Søndag
Søndag Regn
Regn
Laber bris
Mandag
Mandag Lett sludd
Lett sludd
Lett bris
Stein Ingebrigt Georg 1 - Kopi_1024x894

Nyfjøset fikk vegger i dag

Det satses klimavennlig på Utistua Landsem

I dag ble de lafta veggelementene fra Solem Sag satt på plass og nyfjøset på Utistua Landsem i Rindal kom et skritt nærmere innflytting. Det vil bli på mellom 800 og 900 kvadratmeter, skal romme 52 mjølkekyr pluss ungdyr. Det er Jon Landsem som bygger det nye klimavennlige fjøset. Han tok over Utistua Landsem 1. januar 2011. Her ser vi Stein Olsvik (Rindals-Tre), kårkall Ingebrigt Landsem og Georg Solem (Solem Sag) i nyfjøset i dag.

Miljøsertifisering
Jon Landsem arbeider i dag for Rambøll i Oslo og har planer om å komme heim til Rindal og Utistua Landsem. - Det vil skjer om en 3-4 år, sier kårkall Ingebrigt Landsem til Trollheimsporten. Han ble kårkall ved nyttår og skal drive garden og nyfjøset de første årene.

Jon Landsem driver med miljøsertifisering og ønsker å ta med seg denne erfaringa og kanskje skape sin egen arbeidsplass i tillegg til gardsdrifta på Utistua Landsem når han kommer heim.

Nordmørsfurua
- Skal man satse er dette vegen å gå, meiner Ingebrigt Landsem og får enighet og nikk fra Stein Olsvik i Rindals-Tre og Georg Solem i Solem Sag. Begge er engasjert i dette pilotprosjektet, der mange lokale aktører er med - sjå nedenfor.

- Det fine er at vi kan tilby dette til mange, ikke bare fjøs, men haller og redskapshus, for eksempel. Dette har vært byggemåten i tusener av år. Hovedelementet er tre - nordmørsfurua, sier Georg Solem.

Ingebrigt Landsem regner med å ha ungdyra på plass i nyfjøset i desember. Det blir litt av en julegave.

I dag kom altså veggelementene fra Solem Sag på plass, noe du kan se i videosnuttene under. Ellers lar vi Jon Landsem sjøl fortelle om prosjektet her - ellers finner du bilder fra dagen i dag rundt her og altså to videosnutter nederst, der du ser hvordan elementene ble satt på plass i dag: 

Et mer klimavennlig fjøs
I 2008 ble det av Jon og Ingebrigt Landsem tatt en avgjørelse om å bygge ett nytt fjøs på gården. Ved en tilfeldighet, fra Jons sivilingeniørstudie på UMB, ble det opprettet en kontakt mellom Innovasjon Norges representant Ola Øyen og Jon Landsem. Det ble videre etter samtaler, utviklet et forlag der det skulle være hovedfokus på innovasjoner og klima. Det endelige prosjektet fikk fokus på bruk av lokale og regionale aktører, kortreiste og klimavennlige materialer med hovedfokus på tre, dyrevelferd, innovative løsninger, modulbaserte prefabrikkerte elementer og rask byggetid. Dagens tilgjengelige teknologi vil også utnyttes for å lette bondens arbeidshverdag.

Det er viktig å presisere at beskrevne løsninger og valg som dette prosjektet baseres på, er et gunstig utgangspunkt for fjøset på Landsem. Det er i dag bygd mange gode fjøs i vårt distrikt som bøndene er godt fornøyd med og løsninger som her er beskrevet er ikke nødvendigvis det som ville vært riktig med så forskjellige utgangspunkt som hver bonde har å forholde seg til.

Innovasjon
Trebasert innovasjonsprogram skal fremme nyskapning innen bruk av tre, både alene og i kombinasjon med andre materialer. Dette står på deres hjemmeside som er en del av Innovasjon Norges formål. I samarbeidet mellom Jon Landsem og Innovasjon Norge har prosjektet klart å få dette inn i flere bygningsdeler. De innovative tiltakene i dette prosjektet omfatter først og fremst kombinasjonsløsninger mellom bæresystemer og i tak, da hovedsakelig for tre, men også i andre konstruksjoner og elementer.

Lokale aktører
Dette prosjektet har kontrahert aktører etter hvilken pris de gir på tilbud, men også på grunnlag av at de kommer fra distriktet. Innovasjon Norge har som overordnet mål at slike prosjekt bidrar til lokal sysselsetting som skaffer arbeidsplasser og reduserer arbeidsledighet i distriktene. Lokale entreprenører kan få økt kompetanse ved å tilegne seg nye byggemåter og detaljer som dette fjøset gir gjennom hele prosjektet. Kortreiste og klimavennlige materialer.

Fra prosjektets oppstart har det vært et mål om å bruke så mye kortreiste materialer som mulig. Det har prosjektet klart for de to hovedmaterialtypene tre og betong. Det vil i tillegg bli gjort klimavennlige tiltak som å legge miljømembran fra Oppdal på taket og torv som taktekking. Det er lagt spesielt vekt på bruk av tre som hovedmateriale. Alle konstruksjonsløsninger og fasader er av tre. Det blir brukt laft i veggelementer og heltre i søyler.

Takkonstruksjonen er i sin helhet av tre. Takstoler er buntet sammen for å passe de bærende heltresøylene. Undertaket er skrudd sammen av 2”x 5” plank til en massiv takplate som igjen virker bærende for torvtekkingen og som en vindavstivning av hele konstruksjonen. Ved å bruke tre i så mange ledd i bygget vil CO2‐utslippet bli kraftig redusert sammenlignet med bruk av alternative materialer. Med tanke på at det vil bli brukt ca 250 m3 med tre, vil dette medføre en stor reduksjon av CO2‐utslipp. Det er i dag stor fokus på klimagassutslipp og da spesielt fra den norske bygningsmassen. Når det er snakk om den norske bygningsmassen blir ofte landbruksbygg glemt. Derfor vil vi via dette prosjektet sette litt mer fokus på at landbruksbygg også kan være miljøvennlige bygg på lik linje med andre industribygg som kontorbygg, skoler etc. Prosjektet bak «Fjøset på Landsem” fokuserer på bruk av klimavennlig materialer. Prosjektet ser også at ved fokus på kortreiste materialer oppnås en reduksjon av all klimagass som produseres i form av transport. Norge har ved inngåelse av en global klimaavtale og regjeringens klimaforlik, bundet seg til å redusere sine klimagassutslipp med 30 % fram til 2020 i forhold til tallene fra 1990. Da må alle næringene bidra. Ved å prosjektere klimavennlige landbruksbygg vil forhåpentligvis dette gi inspirasjon til flere bønder og ikke minst for organisasjoner som kan bidra med støtteordninger for at klimavennlige landbruksbygg får sentral rolle i fremtiden.

Modulbaserte prefabrikkerte elementer
Det blir brukt modulbaserte elementer for både betong og tre. Massive treelementer av laft blir brukt i vegger, mens ringmurselementer av betong og isolasjon blir brukt mellom søylepunktene. Søylefundamentene er også prefabrikkerte. Dette stiller høyere krav til grunnarbeider, men totalt sett for hele grunnarbeidet og betongarbeidet vil dette være tidsbesparende sammenlignet med plasstøpt og tradisjonelt betongarbeid.

Fremdrift og rask byggetid
Dette prosjektet fokuserer på at de økonomiske besparelsene skal oppnås som følge av effektivitet og kvalitet. Ved å engasjere dyktige fagfolk, velge gode løsninger av prefabrikkerte bygningselementer, logistikk (gode samtaler/samhandling) mellom fagfelt for at fremdriften skal ivaretas og bli så effektiv som mulig, vil gi de største besparelsene. Egeninnsatsen på dette prosjektet er forarbeid, planlegging og bidrag på byggemøter. En god og effektiv fremdrift har prosjektet til nå klart å ivareta, takket være de aktørene som jobber på byggeplassen.

Aktører som per i dag er engasjert i prosjektet:
Ingebrigt Landsem, Jon Landsem, Innovasjon Norge, Silvinova AS, Miljøvisjon DA, Landbruksrådgivingen i Møre og Romsdal og Sør‐Trøndelag, Jordet Grustak AS, VIBO Prosjektutvikling AS, VIBO Entreprenør AS, Støren Betong AS, Åsmund Vangstad AS,Rindals‐Tre AS, Solem Sag AS, KVATRO takstol & element, EL‐CO ASSurnadal varme og sanitær AS.

Logistikk, helse og dyrevelferd
Det er to ting som alltid må stå i fokus; dyrenes òg bondens helse! Ved å se hvordan arbeidsdagen skal kunne effektiviseres og samtidig gjøre et like grundig arbeid, ble kutrafikk, robotareal, båsinndeling for ungdyr og fôrsentral plassert slik at et mest effektivt arbeid kan utføres til enhver tid. Ved å variere mellom automatiserte maskiner og manuelle maskiner samt arbeidsmetoder, ivaretar bonden helsen og arbeidshverdagen blir mer inspirerende. Dyrevelferd er viktig både for produksjon og trivsel, men selvsagt også for at minst mulig av sykdom og plager skal ramme hvert enkelt dyr. Ved bruk av tre i nesten alle konstruksjoner over grunnen, da spesielt massivtre, vil inneklima og dyrevelferden bli bedre ved at treet har de pusteegenskapene det har. De yngste kalvene vil også få en egen avdeling, der takhøyden er lavere og ingen ventilasjon som gir trekk og kulderas. Dette er løsninger dette prosjektet har prioritert for at ungdyr skal unngå sykdommer og for at dyrevelferden skal bli ivaretatt på best mulig måte.

Jon Landsem, 18.09.2011

Et veggelement løftes på plass.
Her tilpasses elementet til resten av fjøsveggen.
Tips en venn Skriv ut