Torsdag
Torsdag Skyet
15°
Skyet
Svak vind
Fredag
Fredag Skyet
14°
Skyet
Flau vind

Full støtte til landbruket

Årets jordbruksforhandlinger endte med brudd. Over hele landet aksjonerer bønder i protest mot Statens tilbud. Ordfører Ola T Heggem i Rindal gir landbruksorganisasjonene sin fulle støtte.

I årets jordbruksforhandlinger krevet Bondelaget å få tettet inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, og også økte inntekter for små og mellomstore bruk, i forhold til store bruk. Forhandlingene endte med brudd tidligere denne uka. Det skiller en milliard kroner mellom Statens tilbud og bøndenes krav. Det blir nå opp til Stortinget å vedta jordbruksoppgjøret.

Tore Mogset Ola T Heggem og Lars Jacob Løset2_690x454.jpg
Tore Mogset, Ola T Heggem og Lars Jakob Løset.


Aksjonerer mot Statens tilbud

Over hele landet aksjonerer bønder nå i protest mot Statens tilbud. I Rindal har det gått fredelig for seg. Rindal Bondelag sine medlemmer har hengt opp plakater, og de har vært innom dagligvarebutikkene og satt klistremerker med "La oss lage maten din" på norskproduserte matvarer som melk, kjøtt, brød og grønnsaker.

Leder i Rindal Bondelag Lars Jakob Løset tror at det har lite for seg å kjøre traktorkaravane gjennom Rindal sentrum. Rindalingene er vant med å se traktorer fra før, så det ville neppe vekke særlig oppsikt, og det å skape irritasjon ved å hindre trafikken er kanskje ikke den beste måten å oppnå sympati på. Aksjoner fra bønder har ofte blitt oppfattet som provoserende, men bøndene i Rindal føler nå at de har bra støtte blant folk flest.


Inntektsgapet øker

Lars Jakob Løset viser til at Staten har gitt bøndene tilbud om en inntektsøkning på 8000 kr pr år, mens andre grupper i gjennomsnitt får en lønnsøkning på 16.000 kroner. Med dette tilbudet blir gapet mellom bøndenes inntekter og andre grupper bare enda større.

Tore Mogset, som er styremedlem i Rindal Bondelag, påpeker at regjeringen gjerne opererer med lønnsøkning i prosent. Hvis du har ei krone og får to, da har du fått hundre prosent økning. Om man skal sammenligne inntekt med andre grupper, så må man vel først og fremst se på kronebeløp, ikke prosentvis økning.


Vil ikke ta fra de store og gi til de små

Det var også viktig for Bondelaget å få jevnet ut inntektene pr årsverk mellom små og store bruk.

- Et gjennomsnittlig melkebruk i Norge er nå på 26 kyr, og to av tre bruk har mindre enn 26 kyr. Disse små brukene har økt inntekt på 20.000 kroner pr årsverk de siste tre åra, mens bruk med over 45 kyr har økt inntekt på over 100.000 kr pr årsverk i samme periode. Det viser at Staten ønsker å satse på sentralisering og store bruk, sier Lars Jakob Løset.

Tore Mogset forklarer at mer penger til små og mellomstore bruk var det viktigste kravet fra Bondelaget i år. Men det var uaktuelt å gå med på å ta inntekter fra de største bruka og fordele til de mindre. Selv om inntekten for store bruk har økt de siste par åra, så er den fortsatt ikke god nok. Da kan man ikke gå med på å ta inntekter fra store bruk for omfordele til de mindre.


Landbruket er viktig for bygdene

Det er ingen tvil om at regjeringen legger opp til en utvikling med færre og større bruk. Men bøndene ser ikke bare fordeler med økning av besetningene. Produksjonen blir mer sårbar med flere store bruk, bl.a. med tanke på smittsomme husdyrsykdommer.

Dersom mange av de små gardsbruka rundt om i landet forsvinner så vil også store deler av dyrkajorda bli lagt brakk, og kulturlandskapet vil gro igjen. 

Bondelaget frykter for matproduksjonen. De frykter også ringvirkningene når små bruk blir nedlagt, ikke minst for turistnæringa. Vestlandet og Telemark blir trukket fram som områder med mange små bruk og mye turisme, der kulturlandskapet er særlig viktig. Dette ser vi også her på Nordmøre.

- Landbruket er viktig for bygdene. Det ser vi her i Rindal også, sier Tore Mogset.

Som et eksempel nevner han at det er bygget flere store fjøs i Rindal de siste åra. Mange lokale bedrifter har hatt betydelige oppdrag med dette - alt fra dyrking grunnarbeid, bygging og installasjon. Landbruket sysselsetter ikke bare bønder, det er svært mange andre arbeidsplasser som er avhengige av landbruket.


Full støtte til landbruket

Ordfører ​Ola T Heggem tok initiativ til et møte med representantene fra Bondelaget for å vise sin støtte til bøndene, på vegne av Rindal kommune. Ola T Heggem har tidligere jobbet i Landbruks- og matdepartementet i seks år, som statssekretær.

- Jeg vil gi full støtte til det landbruket har gjort, og det arbeidet de skal gjøre framover, på vegne av kommunen, sier ordføreren. 

Han innrømmer, på egne vegne, at det sitter litt langt inne å applaudere et brudd. Det er ingen enkel sak å bryte forhandlingene. Det å få lov til å forhandle med Staten på denne måten er nemlig ingen selvfølge. Men i år mener han at landbruksorganisasjonene ikke hadde noe valg. Selv om jordbruksforhandlingene er viktige for landbruksorganisasjonene er det ingen tvil om hva som var riktig for dem å gjøre i år.

- Jeg ble nesten overrasket over at forhandlingene varte så lenge som de gjorde, sier han. - Det var absolutt grunnlag for et brudd, og det var nesten nødvendig. Jeg skal ikke gå så mye inn på forhistorien min, men hvis det skal være en grense for brudd med en regjering og en annen grense for en annen regjering så blir jeg litt lei meg. Jeg vil påstå at tilbudet med Lars Peder Brekk, som førte til brudd i 2012, var et mye bedre tilbud enn de som har blitt lagt fram fra dagens regjering.


Framstillingen er rent sprøyt!

- Statsråden har gode tallknusere rundt seg. Det er mange fagfolk både på økonomi og kommunikasjon. De får tilbudet til å høres bedre ut enn det er, sier Ola T Heggem. - Parlamentarisk leder i Frp sto fram i går kveld og fortalte at de siste landbruksoppgjørene har vært de beste i manns minne. - Dette er rent sprøyt! At det går an å framstille det slik overrasker meg virkelig, sier han.


Imponert over Bondelaget

Heggem har merket seg at Bondelagets medlemmer står samlet, selv om det er ulike interesser innad i organisasjonen.

- Jeg er ganske imponert over Bondelaget. For nå begynner det å bli stort sprik i feltet. Det er klart at det er enkelte bønder som kommer godt ut av de siste jordbruksoppgjøret, og som også ville ha kommet godt ut av det tilbudet som ble lagt fram i år, sier han.

Han mener at dagens regjering har startet en omfordeling, som de helt klart hadde ønsket å gå lenger med, men det har ikke vært flertall for deres politikk i Stortinget.

- Akkurat nå tror jeg det er bra at det er to landbruksorganisasjoner som er med i forhandlingene, at Småbrukarlaget er med og holder ei hand på rattet. Det er veldig viktig at de to organisasjonene står samlet, sier han.


Flere grunner til å bryte forhandlingene

Det er lett å vise til at noen tjener på dette tilbudet, mener Heggem. Men selve rammen i tilbudet er så liten at det i seg selv var grunnlag for et brudd. Og så er det omfordelingen i tillegg.

- Nå er det faktisk også slik at regjeringen ikke hører på Stortinget. De har jo behandlet en landbruksmelding nylig, og den var jo egentlig ikke helt bak mål, sier han. - Jeg vil jo påstå at den landbruksmeldingen som gjaldt fram til nå var bedre. Men den har egentlig aldri vært fulgt, siden det ble et nytt Stortingsflertall. Man er selvfølgelig helt avhengig av at man har en regjering som følger opp det som Stortinget har sagt. Og det blir spennende å se hva Stortinget gjør nå. Hva er forhandlingene verdt dersom Stortinget velger å overprøve dette? Men hvis de ikke vil overprøve det nå, når tilbudet er et såpass klart brudd med det Stortinget sa gjennom arbeidet med landbruksmeldingen bare for en måneds tid siden, da kan man jo lure.


Sentralisert produksjon fører med seg problemer

Ola T Heggem påpeker at landbruket er ei viktig næring i Rindal, som det er i de aller fleste norske bygder. Han ser at det kanskje er mulig å produsere nok mat i Norge om man sentraliserer og rendyrker de beste landbruksområdene. Men han tviler på at det går an å produsere både mer melk, mer kjøtt og mer korn på den måten, siden noen av kornjorda vil måtte brukes til fôrproduksjon.

- Vi ligger litt etter nabolandene våre i denne utviklingen, men da er det også rart at vi ikke skal lære av de tabbene de gjør, sier Heggem. - Det er klart at de landene som virkelig har sentralisert jordbruksproduksjonen sin har problemer, både med sykdom, beredskap og med kulturlandskapet som gror igjen.

- I mange andre land har man mye bedre forutsetninger for sentralisert jordbruk enn her i Norge, men de har jo ikke fått det til likevel, sier Tore Mogset.

Lars Jakob Løset påpeker at landbruket er en stabilisator i norsk fastlandsøkonomi. Det er viktig både for verdiskaping og sysselsetting, og dermed også bosetting i distriktene.
 

"Kaffelag" på Skei - Møt opp og vis din støtte!

Lørdag 20. mai arrangerer Bondelagene i Rindal, Surnadal og Halsa "kaffelag" på Skei kl 12 - 14.

- Vi vil oppfordre flest mulig til å møte opp der og vise sin støtte. Det gjelder ikke bare bønder, men alle som mener at landbruket er viktig for bygdene våre, sier Tore Mogset.
 

Ammekyr på Bolmbakken.jpg
En fin liten flokk med ammekyr og kalver hos Tore Mogset på Bolmbakken i Rindal.

Tips en venn Skriv ut