Mandag
Mandag Delvis skyet
14°
Delvis skyet
Flau vind
Tirsdag
Tirsdag Klarvær
13°
Klarvær
Svak vind
logoTPbøy

Jønndrett og Kjørstin e halsa

Lars Gudmund Røen skriver 25 februar 2008: - Fikk en telefon i dag frå en som forklart meg kva sleakvalpen er for noe. Trollheimsporten fortsetter sitt dialektmagasin med mange nye ord og vendinger. Foruten Lars Gudmund Røen finner du i dag dialektkommentarer fra Åsmund Opøien, Gunnar Bureid, Anne Skjølsvold og Per Lykkjhusa - dei fleste frå 5. mars 2008:

Du finner alle artiklene i dialektmagasinet her ved å klikke på Dialekt under Hovedsida. Surnadal Heimbygdlag med Sverre Hatle i spissen har dette prosjektet om Surnadalsmålet i gang på heimesidene til Surnadal kommune.

Men først til Lars Gudmund Røen om Jønndrett:
Ingrid og Leif Magne si forklaring stemmer med det han sa (sjå tidligere artikkel på Dialekt), men vi kom fram til at fellesnevneren på de løkkene og sleakvalpen er "jønndrætt". No va han så ringte frå Øver Surnadala så det kan hende vi fer med surndalsdialekt her? Vi vart og enige om at "å del" har ei vidare og mere nyansert betydning enn å kritisere, alt etter situasjoner det blir bruka i. Det kan være å "legg ut" i det vide å brede om noe eller noen, det å tillegge noen skyld, kanskje på grensa til å spre sladder. I de fleste sammenhenger negativt og overdevet. Han så ringte nemt at "det bynna å bli rotslette e liå no", kva det no er for noe.

Så til ei liste med dialektord fra Gunnar Bureid:

dræv åt
datt, falt
vældi
Hainn e ittj vældi = Han er ikke helt i slag, ikke noe godt opplagt.
prakke
vanskelig, vrient
dålg
tjukt, halvstørkna talglys-sikkel (og tilsvarende under nesa…)
ryt
snorke. Han ryt så gæle.
øks’n
i brunst (om ku)
bøl
i brunst (om gris)
rakkniv
barberkniv
betyg
vitnemål
måg
svigersønn
krihle
smått, plundrete. Du skriv så smått og krihle.
slagga
sikla
slævja
sikla
færander se
gifte seg
kjælkast
mislykkes
let så
sa
sjå ti
vent
let bjøjnn
ha dårlig tru
kjørstinnj e harsja
tørr/tett i halsen (så en må kremte)
mjøksuplæssar
emissær
 
Rindaleng  05.03.2008
Fredrik Løset kommert her med et eksempel på praktisk bruk av rindalsdialekta:
 
RINDALENG
 
Oss sie øks og sag og håmmår
og vøkku, ut og øst og såmmår.
Og vi det e nå oss,
og stoe det e foss.
 
Oss sie tåll og gadd og førru
og skæsa, ski og skei og tvørru,
og sirupskak og stomp
her går det itj på slomp.
 
Oss sie mjøk og skjør og møssu
og onnbrok, skjort og trøy og høssu
og brynstromp, traug og dall
og kjærreng, dråk og kall.
 
Men itj nån sie nå vel ”ikkje”
det ordet he oss alder tikkje
e moinn vår, va det lekt
oss sie itj nå slekt.
 
Her e det riktig godt å vårrå
nei alder vil oss herfrå fårrå.
Ferr her så kan oss snakk:
rindaleng, ja mang takk!
 
Fredrik Løset

Plantenamn mm. 05.03.2008

Anne Skjølsvold har satt opp en oversikt over plantenavn på dialekt som hun ha funnet i Eilert Moe sin bok, samt en gåte som du kanskje klarer å løse.... (kl 17.40)Og no har det kommet et svar på gåten.

Noen plantenamn på dialekt som eg fann i Eilert Moe si bok:
Blåbjøll
Gråsømmer
Trøskje
Myrlopp
Fåggeltong
Einnakåill
Nålellgras
Sauspreng
Musaromp
Løåblinn
Epilobium augustifolium
Gråstut
Kvennstut
Når det gjeld stut, var det brukeleg før å lage blåserør av stut, som ein t.d. kunne blåse rognebær med. Men i dette heftet er det òg nemnt noko som er kalla stut-skveitt. Etter det Svein seier, skal dette vere ein slags “vass-sprøyte” laga av stut., kanskje ein forløpar til vasspistolen. Er det noen som kan erindre å ha laga slike og kan forklare korleis dei var laga.
Regnkråk
Kvellskjenger
 
Noko å spekulere på i helga:

 

Når det er kaldt, kan det vere lurt å ha på seg eit binn (bind), til og med eit oillbinn

 

Kva slags plagg er det da snakk om?
Kva betyr å nøn?
 
Til slutt ei gåte:

 

Kva e de så går e halma å ittj tusk?
-Eg har ikke svaret, men det har kanskje du?

 
Hilsen Anne Skjølsvold

Svar på gåten fra Magnar Almberg:   Det er solstrålane eller måneskinnet som går e halma å itt tusk.
                                                            

Kommentar fra redaktør Gunnar Bureid - skrevet 5. mars 2008:

De latinske navna forteller:
gråstut = sløke (skjermplantefamilien)
løåblinn = geitrams
sauspreng = blåknapp
musaromp = er nok en av reverumpene (flere arter, grasfamilien) kvennstut = kvann (fjellkvann?)

Flaggermus
Svartspett
Archangelica officinalis
Angelica silvestris
Er usikker på kva dette er. Det latinske navnet er oppgjeve å vere
skal vere ein urt, alopecùrus
(sausprengja) skal vere ein urt , Suceisa pratensis
Linnea (Linnæa borealis)
sams namn for grasartane som “blomstrar i topp”; aira, agrostis, festuca, poa o fl.
Harerug (Pòlygonum vivìparum)
Myrdun (Eriòphorum augustifòlium)
Krypsoleie (Ranunculus repens)
Kvitveis (Anemone nemorosa)
Blåklokke (Campanula rotundifiola)

Kommentar til Anne Skjølsvold om plantenamn 05.03.2008

”Stut-skvett” va ei vanle ban-læk oppå Skoga. Den va stelt me mesta sommå prinsipp som ei sykkelpomp. Først tok æn en krafti stut og kutta attme” leddet ” slik at den va tett i æne enden og bårrå så et høl i ”leddplata”.
Så tok æn en grannar stut og jor det sommå uten å bårrå høl. Den grannar stuten mått pass godt inni den støst. Så stakk æn hæle sulamitten inni vatten og søg opp. Når æn no pressa den grannast stuten
framover så spruta det godt og langt tu den støst. Det va nok forløparn te vasspistoln det her ja.


Mvh Per Lykkjhusa

Tips en venn Skriv ut