Onsdag
Onsdag Regn
Regn
Lett bris
Torsdag
Torsdag Skyet
11°
Skyet
Lett bris

Et svik mot grasbasert husdyrhold

Innerdalen Foto Rose Bergslid.jpg
Innerdalen i Sunndal kommune (Foto: Rose Bergslid).
 

Det er lett å få inntrykk av at drøvtyggeren er landbrukets store klimaproblem, men det er all grunn til å problematisere dette. Vi mener dette er grovt urimelig mot bonden og drøvtyggerne som har vært avgjørende for at vi har kunnet livberge oss her i karrige nord. Og slik er det fortsatt – hvis vi skal leve av landet.

Møre og Romsdal er et grasfylke, og nesten alt jordbruksareal brukes til beiting og fôrproduksjon. Det går hardt utover motivasjonen når man stadig får høre at det man driver med er skadelig for klimaet, og vi møter mange frustrerte bønder. «Jeg er 17. generasjon som driver med melk- og kjøttproduksjon på denne gården. Vitner ikke det om en bærekraftig produksjon»? «Jeg gleder meg ikke til lamminga i vår». «Hadde jeg ikke hatt så mye gjeld hadde jeg slutta». «Hvorfor sitter jeg med et inntrykk av at sau og lam som går på fjellet halve året er skyld i klimakrisen?» Det røyner på.

Hvorfor er det blitt slik? For å beskrive virkeligheten brukes det ofte beregningsmodeller for å forenkle kompliserte sammenhenger. Problemet er at naturen er mangfoldig, og at svakheter og mangler ved slike beregninger fort bli oversett og glemt. Noen faktorer lar seg lett måle, mens andre er krevende eller umulig å tallfeste. Modeller må ses i sammenheng med virkeligheten den skal beskrive, og stemmer ikke kartet med terrenget er det ikke terrenget som er feil. Det å skulle forstå naturens komplekse sammenhenger ved kun å analysere enkeltdeler er i bunn og grunn et håpløst prosjekt. Den er for avansert til det.

Metan har stor plass i klimamodellen, og derfor vil intensivt og kraftfôrbasert husdyrhold med lite utlipp av metan premieres. Dette gjør kylling og oppdrettslaks til klimavinnere. I 2019 hadde vi rekordstor økning i forbruket av kylling på 10 prosent, samtidig sank forbruket av sau og lam med 11 prosent. Nordmenn spiser fire ganger så mye kyllingkjøtt som kjøtt fra sau og lam. Fordi det trengs om lag 150 sauebønder for å produsere like mye kjøtt som en kyllingprodusent, er dette en permittering av norske bønder, grasareal og beiteressurser. Krattfesten er godt i gang på verdifull dyrkamark over hele landet.

At sau og lam som er i utmarka halve året, er en av landbrukets største klimasyndere er helt uforståelig. Like uforståelig er det at innendørs og intensiv oppfôring av okser med store kraftfôrmengder gir større klimagevinst enn beitedrift. Man kan også undre seg over at bruk av importert soya i kraftfôrblandingene slår positivt ut, sammenlignet med bruk av norsk korn. Bønder flest ønsker å bidra med gode klimatiltak, men her skurrer det i bondevettet.

Fokuset må endres. Vi må tenke kretsløp i alt vi gjør. Hvordan skal vi best utnytte vårt felles ressursgrunnlag? I den virkelige verden er det - uavhengig av produksjon - den gode ressursutnytteren som er klimavinner. I en spørreundersøkelse blant medlemmer i Møre og Romsdal Bondelag svarte hele 96 prosent at tilskudd til bedre lagring og bruk av husdyrgjødsel bør prioriteres som klimatiltak i årets jordbruksoppgjør. Vi må spre rett mengde gjødsel, på rett sted til rett tid. Her har vi et helt konkret, forståelig og gjennomførbart tiltak som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra jordbruket.


Arnar Lyche, organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag
Rose Bergslid, rådgiver i Møre og Romsdal Bondelag