Lokal beredskap

Ordfører i Rindal, Ola T. Heggem, ønsket velkommen til politikerne fra Halsa, Rindal og Surnadal. Første post på programmet var orientering om lokal beredskapsorientering. Her fikk politikerne først en innføring fra Bettina Røen Helgetun, som er stasjonsleder ved ambulansetjenesten i Rindal.

Stasjonssjef Bettina Røen Helgetun viser fram den nye ambulansestasjonen i Rindal


Ambulansetjenesten i Rindal har fått ny ambulansestasjon, og endelig garasje i samme bygg som kontor og oppholdsrom. Der jobber 7 ambulansearbeidere og en lærling i turnus. De tilhører avdeling Sør-Trøndelag og AMK Sør-Trøndelag. I 2013 hadde de 498 oppdrag. Nabokommunen Meldal har ikke ambulansestasjon, så Rindal er med og dekker opp der, sammen med flere andre stasjoner. Legevakt utenom kontortid er på Orkdal sykehus.
 

Det er egen utdanning for ambulansearbeidere, og de må holde seg oppdatert med kurs. Som ferdig utdannet og utlært ambulansearbeider kan man ta et 2-årig delstudium som paramedic i tillegg. Innen 2018 er det krav om at det skal være med en paramedic på bilen, fortalte Helgetun.
 

Ambulansetjenesten setter pris på at man nå får gateadresser over alt. Det gjør det mye lettere å finne fram. De færreste kan gards- og bruksnummeret sitt. Ambulansen kalles gjerne et «Minisykehus på hjul». Ambulansetjenesten er legens forlengede arm. De konfererer alltid med lege, det er legen som legger inn pasienten.
 

Bettina Røen Helgtun avsluttet sitt innlegg med et innspill om vegene våre - Syke folk hadde også satt pris på en bedre veg..
 

Ordfører i Surnadal, Mons Otnes, orienterte litt rundt saka om reduksjon av ambulansetjenestene i Midt-Norge. Ambulanse Midt foreslo å legge ned 12 ambulanser i Midt-Norge. Dette kom litt ut av det blå. Konsekvensene av en slik nedlegging har ikke vært analysert på forhånd. Man må se dette i perspektiv. Nedlegging av en ambulanse får ikke bare konsekvenser i den kommune der ambulansen forsvinner. Tar man Rindalsambulansen som et eksempel, så dekker ikke den bare Rindal, men er også med og dekker Meldal og Surnadal. Derfor ville det hatt konsekvenser for flere kommuner om den hadde blitt lagt ned, beredskapet i hele området hadde blitt redusert.


 

Brannsjef i Surnadal og Rindal, Tor Arne Moen, orienterte om lokal beredskap – framtidas beredskap innen brann og redning på Indre Nordmøre. Han trakk fram Todalsraset som et eksempel på at beredskapen fungerer godt i distriktet vårt. Brannvesena i Surnadal, Rindal og Halsa er «tett på» befolkninga. Det er 7 brannstasjoner til sammen i disse tre kommunene. Her har man vært med og redde liv, også med hjertestarter. Brannvesenet på indre Nordmøre har et unikt samarbeid med andre aktører. De begynner på svangerskapskurs, med undervisning om sikring av barn i bil. De samarbeider også med skoler og barnehager, med byggenæring, landbruk, forsikring, industri, kriseledelse, politi og ambulanse. De ulike etatene er godt samkjørt her i distriktet, de trener og øver sammen og kjenner hverandre godt.
 

Det er skissert flere muligheter for framtidas brannvesen. Det skal bli større enheter. Det kan bli brannvesen som dekker 20.000 innbyggere eller mer, eller helt opp til fylkesbrannvesen. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med store brannvesen. For brannvesenet i Surnadal og Rindal kan det være et alternativ å samarbeide med Orkdalsregionen. Moen håper at vi ikke ender opp med et skille i grensa mellom Rindal og Surnadal.
 

Den dagen det smeller må vi vær klar til å hjelpe hverandre, sa Moen.  Vi må huske at det tar et par timer å få hjelp fra byene. Så vi må klare oss selv i starten. Det er utrolig viktig å samarbeide, og det er vi gode på, sa brannsjefen.

Vårlig stemning på Saga Trollheimen Hotell