Einar olav og gjermund larsen_1024x681

Et storslagent punktum

Vårsøghelga er plutselig over og de siste tonene ebber ut i Storstua. Et verdig punktum et satt med en fengende flott konsert av TrondheimSolistene i samspill med søsknene Gjermund og Einar Olav Larsen. Og trekkspillprofesoren Jon Faukstad. Fullsatt Storstue vitner om at Vårsøghelga nok en gang traff blink.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Det har vært ei spennende helg. Mye lokal kultur har blitt oss til del. Høy kvalitet hele vegen. Og stor publikumsoppslutning hele vegen. Folket har virkelig møtt opp på alle arrangementene.. Strømmet til mange gode kulturopplevelser av forskjellig sort. Det har vært variert. Noe for alle. Styret i Vårsøghelga har, sammen med daglig leder Gerd Ingrid Kvendset, truffet sitt publikum godt og skal ha ære og ros for et kjempegodt gjennomført storarrangement! Takk for alle opplevelser denne regnfulle pinsehelga!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


TrondheimSolistene er internasjonalt kjente. Et kammerorkester som har vunnet priser og ære både i inn- og utland. Nominert både til Grammypriser og Spellemannspriser. Et kvalitetsorkester som man er stolt av i trønderhovedstaden. Samtidig er det litt "vårt". Ved daglig leder Steinar Larsen og bror hans, Anders Larsen som konsertmester. På avslutningskonserten hadde TrondheimSolistene fått med seg enda flere Larsener: Steinar og Anders sine søskenbarn Gjermund og Einar Olav Larsen. Som heller ikke står tilbake når det gjelder internasjonal og nasjonal heder og ære. Ikke rart at surnadalinger går mann av huse for å oppleve denne storslagne konserten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


TrondheimSolistene. Kvalitet. Dyktige musikere. Ja, jeg visste jo det. Men var musikken i min gate? Njææ.. tror ikke det... Jeg er no bare en enkel rindaling, har jeg tenkt. Men så sitter jeg her og nikoser meg. I lag med en fullsatt storsal i Kulturhuset i Surnadal. Måper av beundring over dyktighet og lekenhet. Måten de går rett inn i hjertet mitt på. Utrolig til samspill. Lagspill. Her snakker man virkelig om det å gjøre hverandre gode! Underbygge. Støtte hverandre. Og de gjør det med en kvalitet som bare er å ta av seg hatten for. Jeg er full av beundring! Jeg lar meg fascinere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Fra Gjermund Larsens diplomsuite får vi høre stykket "Fra Abelvær". Jeg senker skuldrene etter ei lang helg med mange kultututtrykk.  Nyter bare tilstedeværelsen i dette musikklandskapet som skapes gjennom lekende lette fele- og strengeinstrumenter. Hører måsinj, bølgan, båran... Den gode stemningen ved sjø og hav. Jeg drømmer meg bort. Jeg tror jeg må til Abelvær i sommer... Slik fortsetter konserten. Variert. Fengende. Flott. Anmasende og kjåkete innimellom. Var og stemningsfull i neste øyeblikk.

En "Finnland-sekvens" er også et av høydepunktene. Her handler det om det mystiske nordiske midsommernattslyset. TrondheimSolistene greier å formidle både i ord og toner den mytiske stemningen. Jeg kjenner den melankolske gråten. Leiken, inspirasjonen. Den virvlende dansen.. Sommernatta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


I tillegg til de dyktige solistene fra Verdal får vi også selskap av Jon Faukstad, professor i trekkspill fra Norges Musikkhøyskole. Sammen med Henning Sommerro fortalte han lunt om nummeret han skulle spille. En hyllest og heder til gamle folkemusikkstjerner som Jularbo, Walter, Eriksen med flere.

Jon Faukstad intriduserte et av stykkene som han skulle spille av Andrew Walter med å fortelle om bakgrunnen for navnet på stykket: "Trollheimen" Her var det tilfeldighetene som fikk råde ved navnevalg. Et norgeskart som var brettet ut. En blyant. Blindbukk. Blyanten pekte på Trollheimen og navnet på stykket var klart: "Trollheimen". Alle tilfeldigheter til tross - stykket hadde mange kvaliteter av Trollheimen over seg. Vakker. Mektig og stor. Trollheimen i alle sine sjatteringer. Glede og leik. Brått skiftende. Storslått. Overraskende. Tror til og med at det bor troll i dette stykket. LItt skumle troll. Lekende troll.

Dette var en folkelig avslutning på Vårsøghelga. En gnistrende, vakker avslutningskonsert. Mine bange anelser og forutinntatthet til tross..