Mandag
Mandag Delvis skyet
14°
Delvis skyet
Flau vind
Tirsdag
Tirsdag Klarvær
13°
Klarvær
Svak vind
Anne P1010424_150x200

I forhold til hva?

I Trollheimsportens kommentarspalte kommer våre medarbeidere med betraktninger om smått og stort, og ser med skråblikk på ting i tiden. Anne Skjølsvold skriver i dag om forholdismen, en snikende epidemi som nå ser ut til å ha smittet både stortingsrepresentanter, statsråder, journalister og kommunepolitikere over det ganske land.

 

Er du en av dem som lider av ”i forhold til” -sykdommen? Kanskje har du ikke lagt merke til det sjøl en gang, for dette er et snikende virus som har spredd seg over lang tid og har infisert både TV, radio, aviser, Storting, rettsaler og kommunestyresaler. Symptomene er tre ord som sniker seg inn i alle sammenhenger og gjør setninger om til språklige merkverdigheter. Dette er en epidemi som ser ut til å være mer smittsom enn den verste infuensa. Nå hører du knapt nok noen holde et innlegg uten å starte annenhver setning med ”i forhold til”, og også gjerne i tillegg fletter det inn både en og flere ganger midt i setningen. De tror kanskje det høres fint og intellektuelt ut, men effekten blir motsatt.
 
Kommunenes Sentralforbund, KS, fikk dette brevet med bønn om kvalifisert faglig hjelp til å fastsette, eller kanskje forstå, reglene for beregning av lønnsansiennitet:
 
 
«Vi ønsker en oppdatering i forhold til reglene ved beregning av lønnsansiennitet og har i lengre tid søkt etter kurs i forhold til dette. Vi har ennå ikke funnet noe kurs og lurer på om dere har informasjon om kurs vedr. dette. Et alternativ er også om (vi) kunne kjøpt konsulenttjenester av dere i forhold til en oppdatering på dette området. Vi opplever en pågang i forhold til vurdering om hvilken type utdanning og arbeidserfaring en leder ønsker skal telle med i forhold til lønnen den ansatte får.»
 
Per Egil Hegge i Aftenposten en av forholdismens krasseste kritikere og har skrevet mye om dette. Men til tross for at mange av de verste forholdistene sikkert leser Aftenposten, ser det ikke ut til å hjelpe stort.
 
 
I mange tilfeller kunne godt ”i forhold til” være erstattet med ”når det gjelder”. Og hva er galt med de gamle preposisjonene? Mange av dem er velsigna korte, helt ned til en eller to bokstaver. I min barndom lærte vi dem på rams: For, til, fra, over, under, etter, framfor, på, i, av osv. Hadde de mange ”i forhold til” i brevet over vært utskifta med noen av disse, hadde det blitt kortere, enklere og framfor alt forståelig.
 
-  Nå må vi bruke de virkemidlene vi har i forhold til loven, sa Carl I. Hagen
- Skoler bør være nøytrale i forhold til religion, mente den samme Hagen.
-  Og det er klart at forholdet i forhold til Israel er kilent , sa Jon Gelius.
- Kontantstøtten er et særlig problem i forhold til integrering, sa Audun Lysbakken i Stortinget.

I Stortinget blir alt som er sagt skrevet ned av stortingsreferentene.
“Kontantstøtten er et særlig problem for integreringen,” skrev referentene.

- Jeg reagerer veldig sterkt i forhold til det som er kommet frem når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler, sa Lysbakken
“Jeg reagerer veldig sterkt på det som har kommet fram …,” sto det i referatet.
 
 
Hva betyr egentlig ”i forhold til”?
Uttrykket betyr ”sammenlignet med”. Eksempel:  Bilen din er ny i forhold til min.
Skulle vi tatt setningen under bokstavelig, ville vel de færreste sendt sine barn til denne skolen:
– Det er vårt inntrykk at elevene på skolen er både høflige og dannede i forhold til lærerne.
 


Virussykdommer er det som kjent ingen medisin for. Det går over av seg selv, hvis vi bare tar tida til hjelp, sier legen.  
 
Mens vi venter kan vi jo gå inn på Klarspråk og lære oss å ta  FORHOLDSREGLER
Det kan lindre symptomene og være til god hjelp!
 
 
Du finner flere beslektede artikler under menyen På Porten og videre Anne S: Språk og sånt
 
Tips en venn Skriv ut