Picasa

Leserinnlegg

Kunst og gras på Svissholmen

Jeg har med undring fulgt med i debatten rundt kunstgrasbane på Svissholmen, skriver en leser og sender oss dette leserbrevet om Svissholmen og kunstgrasbane.

Kunst og gras på Svissholmen.

Jeg har med undring fulgt med i debatten rundt kunstgrasbane på Svissholmen. For de som ikke er kjent i området er Svissholmen en populær møteplass for fastboende, hytteeiere, turister og båtfolk. Faktisk det eneste strandområdet i Stangvik som ikke er eid av private. Området er lett tilgjengelig for alle, og en føler seg velkommen. Bak utviklinga av området står en rekke ildsjeler i småbåtlag og grendalag. Med god hjelp av kommunen har bygdefolket greid å utvikle området til å bli en fantastisk flott samlingsplass i Stangvik. Særlig for folk som ikke har tilgang på strandlinje og båtplass på egen grunn er området uerstattelig.

Det er lenge arbeidet med planer om utbedring og forskjønnelse av området. I fjor ble Stangvik småbatlag ferdig med oppgradering og forskjønning av småbåthavna.  Dette til glede for alle som ferdes i området.

Nå er det fotballbanen og området fra leikeplassen og grussletta foran og ved siden av kirka som planlegges forskjønna. Samtidig skal den svært trafikkfarlige svingen tett ved kirketrappa utbedres. Dette er lenge etterlengta, både på grunn av trafikksikkerheten, og fordi det i mange år nærmest har sett ut som et anleggsområde rundt og foran kirka. Derfor er det forunderlig at når en skal drøfte estetikken rundt flotte Stangvik kyrkje, så nevnes ikke anleggsområdet (parkeringsplassen) rundt kirka. I stedet brukes all energi på ei slette i god avstand fra kirkedøra.  

Det er bevilga penger for oppgradering av hele området og omlegging av vegen. Resultatet av engasjementet mot kunstgras kan bli at en får argument for å trekke tilbake penger. Da få en ikke gjort noe med trafikksikkerheten og den skjemmende grussletta foran kirka.

Barn i Stangvik er som andre barn, og mye fotball spilles nå på kunstgras. Det betyr at barn fra Stangvik kjøres eller sykler selv til kunstgrassletta ved Søyabanen. Det er noe av bakgrunnen for ønsket om en egen kunstgrasbane i Stangvik, slik at ikke enda en aktivitet flytta ut av bygda.

Denne utviklinga kan en like eller ikke like, men skal vi ha levende bygder må vi også ha noen tilbud for barna. At dette ikke kan forenes med Stangvik kyrkje er totalt uforståelig for meg. At biskop og Naturvernforbundet kaster seg inn i debatten uten bakgrunnskunnskap er skuffende.

Jeg ser fram til at området rundt Stangvik kyrkje blir oppgradert og forskjønna. Daglig har det vært et irritasjonsmoment å se på «anleggsområdet/parkeringsplassen». Min mening er at belysninga av det flotte bygget er også noe som bør gjøres noe med. Ei så flott kirke hadde fortjent bedre.

Skal en få til dette, trenger vi ildsjeler, samarbeid og litt penger. Jeg håper ikke en langtrukken diskusjon om ei lita kunstgrasslette dreper alt dette.

Vi skal selvsagt ta vare på gamle bygg og tradisjoner i bygda, men vi kan ikke leve i et museum. Da vil det ikke være noen framtid for oss som bor her.

Anita Land, Stangvik

Representant for Surnadal SV i Hovedutval for teknikk, miljø og næring