«Storebarnsforeldre» trenger råd

Mange mener mye om dagens kroppspress, men få tiltak kommer på bordet. En ting er imidlertid sikkert, ungdom trenger trygge voksne både hjemme og i skolehverdagen for å takle presset.

Dagens fokus på kropp og utseende er blitt mer omfattende og kroppsidealet mer uoppnåelig. Et uomtvistelig faktum som bekreftes av fagfolk og undersøkelser. Helsesøstre, idrettsutøvere, fagfolk, jentene selv, ja til og med Gro Harlem Brundtland, har i tur og orden stått frem med sin bekymring. Mange varsellamper blinker, men få tiltak er kommet på bordet. Nok snakk. Nå er det tid for handling.

Når nybakte foreldre reiser hjem fra sykehuset med sin lille, mangler det ikke på gode råd, veiledningsbøker eller nettsider med tips om alt fra bleieutslett til babymassasje. Etter hvert som barna vokser til, endrer foreldrerollen seg og rådene blir færre. At mor og far blir usikre, når lille Lise lager trutmunn til mobilkamera og lille Anne har en plastisk operert realitystjerne ved navn Kardashian som sitt store idol, er fullt forståelig.

Sanitetskvinnene har i flere år jobbet mot skjønnhetstyranniet fordi vi, som Norges største kvinneorganisasjon, er bekymret for unges psykiske helse. Hver fjerde jente i videregående skole har et høyt nivå av psykiske plager(Ungdata, NOVA). Ungdataundersøkelsen viser hovedsakelig positive utviklingstrekk for ungdommen, som at de fleste unge oppgir å ha et godt forhold til foreldrene sine. Men den psykiske helsa blir stadig dårligere, og jentene er mest utsatt. Foreldrene har en viktig, men vanskelig rolle. «Vi som foreldre må tenke på at vi er forbilder for barna våre, men vi kan også bidra negativt», sier psykolog Skårderud. Forskning fra Gøteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornøyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus på kropp og utseende.

Vi ønsker alle at barna våre skal bli fornøyde og lykkelige. Det er bare så mye mer krevende å vite hvordan en som foreldre kan bidra når det ikke lenger er snakk om å stagge sult eller kle på barnet varmt ulltøy.

Sanitetskvinnene har jobbet for å få merket retusjert reklame. Reklame er den viktigste påvirkningsfaktoren for kroppspress, og reklamens idealer er uekte og retusjerte. Et forbud løser ikke alt, men er et skritt på veien. Merket retusjert reklame vil sørge for at ungdommens kritiske sans blir satt i sving når en «perfekt, men uekte kropp» lyser mot dem fra blader og reklameplakater. Sanitetskvinnene samlet inn over 26 000 underskrifter for merking av retusjert reklame. Underskriftene er overlevert Helse- og omsorgsministeren, nå er det opp til politikerne å handle. Foreløpig er det på lokalplan politikerne tar ansvar. Trondheim er en av byene som har tatt problematikken på alvor. Der forbys nå reklame med unaturlig tynne kropper på blant annet leskur, bysykler og gatetoaletter. Her er det modige lokalpolitikere som går i front.

Staten kan ikke og skal ikke fikse alt, men vi trenger en større offentlig innsats. Kroppspress fører til psykiske plager. Ungdomstiden er en sårbar periode med både oppturer og nedturer. Vi vet at psykiske lidelser utvikler seg dersom de ikke behandles. Omtrent en av tre jenter og en av fire gutter oppgir at de kunne tenke seg å snakke med helsesøster om et personlig problem. Skolehelsetjenesten som lavterskel tilbud bør være tilgjengelig på alle skoler. Voksenpersoner som bryr seg og som er der, kan spille en avgjørende rolle. Det offentlige og frivillige organisasjoner må sammen med foreldre ta et krafttak for å gi jentene og guttene våre en god og sunn ungdomstid.

Sanitetskvinnene retter nå fokus mot foreldrene. I samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem har Sanitetskvinnene utviklet noen enkle kjøreregler for tenåringsforeldre. Det å fokusere på hva kroppen kan og ikke på hvordan den ser ut, er ett av de viktige rådene.

Derfor til dere foreldre, prioriter tid med ungdommen og lytt til gode råd. Og til dere politikere, ha tilgjengelige lavterskel hjelpetiltak på alle skoler og sørg for merking av retusjert reklame. Ungdommen fortjener vår felles innsats slik at de kan vokse opp som trygge og veltilpassede jenter og gutter.

Av generalsekretær Grete Herlofson, Norske Kvinners Sanitetsforening

Inspirerende fellessamling

Nylig fant årets felles samling for sanitetsmedlemmer sted i Oslo, med fantastisk god deltakelse fra lokalforeningene her i Møre og Romsdal, forteller fylkesleder Elinor Bolme.

Hele 21 medlemmer fra 10 ulike sanitetsforeninger (Rindal, Todalen, Surnadal, Hareid, Halsa, Valsøyfjord, Molde, Kristiansund, Kristiansunds Yngre, og Hasund og Sundgot) fant veien til Oslo for ei helg med faglig påfyll til inspirasjon for å fortsette det frivillige arbeidet, og ikke minst forsøke å øke medlemsmassen.

Nesten alle deltakerne fra Møre og Romsdal sammen med organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland og generalsekretær Grete Herlofson.

Medlemmene fra Halsa omsorgsberedskapsgruppe som var på Lesvos i forbindelse med flyktningekrisen i november i fjor. Disse er Anne Grete Botten, Hans Gujord, Merete Klevset og Lisa Engvik Aasbø.

Foto: Elinor Bolme.