tp_leserinnlegg

Kranglevorne rindalinger?

Er rindalingene mer kranglevoren enn de i våre nabokommuner? Her med et 55-års tilbakeblikk.

Uten å ta utgangspunkt i den tilbakelagte kommunereformstriden nok en gang, vil jeg heller nevne svaret jeg fikk fra en innflytter på problematikken nevnt innledningsvis:                       

”Akkurat det samme skjedde i min tidligere kommune. Der var det også mye krangling og uthenging av politikere med meningers mot - ispedd en rikelig dose med grenda- og sentrumsstrid”.                                                                                                                            

Så i beste fall kan man vel heller vri uoverstemmelsene dit hen at enhver diskusjon er tegn på at demokratiet fungerer. Og at diskusjoner med for- og imotutsagn har hatt gode vekstforhold i bygda vår også tilbake i tid, bekreftes i dette leserinnlegget under ordet fritt i avisa Sør-Trøndelag for 8. juni 1961:

                            ”Sentrumsstrid i Rindal

Det var med dyp misstemning jeg leste Sør-Trøndelag`s referat fra Rindal kommunestyre i bladets nr. 58. Jeg vil henstille til Rindal kommunestyre og folk i Rindal å legge seg disse referentenes ord på minne:

Vi må aldri i storkommunen (Orkladal) komme dithen at grendestrid overskygger andre viktige saker og vi må unngå og forkjærste løsningen av viktige saker på grunn av sentrumsstrid.

Den ulykksalige sentrumsstrid og skolestrid ser ut til å ødelegge alt samarbeid innen kommunen. Jeg og andre med meg ser med sorg hvordan tingene har utviklet seg slik at det tilslutt nesten ikke fins noen vei ut av uføret.

I avisa Sør-Trøndelag har nå denne skolestriden pågått til kjedsomhet i årevis med iltre innlegg for og imot Rindal eller Bolme. Når dertil kommer den skarpe avisfeiden mellom ordføreren og lensmannsbetjenten, må jo Sør-Trøndelag`s leserkrets få det inntrykk at rindalingene er et overmåtelig krangelvorrent folkeferd.

En liten fredelig fjellbygd som Rindal burde ikke få slikt ord på seg, men man burde heller enes i samdrektighet med å løse de små og store oppgaver som er oppe i tiden til gagn for hele bygda.
                                            Utflyttet rindaling”.

Som et PS til dagens utvikling om en sterkere felles forståelse av samhørighet, gir jeg en uforbeholdende honnør til bygdas blomstrende fritidsaktiviteter. Arbeid er ikke nok. Man skal også bo og trives. Og selv om jeg ikke er enig i alle de politiske synspunktene til ordfører Ola T.,  støtter jeg fullt ut hans utallige henstillinger om å benytte flere anledninger og tid til å framsnakke bygda.

Jon Sveen