gaupemat

Et rådyrs brå død 2. mars 2008

Ute i naturen er det mange dyr som skal skaffe seg mat, ikke minst gjennom en lang vinter. Mens andre dyr lider den skjebne å bli et kjøttmåltid. Det siste gjelder rådyret som 2. mars i otta møtte sin banemann - mest trolig ei gaupe - ved gardsvegen like øst for Rindalsholt. Det kunne redaktør Gunnar bureid fortelle om 3. mars 2008.

Åstedet (til høyre), et lite plåta på utsida av skogsvegen mot Litjdalen, like ved Rindalsholt. De som forstår seg på slikt, leser kanskje bildet som typisk for gaupas drapsmetode: smyge seg inn på byttet, springe på og sette tennene i strupen på rådyret slik at det nærmest blir paralysert; ingen kamp, bare et konsentrert spor i snøen der det varme blodet har rent ned.
Den mørke flekken vi skimter nede ved gardsvegen, er rådyrkadaveret. Rådyret ble slept ned skråninge dit; se spor på skrå ut av høyre bildekant.

Rovdyrspor (gaupe?- til venstre) ved siden av en liten mobiltelefon. Det var 5 kuldegrader søndag morgen, men regn utover dagen så sporene ble utydelige. Bildene er tatt i firetida på ettermiddagen. Sporene ligger et par meter fra blodpølen.
Det skal føyes til at tidligere i vinter ble ei gaupe observert på et rådyrkadaver bare noen få hundre meter herfra, øst i Seljebrekka, altså ikke langt fra Fagerbakken og T-Komponent. Den gaupa gikk seg også en tur midt i veien forbi huset til Åshild og Stig på Øvre Løsetmoan!

Da en bil kom kjørende hitover søndag ettermiddag, satt det en kongeørn og åt,  mens en havørn og noen dusin kråker ved siden av ventet på tur (nedenfor). Gaupa eter vel helst varmt, ferskt kjøtt og hadde derfor dratt sin kos etter kort tid?

Tekst/foto: Gunnar Bureid

Nedenfor ser du meir gaupespor og fra matfatet:

 

Glennhaugen
Alle foto: Gunnar Bureid.
gaupemat