Kleivavandring

Med Hans Hyldbakks gode venner Kirsti og Holger Skei som guider og vertskap, var vi i de aller beste hender. Er det noen som kan fortelle og formidle om han Hans, er det Holger. Han har hatt et langt liv sammen med Hans til hverdag og til fest og har mye å berette. Holger fortalte. Formidlet. Deklamerte deler og hele Hyldbakk-dikt som bare Holger kan. Bare selve møtet med kulturpersonligheten Holger i Hyldbakk sitt rike var Kleivavandringa verdt.

Holger og Kirsti tok imot oss som godt vertskap gjør i Surnadal - med bakels og graut. Og de åpner dørene inn i dikterheimen. Forteller. Og viser fram den lille husmannsplasen som Hans bygde på Kleiva i 1937. Lar oss få del i livet Hans levde her høyt oppom Skei. To små rom bygde han til å begynne med på denne tomta. Som han forøvrig kjøpte for 18 kroner. I 1954 døde faren hans, og deler av husa på "Stykkjet" der Hans voks opp ble flytta til Kleiva. Den øster enden på det som etterhvert ble skrivarstøggu, var det opprinnelige kammerset der Hans var født. Her har til og med vogga som Hans var født i kommet på plass.

Kjenner både ærbødighet og nærhet til diktningen til Hans når man kommer inn i hjemmet hans på denne måten. Blir på et vis hensatt tilbake til tiden han levde i. Kårene han levde under. Det var spartanske kår, men likevel - her var alt han trengte. Heimen til Hans Hyldbakk har blitt et museum over dikterens diktning og liv. I et museum er det ikke lov til å ta bilder. Du må derfor ta turen selv ved anledning for å se hvordan det er der, jeg kan bare formidle i ord.

Her finner vi den gamle Remmington skrivemaskina som klapra til alle døgnets tider. Ørk og helg. Den gamle kontorstolen som er "reparert" med ei vedskie... Symaskinkassen hennes mor som han hadde bakpå kjelken da han i 1921 gikk til fots til Røros på salgsferd - for å selge hefter som skulle finasiere den etterhvert så store og omfavnsrike bokproduksjonen hans.

Det er en spesiell atmosfære inne på Kleiva. Det ER noe spesielt med å komme inn. Kjenne og føle. Hensette seg til en annen tid. Et annet liv. Hele settingen blir så ekte. Autentisk. Og vi skjønner at dette handler om et slitsomt liv. Han har ikke hatt mye å rutte med, han Hans. Trange kår har han hatt. Men samtidig har heimen blitt hjemmekoselig. Hans var hjemmekjær. En stor bygdepatriot. Mens alle søskenene hans - Erik, Kristine, Guro, Ida og Pe - reiste til Amerika, forble Hans i Surnadal. På Kleiva.

Vi finner blider av familien. Også av de som utvandret til Amerika. Den store slektstavla som henger på veggen. Godstolen til Hans. Hyllemeter med bøker. Bøgdabøker. Slektshistorie, diktsamlinger og romanserier. Alt dette og mye mye mer fikk vi ta del i alle vi som hadde prioritert Kleivavandring sammen med Holger og Kirsti Skei denne søndagsformiddagen i Vårsøghelga.