Oppmøte skolestruktur

Folkemøte om skolestruktur

Mandag kveld var det folkemøte på Skogsletta i Rindal. På agendaen sto den mye omtalte skolestrukturen, og i forkant av møtet hadde ordfører Ola T. Heggem gjort det klart at politikernes jobb nå var å lytte til folket og foreldrene.

Rådmann Birgit Reisch åpnet møtet med å orientere om sakens bakgrunn og de økonomiske forholdene i kommunen. Ordfører Ola T. Heggem selv var forhindret fra å delta på møtet grunnet sykdom.

Alternativene er å beholde dagens struktur eller slå sammen Øvre Rindal skole med Rindal skole, hvor lokalisering blir på Rindal skole. Endringer trer i kraft fra og med høsten 2016. Reisch informerte videre om at det er oppnevnt arbeidsgruppe for å ivareta barnas interesser. Dette arbeidet legges fram sammen med høringen.

 

Svak økonomiplan

Rådmannen viste til betydelige krav til innsparinger i kommunen. Det er et stort sprang fra fjorårets overskudd på seks millioner til nåværende driftsunderskudd på 5.4 millioner. Underskuddet skyldes blant annet overføring til Rindalshallen (2 millioner), tapte inntekter på grunn av befolkningssammensetningen i kommunen (nærmere 2 millioner) og et merforbruk på deler av teknisk område (0.5 million) og tjenester innen pleie og omsorg (1.5 millioner).  Økonomiplanen for de kommende årene er veldig svak. I år er budsjettet lagt opp til å gå med 8.2 millioner i underskudd, og i 2016 med nærmere 1.4 millioner. Reisch pekte samtidig på en nedgang i elevtallet, samlet vil tallet reduseres med 40-50 elever til og med 2020. Dette er også en medvirkende økonomisk faktor da deler av kommunens inntekt kommer av hvor mange barn det er i grunnskolealder.

I år har begge skolene fått innsparingskrav på en halv million, men ikke nok med det. En enda større inntektssvikt enn først forutsett gjør at alle enheter i kommunen har fått ekstra innsparingskrav på 1%. Det utgjør 200.000 på Rindal skole og 55.000 på Øvre Rindal skole - oppå det opprinnelige kravet. I 2016 skal så begge skoler spare 1 million hver. Rektor ved Rindal skole har uttalt at dette er umulig.

Reisch understreker likevel at læringsmiljøet er hovedprioritet og ser fordeler og ulemper med både store og små skoler.

Her kan du lese sakens utredning i sin helhet.

Skolefaglig ansvarlig Gro Magnhild Brønstad åpnet så for innspill fra salen. Hun oppfordret alle til å si sin mening muntlig, men ikke minst også å sende skriftlige høringsuttalelser.

 

Ordet fritt

Under følger en gjengivelse av innspill fra salen og eventuelle svar fra de fremmøtte fra kommunens administrasjon samt Arild Haugen og Kirsti Barbo Landsem fra Sp.

Brønstad, Reisch, Nordlund, Haugen og Landsem_690x422.jpg

F.v. skolefaglig ansvarlig Gro M. Brønstad, rådmann Birgit Reisch, økonomisjef Bjarne Nordund, til høyre Sp-representanter Arild Haugen og Kirsti Barbo Landsem.

 

- Vi har innsett at vi får én skole – så nå må vi sikre en god prosess. Sammenslåing er bedre enn nedleggelse, så nå må vi prøve å videreføre det gode miljøet på Øvre Rindal skole og sikre at de ansatte blir ivaretatt.

Reisch: - Vi skal ta det beste fra begge skolene, det har vi sagt hele tiden. Vi har troen på en god prosess.

- Jeg synes det er vanskelig når vi får presentert både kommunens dårlige økonomi og barnas beste – blir vi presentert vikarierende motiv?

- Er det stor andel av budsjettet som brukes på skole, sammenlignet med andre kommuner? Mener å ha innsikt i at Rindal ikke bruker mye penger på skole.

Nordlund: - Jeg har ikke eksakte tall, men de siste 10-15 årene har Rindal brukt noe mindre enn sammenlignbare kommuner fordi skolestrukturen ble endret i 96-97. Da hadde man få skoler i Rindal sammenlignet med andre kommuner. De siste fem årene har det jevnet seg ut og Rindal nærmer seg lik bruk av penger på skole som det sammenlignbare kommuner gjør og ligger relativt likt også på landsbasis. Hvis sammenslåingen blir gjennomført vil det brukes enda mindre på skole. Rindal har tidligere hatt en bra andel barn i skolen i forhold til innbyggertall, men nå har det gått feil vei lenge og vi ser en drastisk nedgang i forhold til landsgjennomsnittet. Slik mister vi inntekt i statssystemet. Rindal kommune bruker langt over det som er gjennomsnittlig på pleie- og omsorgstjenester, dette på grunn av befolkningssammensetningen.

-  Det blir vinklet feil når de eldre får skylda.

- Rektor på Rindal skole får ikke til å spare en million – er rektor på Øvre Rindal skole spurt om det samme?

Brønstad: - Ja, rektor ved Øvre Rindal skole mener det er mulig å spare en million - og til og med noen hundretusener ekstra.

- Dette er vesentlige tall, hvorfor blir de ikke lagt fram i utredningen? Hvordan har det seg at den ene skolen kan spare uten problemer, og ikke den andre?

Nordlund: - Noe av forklaringen ligger i at det vil kuttes to lærerstillinger på Øvre Rindal skole.

Reisch: - Det er forskjell på kostnader per elev på de ulike skolene.

- Alle politikere ønsker å bygge ut i sentrum og har lett for å gape over for mye. Da går det ut over oss i Øverbygda. Det blir feil ovenfor innbyggerne her og vi føler at vi ikke har noe parti å stemme på lenger.

Landsem: Det er en del inntektssvikt og andre ting som man ikke rår over som gjør at økonomien er dårlig. Dette er harde fakta. Men hvordan skal vi få til dette? Har vi en annen måte å løse det på, ønskes forslag velkommen. Etterpåklokskap er vel og bra, men blikket må vendes fremover for langsiktige løsninger.

- Man kan kalle det sammenslåing, men i realiteten er det snakk om en nedleggelse av Øvre Rindal skole. Skolen har bedre resultat på elevundersøkelser, spesielt når det gjelder trivsel og læringsmiljø, noe det er vanskelig å ta med seg i en sammenslåing. Nedleggelsen vil føre til at det blir færre unger her i Øverbygda og i Rindal generelt. Når skolen blir nedlagt følger sannsynligvis barnehagen etter.

Landsem: Det er det motsatte av det Sp vil. Barnehagen skal heller styrkes, for der kan flere avdelinger utnyttes. Det kan la seg gjøres med skolefritidsordning også. Barnehagen i sentrum står snarere i fare, for hvis skolen trenger mer plass vil barnehagebygget tas i bruk. Foreløpig ser det riktignok ikke ut som det er behov for utvidelse.

- Det skulle vi gjerne hatt programfestet! Er det sett på muligheten for å ha et visst antall trinn på Øvre Rindal skole og et visst antall trinn på Rindal?

Brønstad: - Alternativet ble utredet og behandlet på foreldremøte i november. Arealene på Øvre Rindal skole ble sett på og vurdert til at rommene ikke har kapasitet til alle elevene.

- Det føles urettferdig for oss i Øverbygda fordi det er brukt for mye penger på sentrum. Fotballhallen sto ikke på noe langsiktig budsjett, kulturstien er lite brukt og leilighetene på Øvre Dalen er dårlig planlagte og lite salgbare. Det er rart at det skal legges ned grendaskole når Sp har flertall, da det siteres fra programmet: «Vi vil verne om nærskolen og ønske en desentralisert skolestruktur».  

Haugen: - Sp er ikke for å legge ned skolene, men vi har et ansvar for å prøve å berge økonomien. Det er for få unger i Rindal, slik er utviklingen bare.

- Er det sett på hvordan man kan få yngre folk til kommunen? Flere eldre er en realitet på landsbasis og burde ikke komme som en overraskelse.

Reisch: - Det er ikke sett på konkrete tiltak for å øke attraktivitet og tilflytting, men arbeidsplasser er naturligvis en avgjørende faktor.

Nordlund: - Vi i kommunen har stadig økonomiske dilemma, hvor mye skal det brukes for eksempel på kultursti – noe som kan virke attraktivt for innbyggerne? Balansen mellom økonomiske valg og hvor grensene går vurderes og behandles hver dag. Rindal får ikke igjen mer for investeringene, og i etterkant ser man at man nok burde brukt mer på drift. Men Rindal har ikke vært mer investeringskåt enn andre: vi har ikke investert mer enn gjennomsnittet i norsk kommunesektor. Lån per innbygger er omtrent på landsgjennomsnittet.

- Nå kommer det krav om ytterligere innstrammingsprosenter oppå de eksisterende nedskjæringene. Er det ikke mulig å sette enkelte ting på hold, som sentrumsplan og kultursti? Det er vanskelig å forstå at enkelte valg forsvares. Det er dyre «gaver» å få når man mottar tilskudd til for eksempel Rindalshallen, fordi man må spytte i mye selv.

Reisch: - Vi får tilskudd til prosjekter som utvikling av uteområder og kultursti, men tilskuddene krever at man betaler en egenandel. Hvis egenandelen ikke betales mottar man heller ikke tilskuddet. Et dilemma. Det er vanskelig å si nei til disse tilskuddene.

Nordlund: - Prosjektene kan både utsettes og stoppes, men hva er konsekvensene? Tallenes tale viser 1 million på kultursti og 1 million på utvikling av uteområde i sentrum. Dette fra investeringsbudsjettet. Utslaget av prosjektene på drifta inneværende år er ca. 120.000 kroner. Hvis vi stopper begge prosjektene er det bare 70-80.000 som kan spares i 2015, noe som vil gi lite utslag på dagens utfordringer. Vi investerer for 30 millioner hvert år, så dette er små tall i det store bildet. Det er viktig å skille mellom investeringer og drift.

- Men signaleffekten vil være desto større.

- Hva er tallene for innsparing ved sammenslåing?

Nordlund: - Anslått innsparing ved sammenslåing er 3-3.5 millioner i året – dette er noe frem i tid.

Brønstad: - Salen er naturligvis opptatt av økonomi, men vi må også huske å tenke skole.

- Hvilken skole vi vil ha? Voksentettheten er avgjørende på Øvre Rindal skole. Hva vil skje med de ansatte? Politikerne må få høre hva som er viktig for foreldrene.
 

Brønstad: - Oppsigelser er ikke aktuelle. Det blir lavere lærertetthet ved en sammenslåing, men folk blir ikke sagt opp i kommunen.

- Er det sett på eventuell oppussing av Rindal skole?

Brønstad: - Rektorene har sett på antall elever i de ulike klassene, og med nåværende elevtall er det plass på Rindal skole uten å gjøre noen ombygging. Alle klasser får eget rom. Garderobene blir trangere, men det er plass. Det blir også trangt til personalet, derfor kan det blir aktuelt å kjøpe eller leie brakker for å avlaste.

- Det blir feil å si at det er for lite unger på Øvre Rindal skole. Det kreves et elevtall på 30 før man ifølge Kunnskapsdepartementet er definert som sårbart miljø. Det er anslått at Øvre Rindal skole vil ha et elevtall over 30 i årene fremover.

Landsem: - Er det ingen som ser noe positivt ved sammenslåingen? Det hadde vært fint med noen som ser fordeler.

- Brukerområdet ute – er det nok å ta seg til for de minste?

Brønstad: - Rindal skole har fått nye lekeapparat. I tillegg er uteområdet dobbelt så stort som kravet. Det skal ikke være håpløst å leke seg.

- Vi må huske at vi nå ikke går hjem og forteller barna hvor fælt det kan bli, uansett utfall. Ingen er tjent med det.

Brønstad: - Det er jeg enig i. Uansett vedtak i saken er det viktig å reflektere over hvordan man legger det fram for barna.

- Jeg føler meg trygg på at det blir en bra skole uansett. Men husk å bruke skolefritidsordningen om det er ønskelig at den beholdes.

- Kommunen må ta ansvar og ordne skikkelig skyss så man unngår lange omveier og ventetid for barna.

Brønstad: - Fylkeskommunen avgjør skoleskyss, og busselskapene i samarbeid med kommunen setter opp rutene. Vi prøver det vi kan å komme med forslag til gode løsninger, men ingen lovnader kan gis. Noe blir tatt til etterretning – men ikke alt.

- Blir de ansatte ivaretatt?

Reisch: - Ingen blir oppsagt, alle har fast jobb i kommunen. Det kan riktignok hende det blir annet tjenestested.

- Jeg er tilflytter og vi så på skolens plassering før vi flyttet til Rindal. Tap av skolen er et tap for Øverbygda.

Landsem: - Ja, skolen er viktig for Øverbygda, men brukes den egentlig av andre enn de som har barn i skolen?

- Besteforeldre på aksjonsdager, juleavslutning og arrangement i regi av sanitetsforeningen er bare noe av det skolen brukes til av de som ikke har barn i skolen. Det er stor oppslutning på avslutninger, dugnader og det er viktig å kunne føle seg som en del av noe større. Skolen er en del av å føle tilknytning til bygda si. Det er vanskelig å dra med seg ned til Rindal.

Brønstad: - Gymsalen brukes så å si hver kveld. Bygget vil kunne brukes fortsatt.

- Nedleggelse av skolen vil være et stort tap for barnehagen, hvor barna leker med de eldre skolebarna og blir kjent med skolen når det er lett å komme og gå. Den trygge overgangen som er nå vil forsvinne.

 

 

Rådmannen oppfordrer til skriftlige tilbakemeldinger. Utredningen er ute på høring til fristen 8. juni 2015. Skolestrukturen avgjøres i kommunestyret 24. juni.