den enkelte bor, hvilken kommune de tilhører, eller hvilket fylke de sokner til. Arbeidsplassene har ikke oppstått på grunn av Surnadal sin geografiske plassering. Det er selvfølgelig det samme som at næringslivet i Rindal har behov for å tiltrekke seg arbeidskraft utenfor kommune og fylkesgrensene. Næringslivet tilstreber seg å knytte til seg riktig kompetanse. Om den kommer fra Surnadal, Rindal, Sunndal, Meldal eller Orkanger har ingen betydning for næringslivet. Det er ikke kommune og fylkestilhørigheten som avgjør hvor arbeidstageren har sin arbeidsplass.

Min oppfatning er at å dra inn arbeidstagernes kommune- og fylkestilknytning mest må være ment som en skremselspropaganda mer enn som rot i virkeligheten. Næringslivet i Surnadal og Rindal vil fortsatt ha det samme behovet som i dag for at arbeidstagere pendler mellom kommunene uavhengig av grensesteiner.

Så ønsker jeg å si litt om hva næringslivet i Rindal har sagt om hva de mener om fylkes og kommunetilhørigheten. Rindal Kommune og Rindal Næringsforum tok prisverdig på seg å arrangere ett åpent næringslivsmøte 21. april i år. 28 representanter fra næringslivet deltok i debatten der hovedtemaet var «Hvordan samarbeider vi om næringsutvikling i Rindal i tida fremover?»

En del av møtet ble gjennomført ved at man ble delt opp i arbeidsgrupper og at man skulle svare på en del aktuelle spørsmål. Blant flere spørsmål trekker jeg frem disse to aktuelle spørsmålene i denne sammenhengen:

På spørsmål om « hvilken retning har næringslivet i Rindal størst kontaktflate - mot Surnadal/Nordmøre eller mot Meldal/Orkdal/Trondheim?» siterer jeg her fra svarene:
- Næringslivet følger ikke kommunegrenser, vi operer der det skjer noe (markedsstyrt), er over alt.
- Begge retninger.
- Mange pendler til Surnadal, felles arbeidsmarked, kan bli små i forhold til Orkdal.
- Størst kontaktflate/marked for næringslivet er mot Orkdal og Trondheim.
- Selger like mye utenfor dette området, men mest kontakt mot Trondheim og Trøndelag.

På spørsmål om «Hvor bør Rindal bør høre til i fremtida – Nordmøre eller Trøndelag?» siterer jeg her fra svarene:
- Trøndelag.
- Trøndelag.
- Trøndelag sammen med Surnadal.
- Trøndelag.

Tilbakemeldingene fra næringslivet i Rindal er nyttige innspill i denne debatten.

I vår transportbedrift i Surnadal har vi tidligere gjennomført en kartlegging over hvor varestrømmen fra de kundegruppene vi kjører for i dalføret, tar veien. 85 % av det godset vi kjører ut fra dalføret går nordover over Rindalsskogen, mens 15 % av godsstrømmene går den andre veien over Halsa-Kanestraum og Kvanne-Rykkjem. En stor del av godset som går nordover over Rindalsskogen går videre gjennom Meldal og opp til Berkåk.

Vedrørende utbedring av den viktige «eksportveien» Fv65 så konkluderte NLF avd. Møre og Romsdal i 2014 med at de ikke så behovet for å bruke ressurser i sin organisasjon med å bidra til å oppgradere Fv65, da de anså problemene som størst på trøndelagssiden, dvs. Storåsbakkene. Dermed så de ikke hensikten med videre engasjement. I vår bedrift har vi tydelig fremmet vårt syn på at problemene på Fv 65 starter i Rindal, over Rindalsskogen og ned Storåsbakkene.

Ut i fra mangel på engasjement fra bl.a. slike næringsaktører og fra min erfaring fra arbeidet med å utbedre Fv65 spesielt mellom Rindal via Storås til Fannrem, viser kanskje det at man hadde fått større gjennomslagskraft ved at strekningen hadde vært i samme fylke. Det oppleves dessverre som ett hinder at man må forholde seg til to fylkeskommuner når problemstrekningen mellom Rindal og Storås er delt mellom to fylker. Da glemmer jeg ikke strekningen mellom Storås og Fannrem men det får ligge denne gangen. Nå jobber vår arbeidsgruppe videre med å forsøke å få Fv65 omklassifisert til riksvei.

Et av argumentene som har vært fremsatt mot kommunesammenslåing med f.eks Orkdal, at det er knyttet usikkerhet til om man kan få fortsette dagens reduserte arbeidsgiveravgift. I debatten rundt hvilket fylke Rindal skal tilhøre, vil ikke dette ha relevans enn så lenge dette er snakk om fylkesbytte, ikke kommunetilhørighet. Men bekymringen rundt det å ikke få mulighet til å få redusert arbeidsgiversats bør absolutt være ett tema hvis små kommuner blir en del av større kommunesameslåinger, enten det skjer i Møre og Romsdal med f.eks Kristiansund som hovedsete eller i Orkdalsregionen. Men for den næring jeg representerer og som har næringskode og virksomhetsområde godstransport på vei, er i dag arbeidsgiversatsen 14,1 % på tross av at disse virksomhetene er lokalisert i Surnadal. Som følge av at transportsektoren er i fri konkurranse over landegrensene, har ikke denne næringen redusert arbeidsgiversats.

Ett viktig moment i debatten rundt fylkestilhørighet er muligheten til å velge den nærmeste videregående skolen. Det hevdes at ved å flytte over til Trøndelag mister rindalingene muligheten til å få gå på den videregående skolen i Surnadal. Alternativet til dette hevdes å være å flytte på hybel på Orkanger. For det første er det lett å glemme øverbygdas ungdommer som i dag ofte flytter på hybel i Surnadal på grunn av lang reisetid. For disse ungdommene er i dag Meldal Vgs og Orkdal Vgs et like aktuelt skolevalg som Surnadal Vgs på grunn av lang reisetid til Surnadal. For det andre har jeg full tillit til at våre folkevalgte politikere aldri hadde satt på spill rindalingene mulighet til å gå på videregående skole i Surnadal opp mot fylkestilhørigheten. For det tredje er det vel en utenkelig situasjon for Surnadal Vgs å opprettholde sitt utdanningstilbud og fortsatt holde på sin gode posisjon, uten elevene fra Rindal. Det vil være et tap for alle parter hvis man ikke finner løsninger på dette spørsmålet. En digresjon i skoledebatten er også hvorfor det ikke er fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene. Det tror jeg hadde skjerpet kvaliteten på de videregående skolene.

På spørsmålet om hvilket fylke Rindal bør tilhøre i fremtiden, mener jeg dette handler mest om hvilket fylke innbyggerne føler seg mest hjemme i og hvilket fylke innbyggerne og næringslivet mener det er mest praktisk og hensiktsmessig å tilhøre. Hvor man føler seg mest hjemme har bla. med identitet å gjøre. Min oppfatning er at rindalingene stort sett blir oppfattet som trøndere. Dette gjelder både fra personer som kommer fra vår landsdel, men gjelder særlig utenfor landsdelen. Jeg har flere opplevelser når jeg er på tjenestereise og samtalen dreier inn på bygda vår, at nesten uten unntak er oppfatningen av at rindalingene er trøndere. Dette kommer nok stort sett fra dialekten som mer lik trønderdialekten, at vårt folkeslag har flere likhetstrekk med trøndere enn med f.eks sunnmøringer og for vår lange idrettshistorie i Trøndelag.

For Rindalingene er sykehustilhørigheten kritisk viktig. Vi kan aldri komme i en situasjon der vi kan risikere å miste opptaksområdet til St.Olavs Hospital og bli en del av befolkningsgrunnlaget som skal sokne til det nye sykehuset på Hjelset. Det kan vi aldri sette på spill.

Idretten i Rindal har «alltid» tilhørt Sør-Trøndelag idrettskrets. Noe annet er utenkelig for utøverne i idrettslaget vårt. For spesielt barn og unge er det langt mer hensiktsmessig å være en del av Trøndelag enn Møre på grunn reisetid, reiseavstander og økonomi. Jeg registrerer også at både handball- og skiavdelingen i Surnadal IL nå tilhører Sør-Trøndelag idrettskrets nettopp på grunn av praktiske og økonomiske hensyn med reisetid og reiseavstand.

Reisetid og reiseavstand er derfor avgjørende faktorer på hvilket fylke Rindal bør tilhøre. Dagens ferjeavhengighet og reiseavstander ved å tilhøre Møre er en vesentlig hemsko for vår mulighet til å ta del av en utvikling på Møre-siden. Det har skjedd, og kommer til å skje, en rivende utvikling i Orkdalsregionen. Trondheim by strekker seg utover mot Orkanger og dette vil skape en positiv utvikling for en fremtidig arbeidsmarkedsregion. Orkdal og Orkanger er i en reiseavstand på 45 minutter fra Rindal sentrum, noe som er helt klart innenfor en akseptabel pendleravstand. Jeg tror at det vil være en klar fordel å tilhøre et fylke der vi har en umiddelbar nærhet til ett vekstområde, kontra en reiseavstand til ett vekstområde utenfor rimelig pendelavstand som f.ek.s Kristiansund og Molde. En annen viktig faktor er vårt naturlige handelsmønster. Rindalingen trekker oftest nordover mot Orkdal og Trondheim og sjeldnere mot Kristiansund og Molde. For min del føler jeg større tilhørighet til Trøndelag enn til Møre. Det tror jeg mange Rindalinger er enig med meg i.

Så litt om kommunesammenslåing til slutt. Størrelse på nye kommuner vil være av betydning hvis man må velge. En kommune bestående av Surnadal, Halsa og Rindal vil ikke få den slagkraften som etterspørres i kommunedebatten, blant annet ser man for seg minimum 15 000 innbyggere. Disse tre kommunene vil være for små, ergo vil man måtte tilhøre større regioner der det naturlig vil være Kristiansund som bli hovedsete. Jeg mener det vil være mer hensiktsmessig, både for Rindal og Surnadal å bli en del av Trøndelag og Orkdalsregionen. Dette sett i lys av reiseavstander og reisetid med tilhørighet til de viktigste funksjonene innbyggerne har behov for. Kommunene må velge selv og her har Rindal gjennom sine folkevalgte tatt ett standpunkt på fylkestilhørighet. Det er opp til hver kommune å ta sitt valg. Hvilken kommune Rindal bør slå seg sammen har ikke jeg tenkt å ta inn i denne debatten, annet enn at jeg hadde helst sett at Surnadal hadde vært med sammen med Rindal i en ny storkommune på Trøndelagssiden.

Derfor støtter jeg søknaden om at Rindal bør inn i Trøndelag nå, og det tror jeg også hadde vært best for Surnadal.

Så en liten kommentar til leserinnlegget fra Kjell Gunnar Polden i Driva 22. mai; det er aldri smart å gi slike karakteristikker til den bruden man aller helst ønsker seg. Da kan hun velge en annen.. :)

Rindal, 25.05.2015
Atle Norli